KI (Kunstig intelligens)

Språkmodeller

Vi mennesker oppfatter andre mennesker som intelligente, hvis de har masse faktakunnskaper.

Språkmodeller som GPT har masse kunnskaper og framstår for oss mennesker som om de er intelligente.

I virkeligheten er språkmodellene bare et statistikkprogram som beregner sannsynligheten for at et ord følger et annet.
Modellene har ingen forståelse for hva de selv sier.

Språkmodellene er laget for å skrive gode setninger, ikke for å undersøke virkeligheten.

Hallusinering. Felles for alle språkmodellene er at det er innebygd at de kan «hallusinere»; dvs. dikte opp usannheter, dvs. «lyve» når det gjelder tekst eller bilder.

KI-skandalen i Tromsø er et eksempel på det:

Det er fordi modellene ikke har noen underliggende forståelse av verden.
Derfor er kvalitetssikring av resultatene viktig.

Fordommer. Datamaskinen gir det svaret som den har sett flest ganger før; – den har «fordommer».

Politisk vinkling.
Svar på politisk ladede spørsmål kan gi ulike svar, avhengig av hvilket system en spør.
– Betaler de rike for mye skatt?
– Bør abort være ulovlig?
– Har den seksuelle frigjøringen gått for langt?
– Er skatt tyveri?
Mennesker er ganske konsistente i sine oppfatninger. F.eks. hvis man er for åpne grenser, er man sannsynligvis også mot grensekontroll.
Språkmodeller kan godt være mot det ene, og samtidig mot det andre.

I Kina sikres det at språkmodellene er sosialistiske.
I europeisk sammenheng handler det om at de gjenspeiler demokratiske verdier og ikke er sexistiske, rasistiske, el.

Språkmodeller vil aldri bli fri for fordommer.
Det kommer av at de er språkmodeller, og ikke noe annet. (De forstår ikke selv hva de sier.)

Moral. Språkmodellene gir gjerne moralske råd.
– Men de har ikke selv et klart moralsk standpunkt. De kan gi motstridende råd om samme spørsmål, avhengig av hvordan man spør.

Selvforsterknings-effekt.
Språkmodellene brukes til å lagre nye tekster i Internettets store arkiv.
Disse tekstene brukes igjen som datagrunnlag. Det blir en slags sirkulasjon av data.

Ekkokammer er et problem med persontilpassede tjenester.

Et av hovedproblemene er at det er umulig å vite hva som ligger i algoritmene og modellene på den andre siden av samtalen.
– KIen kan gi et fasit-svar, men uten begrunnelse.
I noen tilfeller (slik som spilleroboter) er svaret tilnærmet hundre prosent korrekt.
Når det gjelder språkmodeller, må svaret kvalitetssikres.
For begge gir KI ingen begrunnelse; begrunnelsen og forklaringen må en finne ut selv.

 

 

Historikk

1830. Spinning Jenny førte til stor effektivisering tekstilindustrien.

1947. Turing oppfant den første sjakkmaskinen.

1950-tallet. Turing-testen.

1955. Begrepet KI ble etablert av John McCarthy (1927–2011) på konferansen «Summer Research Project on Artificial Intelligence» ved Dartmouth College i USA.

1956. Maniac spilte sjakk mot en nybegynner.
Det ble første gang et menneske tapte mot en datamaskin.

1960-tallet. Eliza illuderte svar som en psykoterapeut ville gitt en pasient.

1970-tallet. Ekspertsystemer.

1988. «Deep Thought» slo for første gang en stormester i sjakk, og det var ingen ringere enn dansken Bent Larsen.

1997. «Deep Blue» slo verdensmesteren i sjakk.

2000-tallet. Selvkjørende biler.

2015. KI-systemer har samme antall noder som menneskehjernen (100 milliarder). Men ikke av samme kvalitet.

2017. Alpha Zero hadde ingen startkunnskap utover å kunne sjakkreglene. Den spilte mot seg selv, mange ganger, og lærte gradvis.
– Noen trekk var helt nye.
– Det var det første sjakkprogrammet som lærte; dvs. at det blir bare bedre og bedre helt av seg selv.

2019 og 2020. Prøvedrift på selvkjørende busser mellom Kontraskjæret og Vippetangen i Oslo. Bussene var elektriske med sitteplass til elleve passasjerer.

20.11.2022. KI ble tilgjengelig for alle.

2023. En robot-gravemaskin bygde en seks meter høy steinmur.
Maskinen 3D-skannet og målte hver stein (størrelse og form).
Deretter regnet den ut hvordan hver stein passet sammen med resten av muren.
Den måtte løse et puslespill.
– Dette kan være nyttig i utilgjengelige lokasjoner.
– Det benyttes lokale ressurser.
– Transportbehovet blir redusert.
– Miljøvennlig.

2024. Nobelprisen i fysikk gikk til KI.
Amerikanske John Hopfield fra Princeton og britiske Geoffrey Hinton fra universitetet i Toronto, gjorde grunnleggende oppdagelser innen maskinlæring og kunstige nevrale nettverk.

2024. Nobelprisen i kjemi gikk til KI og tildelt forskerne David Baker, John Jumper og Demis Hassabis.
Jumper og Hassabis bidro til utviklingen av programmet AlphaFold, som kan forutsi proteinstruktur basert på aminosyresekvens.
Baker utviklet et verktøy som kan designe nye proteiner.

 

 

Dagens KI

Talegjenkjenning.
– Programmet NB-Whisper kan transkribere norsk tale til tekst like godt som et menneske. Først blir lyd omdannet til en visuell informasjon. Deretter oversettes til tekst.
Den forstår norske dialekter godt.
De transkriberer ikke det man sier, men det man mener.
Dialekt, kjønn, bakgrunnsstøy og dårlig opptakskvalitet har lite å si for resultatet.
– Fremdeles er det problemer med overlappende tale, dvs. vanlige samtaler hvor flere personer snakker fritt sammen.
– Automatisk teksting vil ha stor betydning for mennesker med funksjonsnedsettelser.
🔗forskning.no – Nå tekster kunstig intelligens norsk tale nesten like godt som et menneske. 31.03.2024.

2024. Plateselskaper saksøkte KI for opphavsrettsbrudd. Modellene er trent på eksisterende musikk for å generere lignende verker.

26.08.2025. FNs general­forsamling vedtok å etablere et internasjonalt viten­skapelig organ for KI.

– Et inter­nasjonalt panel med eksperter fra hele verden skal gi uavhengige, vitenskaps­baserte vurderinger av hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet.

22.10.2025. New Nordics AI, et nordisk-baltisk senter for KI ble lansert.

28.10.2025. «Neo», verdens første humanoid-hjemmerobot, laget for vanlige forbrukere, ble lansert av det norske tek-selskapet 1X.

Neo er 1,67 cm høy, kledd i en «koselig» strikkegenser og har snille øyne.

– Det er en hushjelp-robot som kanskje kan frigjøre tid til andre oppgaver.

– Den er også smart og morsom.

– Og den kan fortelle vitser og historier.

– For å lære seg nye oppgaver må roboten fjernstyres rundt i hjemmet av en ansatt i 1X via VR-briller.

– Personligheten føles menneskelig. Fysikken er mer klossete.

2014. 1X Technologies ble etablert med hovedkontor i Moss.

2018. «EVE» var selskapets første robot. Den hadde hjul og hender som kan gripe, åpne dører, kjøre heis og flytte eller løfte ting.
EVE er for stor og tung til bruk i hjemmet.
EVE brukes av kunder innen luft, romfart og logistikk.
F.eks. som vekter i store bygg hvor den kjører rundt på egenhånd og ser om alt er som det skal. En operatør følger med. Hvis noe må løses, kan operatøren styre roboten via VR-hodesett. F.eks. hvis det går en døralarm kan operatøren tar over og f.eks. se om noen har puttet en sko i døra. Da kan EVE bøye seg ned, fjerne skoen og lukke døra. Eller at noen har glemt å lukke vinduer eller å skru av kaffetrakteren.

30.08.2024. «NEO Beta».

Motorene drar i tråder, inspirert av muskler, og gir dynamiske bevegelser.

Februar 2025. «NEO Gamma» var 167 cm høy, slankere, med strikkegenser og snille øyne.

Den kan gå, jogge og gå i trapper. Man kan be roboten om å gjøre ting.

2025. Papirverdien på 1X øker, samtidig skatteregningen øker;  – før selskapet har overskudd.

2025. 1X Technologies flyttet til California.

Vippepunktet var exit-skatten.

USA ruller ut den røde løperen med kapital, talent og regulatorisk fleksibilitet.
Norge møter innovative bedrifter med papirskatt og trusler om fremtidige exit­smeller.

2026. Amerikanske kunder får roboten først, selv om teknologien og gründeren er norsk.

Foreløpig er den mest for «early adopters», brukere som er komfortable med fjernstyring.

Brukeren har kontroll på når og hvor fjernstyringen skjer.

2027. Norske kunder kan få roboten.

Roboten passer best for 40-årige karrieremennesker som ikke gidder å vaske gulvene sine selv.

Modellene i robotikk er ikke så mye annerledes enn store språkmodeller.

I fremtiden vil NEO kunne rydde, vaske og ta klesvasken. Den vil også kunne underholde og være en å snakke med.

I fremtiden kan robotene bli nyttige for funksjonsnedsatte, handicappede og eldre, som sliter med husarbeid. Det kan gjøre det lettere for dem å bo hjemme.

I fremtiden blir det et enkelt regnestykke, satt opp mot sykepleier-lønn og sykehjemsplass.

Prisen er 200 tusen kr.

🔗1x.tech

2025. I valgkampen lovte AP 3 milliarder kr til KI.

2025. Tekstingen i NRK blir effektivisert med KI.

05.11.2025. KI-system for infertilitet hjelper ufrivillig barnløse.
– STAR (Sperm Tracking and Recovery) bildeteknologi, løser menns infertilitet, ved å finne brukbare sædceller.
– Spermotile analyserer spermier for assistert befruktning.
– KI kan bidra til å finne de best egnede sædcellene fra mannen og de beste embryoene fra kvinnen.

12.11.2025. Den KI-genererte countrylåten «Walk My Walk» toppet hitlistene i USA.    🔗qwant.com.

Fremtiden

Robotøkonomien vil skape en massiv velstandsøkning.
Robotene jobber døgnet rundt, uten streik, pauser eller sykefravær.
Mange jobber i økonomien automatiseres og overtas av maskiner eller roboter. Ikke bare fysiske, men også kognitive arbeidsoppgaver.

Den teknologiske utviklingen går mot overflod av varer og tjenester. Men overflod er ikke ensbetydende med maktspredning.

Hvem eier robotene, KI-modellene, programvaren, datasentrene og plattformene?

Teknogigantene styrer tilgangen til arbeid, produkter og informasjon. Mao: De konkurrerer ikke bare i markedene. De eier og kontrollerer plattformene, som markedene foregår på.

– F.eks. Sosiale medier styrer rekkevidden til nyheter og lenker med algoritmer.

– Skyleverandører lagrer enorme mengder informasjon.

– Maktkonsentrasjon.

– Monopolistisk adferd.

– Overvåkning.

Robotene vil ta over store deler av produksjonen og bli hjelpere i våre hjem.
De vil være utstyrt med kameraer, mikrofoner og sensorer, som overvåker alt rundt seg hele tiden.
Videre kan de fjernstyres av teknogigantene.

 

 

Filmer

🔗tv.nrk.no – Inga Strümke – KI på liv og død.
Kunstig intelligens brukes i alt fra krigføring i Ukraina og Midtøsten, til livberging i helsevesenet. Inga Strümke tar oss med inn i KI-ens verden.

🔗tv.nrk.no – Kunstig intelligens – hvordan blir livet nå?
Hverdagen din blir annerledes, men blir livet kjipere eller morsommere? Vi spør noen av de fremste ekspertene i Norge.

🔗tv.nrk.no – Verdens største idé.
Fra sjakkgeni til KI-pionér: Følg nobelprisvinner Demis Hassabis og hans team i jakta på en kunstig intelligens som kan forstå verden som et menneske.

🔗ted.com – AI: The good, the bad, the lazy. Inga Strümke | TEDxArendal.

🔗tv.nrk.no – DeepSeek ryster verden. Dagsrevyen 28.01.2025.

– DeepSeek er en språkmodell fra Kina som fungerer omtrent slik som ChatGPT.

– Billigere, sammenlignet med KI-modeller fra USA.

– Trenger mindre energi og datakraft enn andre språkmodeller.

– Basert på åpen kildekode.

– Folk kan bruke, endre og bygge videre på modellen uten å betale for det, eller be om tillatelse til å gjøre det.
F.eks. kan den trenes opp til å være ekspert på samisk eller det norske helsevesenet.

– Kineserne arbeider med å bli uavhengig av vestlig teknologi.

– DeepSeek ble grunnlagt i mai 2023.

– DeepSeek får mye kraft ut av svakere databrikker.

🔗nrk.no – Fikk ikke svar på søk på kinesisk leder.

🔗tv.nrk.no – Kunnskapskanalen. Kunstig Intelligens: Fantastisk eller farlig? - NTNU Kveld.
Hvordan kan kunstig intelligens komme til å påvirke menneskers liv og adferd?
Er kunstig intelligens et leketøy, et fantastisk verktøy for forskning eller en stor trussel i hendene på terrorister?
Kunstig intelligens er allerede en del av hverdagen vår i form av spamfilter på datamaskinene våre, Google translate, talegjenkjenning ‹Siri›, målrettet markedsføring på FB og mye mer.
De fleste ser dette som positive muligheter, men hva hvis intelligensen tar fra menneskene plassen som de klokeste på jorden?

🔗qwant.com – radio.nrk.no.

🔗qwant.com – tv.nrk.no.

Litteratur

«Maskiner som tenker». Inga Strümke. Kagge forlag, 2023.

Algoritmenes hemmelighet og veien til kunstig intelligens.

🔗issuu.com – Maskiner som tenker.

Lenker

Hva er ki?
🔗perplexity.ai  er en søkemotor som utnytter KI.

🔗grokipedia.com. «Grokipedia» er en KI-generert konkurrent til Wikipedia.

27.10.2025. xAI lanserte Grokipedia.

🔗melhusposten.no  Melhusposten er et KI-drevet nettsted som gjør offentlig tilgjengelig informasjon lettere å finne og forstå.

– Det er ikke en redaktørstyrt lokalavis i vanlig forstand.

– Nettstedet har ingen ansvarlig redaktør med formelt ansvar eller ingen fast ansatte journalister.

– Tekstene skrives, struktureres og publiseres automatisk, basert på åpne og offentlige kilder.

– Det brukes klarspråk når offentlige dokumenter, planer og vedtak presenteres.

– Det skal være lettere å følge med på: kommunale planer, strategier og budsjettdokumenter informasjon fra lag, foreninger og frivillighet praktiske endringer som berører hverdagen.

– Innholdet er ikke vanlig journalistikk.

– Det finnes ingen redaksjon som ringer kilder, verifiserer opplysninger eller gjør selvstendige, menneskelige vurderinger før publisering.

– Melhusposten kan være et verktøy for oversikt over offentlig informasjon.

– Utvalgte åpne kilder overvåkes (f.eks. offentlige dokumenter, møtepapirer og informasjon fra lag og foreninger).

– Det er ingen manuell, journalistisk faktasjekk.

– Fiktive KI-profiler presenteres: «Redaktøren», «Kari», «Jon» og «Anton» med fiktive bilder og beskrivelser.

– Innholdet kan inneholde feil, misforståelser og mangler. Alt bør kontrolleres mot originalkildene.

☞Duck.html  Nettleseren DuckDuckGo har innebygd KI.

 

 

Ordliste

AGI  –  Artificial General Intelligence. Generell kunstig intelligens, er superintelligent KI, som er like smart som, eller smartere enn mennesker.

Se også:  AGI  KGI  Nevrale nettverk 

AI  –  Artificial intelligence er den internasjonale betegnelsen på kunstig intelligens.

Se også:  AI  KI    IT-ordbok.html 

CatGPT  –  er et mulig fremtidig snakkerobot som kan snakke med katter, på kattens eget språk.

Se også:  CatGPT 

ChatGPT  –  er maskinlæring levert av OpenAI, basert på GPT.

Den er spesialisert som chatte-robot.

Det er en venstrevridd kopi av gammelmedia og fake-media.

Den utelater gjerne viktige fakta og rett og slett lyver.

DeepAI er smartere enn ChatGPT, men begge lyver.

Det morsomme er at man får KI til å vedgå at det lyver ved å henvise til fakta og ekte kilder.
Det klarer man aldri med gammelmedia og resten av venstresiden.

Se også:  ChatGPT  Eliza  GPT  KI-generert  Kunstig intelligens    IT-ordbok.html 

Eliza  –  er kunstig intelligens fra 1960-tallet, laget av MIT-professoren Joseph Weizenbaum.

Eliza illuderer svarene en psykoterapeut ville gitt en pasient.

Eliza var kun et 200-linjers program som lette etter nøkkelord og omformet brukerens siste utsagn på en forutbestemt måte som vanligvis produserte grammatikalsk korrekte svar, men ikke så mye mer enn det.

Mange følte de hadde en nyttig samtale med Eliza og trodde at de kommuniserte med en psykoterapeut.

Se også:  Eliza  Kunstig intelligens  Turing-testen  IT-ordbok.html 

Forskning  –  Historisk sett har vitenskap handlet om å forstå naturen.

– Men hva skjer når vitenskapelige framskritt baserer seg på at KI forteller svarene, men ikke prosessen bak?

Hvis vi finner en kur mot kreft: trenger vi å bry oss med hvorfor den virker?

Se også:  Forskning  Proteiner 

Generativ-KI  –  lager ting som f.eks. bilde, lyd, tekst eller kode.

Se også:  Generativ-KI  LLM  GPT  KI-generert 

GPT  –  Generative Pre-trained Transformer er en språkmodell utviklet av OpenAI.

2018. GPT-1 laget OpenAi var en en stor språkmodell som benyttet transformer-arkitekturen.

2019. GPT-2.

2022. GPT-3.

2022. ChatGPT, en snakkerobot basert på GPT-3.5, gjorde massene klar over hva store språkmodeller kunne brukes til.

2024. GPT-4.

Januar 2025. Kinesiske DeepSeek.

2025. GPT-5.

Se også:  GPT  ChatGPT  Generativ-KI  LLM  Kunstig intelligens  KI-generert  IT-ordbok.html 

Hjernen  –  har av over 100 milliarder nerveceller.

Antall forbindelser mellom nervecellene er beregnet til ca. 100 billioner (100×10¹²).

Dette gir en ufattelig prosesseringskraft som får dagens 64 biters prosessering til å se ut som bagateller.

Det betyr at våre tanker og språk er produktet av en ufattelig komplisert prosesseringsvirksomhet.

Se også:  Hjernen  Øye    Filosofiordbok.html  IT-ordbok.html  Biologiordbok.html.

Image Playground  –  er et program som følger med iOS 26.1 fra Apple.

Nye bilder og illustrasjoner kan lages ved enten å klikke på ikoner, eller ved tekstlige beskrivelser.

Se også:  Image Playground  Generativ-KI  KI-kunst    iOS-ordbok.html 

Jernbanen  –  inspiseres av kontrollører som går langs skinnene og ser etter avvik.

Kontrollene må gjøres når det ikke går tog og strømmen avslått, ofte om natta. Det er tidkrevende og kostbart.

Resultatet kan være forsinkede avganger, innstilte tog og frustrerte pendlere.

Hovedårsaken til stans i jernbanetrafikken er knyttet til feil i infrastrukturen. Signalanlegget, kontaktledningsanlegget og banen med skinner, sviller og sporveksler.

2024. 70% av forsinkelsestimene var knyttet til infrastrukturfeil.

– AutoKontroll-prosjektet skal bruke fastmonterte kameraer på tog med videodeteksjon og KI til kontinuerlig overvåkning. Ved å samle inn og analysere bilder over tid kan systemet oppdage tegn på slitasje og skade tidlig.

Se også:  Jernbanen 

KGI  –  (AGI) er kunstig generell intelligens som er like smart som, eller smartere enn mennesker.

Se også:  KGI  AGI  KSI  Nevrale nettverk 

KI  –  Kunstig intelligens.

– Språkmodeller er bare en liten del av KI

Se også:  KI  AI  KI-venn 

KI-droner  –  kan navigere uten radiolink og GPS.

Navigasjonsunderlaget er forhåndsinnsamlede data.

Se også:  KI-droner 

KI-generert  –  betyr «laget med kunstig intelligens».

Se også:  KI-generert  ChatGPT  Generativ-KI  KI  Kunstig intelligens  Nevrale nettverk  Turing  Eliza  Turing-testen    IT-ordbok.html 

KI-venn  –  er en du alltid kan spørre og som er tilgjengelig hele døgnet.

– Den har alltid tid; har ingen andre avtaler, en jobb eller barn som må hentes i barnehagen.

– KIen er oppmerksom og empatisk.

– KIen er ikke slem eller sier sårende og stygge ting. KIen stenger ingen ute.

– KIen er ikke påvirket av stress, lite søvn, økonomiske bekymringer eller krangler.

– KIen er konsistent og gi gode tilbakemeldinger fordi den aldri vil bli styrt av ytre faktorer.

Se også:  KI-venn  KI 

KSI  –  Kunstig superintelligens,  er datamaskiner som er smartere enn summen av all menneskelig intelligens.

Se også:  KSI  KGI 

Kunstig intelligens  –  (KI) er intelligente systemer som tilpasser seg til oss, i stedet for at vi må tilpasse oss til teknologien.

– KI gjør dette i form av selvlærende metoder inspirert av biologien, både for å utforme systemet før bruk og justere virkemåten mens det er i bruk.

– Noen maskiner er allerede smartere enn mennesker innenfor en del områder, men de er ennå langt ifra generelt smartere enn oss. De er spesialister på avgrensede områder. Deep Blue, utviklet av IBM, klarte i 1997 å slå daværende verdensmester i sjakk, Garry Kasparov.

– Dagens datamaskiner er overlegen mennesker innen områder som matematiske utregninger og søk i store datamengder.

På den andre siden overgår vi datamaskinen innen de fleste områder av sansing og bevegelse. Våre mange sanser som syn, hørsel og lukt er viktige for vår oppfattelse av omgivelsene. Vi kan koordinere en rekke kroppsdeler samtidig, uten å observere hvordan de samvirker.

Smartheten er delvis avhengig av regnekraften og minnekapasiteten tilgjengelig.

– Kunstig intelligens utvikles i små skritt og inngår som en støtte og forbedring i tradisjonelle systemer.

Se også:  Kunstig intelligens  AI  ChatGPT  GPT  Eliza  KI  KI-generert  Nevrale nettverk  Turing-testen    IT-ordbok.html 

LLM  –  Large Language Model er en stor språkmodell (SSM) , basert på nevrale nettverk, og er spesialisert for å generere naturlig språk slik som GPT

– LLM-er er generativ KI; – de skaper nytt innhold som tekst, bilder eller kode.

– Klassiske språkmodeller bruker statistikk for å gjette neste ord.

Se også:  LLM  Generativ-KI  GPT 

Mammografi  –  Brystet plasseres mellom to plater i et røntgenapparat og det tas røntgenbilde.

– Først finner KIen de delene som virker unormale.

– Så ser den nærmere på de unormale områdene.

– Til slutt gir den en vurdering og markerer mistenkelige områder med fargekoder.

– KIen kan oppdage flere tilfeller av kreft enn en røntgenlege.

1998. Offentlig screening med mammografi ble tilbudt alle kvinner i alderen 50–69 år.

Se også:  Mammografi 

Nervegift  –  KI kom fram til tusenvis av mulige giftstoffer som kan brukes i kjemiske våpen.

Se også:  Nervegift  Proteinet 

Nevrale nettverk  –  er en type algoritme som simulerer måten hjernens nevroner fungerer, og brukes til analyse av bilder i f.eks. ansiktsgjenkjenning og OCR.

Nevrale nettverk er «noder» som kommuniserer med andre «noder» på et vis som emulerer måten nerveceller kommuniserer med hverandre.

Hver enkelt node gjør veldig lite, men tilsammen blir det fenomenalt mye.

Nodene er små dataprogrammer som kommuniserer med andre små dataprogrammer. Dvs. at dagens nevrale nettverk er programvarebasert som emulerer et nevralt nettverk.

Flere maskiner kan kobles sammen for å kunne kjøre flere noder og tråder og flere prosesser.

Signalene inn og ut måles i bit, (og ikke volt). Mao. så er det programvare-basert og således abstrahert fra maskinvare.

Det er et nettverk av programmer strukturert på en måte som gir evne til å lære oppgaver fra repetisjon.

Foreløpig er det langt unna virkelig «kunstig intelligens» (AGI).

Se også:  Nevrale nettverk  AGI  Hjernen  KI-generert  Kunstig intelligens  OCR  Turing  Turing-testen    Biologiordbok.html  IT-ordbok.html 

OCR  –  Optical Character Recognition for gjenkjenning av tekst fra bildefiler.

iOS har innebygd OCR.

Se også:  OCR  Nevrale nettverk    IT-ordbok.html  Iphone-ordbok.html 

Olivia  –  er norges kraftigste superdatamaskin.

Den er plassert 800 m inne i fjellet på Vestlandet.

Se også:  Olivia 

 

 

Papegøyer  –  kan snakke, men forstår ikke meningen bak ordene.

Pratingen er også avhengig av læringsomgivelsene.

Se også:  🦜   🐦    Biologiordbok.html 

Proteiner  –  er byggesteiner i celler.

De utfører viktige oppgaver som trengs for å holde livet i gang.

– Hormoner er proteiner.

– Antistoffer er proteiner. Antistoffer er viktig for immunsystemet.

– Enzymer er proteiner. Mange kjemiske reaksjoner styres av enzymer.

I naturen finnes milliarder ulike proteiner, med hver sin bestemte funksjon. Det har evolusjonen utviklet over milliarder av år.

Proteiner er en lang kjede molekyler som kalles aminosyrer. Rekkefølgen på aminosyrene bestemmer hvilket protein det er snakk om. Kjedene er foldet i kompliserte tredimensjonale strukturer. Det er denne formen som gir hvert protein sin spesielle egenskap.

Tidligere forskning gikk ut på å forstå hvordan molekylene fungerer.

Ved bruk av KI legges det inn en forespørsel og ut kommer et svar. – men ingen forklaring.
Svaret kan sjekkes mot virkeligheten, og finne ut om det stemmer.
Men ingen vet hvordan KI-verktøyet kom fram til riktig løsning.
Forklaringen må en eventuelt finne selv.

Desember 2020. AlphaFold2 kunne forutsi proteinenes struktur.

2024. Nobelprisen i kjemi gikk til KI.

Se også:  Proteiner  Forskning  Nervegift  Slangebitt    Biologiordbok.html 

Robotkunst  –  kan lage bilder ila. få sekunder.

– Bildene kan være fargerike, dekorative og pene å se på.

– KI-bilder er gjennom­snittlige, fordi de er gjennom­snittet av all kunst.

– Noen kan f.eks. generere gode foto­realistiske bilder, mens andre er bedre til å brukes til konseptkunst eller tegninger. Visse modeller har mange parametre som kan justeres av brukeren. Andre har bare et enkelt instruksfelt som instruerer modellen.

Det er to teknikker som brukes:

– Diffusjon skaper noe utifra støy.

– Tokens representerer noe.

2014. KI for å tegne bilder dukket opp første gang.

Se også:  KI-kunst  Image Playground 

Slangebitt  –  Det er laget et protein som er motgift mot slangebitt.

Se også:  Slangebitt  Proteinene 

Stargate  –  er et enormt KI-prosjekt.

Prosjektet skal ta for seg medisinsk forskning og behandling, bla. kreftvaksiner.

21.01.2025. Prosjektet ble kunngjort.

Se også:  Stargate 

Professor Alan Mathison Turing  –  la det teoretiske matematiske grunnlaget for elektroniske datamaskiner.

1947. Turing oppfant den første sjakkmaskinen.

Se også:  Turing  Kunstig intelligens  Nevrale nettverk  Turingmaskin  Turing-testen  Turing-prisen    IT-historie.html  Sjakkhistorie.html  2vk.html   

Turingmaskin  –  består av en uendelig lang tape og et lese- og skrivehode tilknyttet en tilstandsmaskin.

Se også:  Turingmaskin  Turing  Turing-testen    IT-historie.html  Matematikk.html

Turing-prisen  –  regnes som IT-verdenens «Nobelpris».

Se også:  Turing-prisen  Turing    IT-ordbok.html 

Turing-testen  –  er en test for å avgjøre om en datamaskin er intelligent.

Den går ut på at når et menneske kommuniserer med en maskin via en terminal, og ikke klarer å avgjøre om det er et en maskin eller menneske i den andre enden, da er maskinen intelligent.

Se også:  Turing-testen  Turing  Eliza  Kunstig intelligens  Nevrale nettverk  Turingmaskin    IT-ordbok.html 

Øye  –  Netthinnen (retina) har en oppløsning er 60 buesekunder.

Se også:  Øye  Hjernen    Fotoordbok.html  Biologiordbok.html  Filmordbok.html