Arvesynd

I kristen teologi heter det at mennesket er født med arvesynd,
eller født «uten frykt for Gud», eller på nynorsk «utan otte for Gud».
– Ordbruken for å begrunne dette er så snedig utformet at det virker som bevisst løgn.

Kristendommen hevder ikke at noen er født onde. Det som hevdes i denne religionen er at mennesket er født «uten frykt for Gud» (artikkel to i Confessio Augustana som faktisk ble skrevet også for å vise hva kristenheten har felles).
– Dette er i prinsippet en definisjon av arvesynden.

Arvesynden gjør ikke mennesket ondt, men uttrykker at i forhold til Gud er menneskets natur fordervet, (sml. De schmalkaldiske artikler, der dette artikuleres særlig sterkt).

Uttrykket «uten frykt for Gud» (eller bedre på nynorsk: «utan otte for Gud») brukes i dagens oversettelser av Confessio Augustana (CA). Tidligere oversatte man direkte fra det tyske Gottesfurcht og fikk ordet gudsfrykt. Dette er igjen en parallellisme til den latinske tekst «sine metu Dei». Metu er dativ av metus og skal i CA-konteksten forstås som respekt eller ærefrykt for noe.
Kristendommen hevder altså da at den synd som mennesket er født med (og som kalles arvesynd) består av mangel på ærefrykt for Gud (dvs. uten frykt for Gud), pluss kategoriene: mangel på tillit til Gud og med ond lyst.

Dette er en beskrivelse av det kristne menneskesyn slik det nedfeller seg i den andre artikkelen i Confessio Augustana. Det kristne menneskesyn sier at arvesynden er artsbundet til menneskerasen og at arvesynden hører uløselig med til det å være menneske etter syndefallet. Det er altså ikke snakk om en syndsdefekt som overføres ved en eller annen mystisk arvemasse eller har en evolusjonær funksjon. Arvesynden slår rett og slett fast at all menneskelig eksistens i utgangspunktet er gudfiendtlig uten anlegg for den sanne Gud,
– også alle som kaller seg kristne ble født med dette utgangspunktet. Dette er en god generell observasjon og av dette følger at troen må læres. Noe som igjen understrekes av katekismene. Tro på den kristne gud er altså tillært på et eller annet vis.

Confessio Augustana sier at alle mennesker er født uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med begjær. Går vi til det klassiske kommentarverket til Grane, så forklares begrepet uten frykt som «uten å anerkjenne Gud som herre over sitt liv».

Til dette er å si at mennesket nok er født med mangel på ærefrykt for mye rart,
bla. mangel på ærefrykt for ulike fantasifigurer som f.eks. Donald Duck, Snurre Sprett, gud og andre fantasifigurer.
Og selvfølgelig mangel på tillit til selvsamme figurer.

Tillit og ærefrykt for disse figurene er noe som eventuelt vokser frem etterhvert som en påvirkes av omgivelsene.

Beskrivelse av det kristne menneskesyn slik det nedfeller seg «i den andre artikkelen i Confessio Augustana» er sannsynligvis ikke direkte feil, men det sier kanskje ikke så mye.
– Det er relativt ukontroversielt å si at mennesket er født med mangel på mye rart. Problemene oppstår når en sier at mennesket er født med de og de egenskaper. Det er problematisk å si at mennesket er født med x.

Det er forholdsvis uproblematisk å si at mennesket er født uten y, men informasjonsverdien er veldig liten. Mennesket er ganske sikkert født uten mangt og meget, så det er ikke så vanskelig å spå om.
Problemet oppstår når en sier at mennesket er født med egenskapen x.

Lureriet oppstår når en sier at x  =  ikke y.

For å illustrere poenget kan en sette inn noen xyz-er.

Confessio Augustana sier:
U2: x er født uten z (sant)

Dette utsagnet er med stor sannsynlighet sant.

Men så gjør CA et krumspring som ikke er logisk gyldig og definerer at:
D1: mangel på z = y. Dette er en logisk feil.

Dermed blir det resultatet som en ønsker også feil, nemlig at:
U1: x er født med y. (usant)

xyz betyr (dersom vi setter inn fantasifigur for Gud):

x  =  mennesket,

y  =  arvesynd og

z  =  ærefrykt for en fantasifigur.
(En fantasifigur kan f.eks. være Donald Duck, Julenissen, Tor, Odin, Quetzalcoatl, Krishna eller Manitou).

Confessio Augustana bruker ordet Gud istedenfor fantasifigur og da skjer det noe interessant.
Da blir plutselig D1 gyldig og U1 sant; av en eller annen merkelig grunn?

På denne måten forkrøples språket slik at ting betyr det motsatte av hva det virkelig betyr.

Tvang er frihet.

Grusomhet er kjærlighet.

Slumpetreff er plan.

Svik er troskap.

Avslag er bønnhørelse.

Død er liv.

Hengemyr er klippegrunn.

Løgn er sannhet.

Sant blir usant og usant blir sant, alt ettersom en ønsker det.

Det hele pakket inn i fint og overbevisende «dypt» språk som bare de mest innvidde kjenner betydningen av.
Massene, de som betaler pengene til presteskapet, blir selvfølgelig lurt trill rundt.

– Det er med dette påvist en alvorlig logisk brist i Confessio Augustana, slik at fra et vitenskapelig synspunkt er ikke argumentene i CA gyldige.

Confessio Augustana baserer seg på en grov logisk feil, som på en klar måte gjør kristendommen til diktverk, uten støttepunkter til vitenskapelig argumentasjon.
CA har med dette definert seg ut fra den vitenskapelige sfæren.

Konklusjon: Confessio Augustana sier at x er født uten z og mener at det betyr nøyaktig det samme som at x er født med y. Dette er ikke en liten språklig omvei, men en grov logisk feil.

Faktum er at kristendommens gud tilhører en vidt utbredt kategori av andre guddommer og fantasivesener, noe de kristne konsekvent nekter å forholde seg til.

Kristendommens gud har felles trekk med mye annet som kristne ikke regner som gud, men som er gud for andre. Det er fullt mulig å si at den kristne gud havner i samme fantasiklasse, men det er ingen grunn til å undres over at kristne nekter å forholde seg til slikt. De kan ikke forholde seg til slikt uten å forkaste sin egen gud. Det ligger i den kristne logikkens natur.

Utsagnet over feller en knusende dom over kristen logikk, og implisitt over all logikk som lever sitt eget liv fjernt fra denne verden med dens utålelige krav til etterprøving og bakkekontakt, at det egentlig ikke er noe særlig å tilføye.

Det å tro på en gud må sammenliknes med all annen adferd. All annen adferd er etablert innen en kultur og har trolig tjent en eller annen funksjon. adferdsvitere har studert disse funksjonene inngående. Folk tror på slike måter som umiddelbart lønner seg. Deres adferd er selektert av sine konsekvenser.

Det er sannsynligvis ikke særlig vanskelig å få naive mennesker til å tro på en hvilken som helst gud. «Personlig kristne» må jo tro på en treenig Gud + satan. «Upersonlig kristne» tror litt mindre, og de færreste av disse sløvkristne tror på satan.

Lenker

🔗tv.nrk.no – Erasmus Montanus.

Ordliste

Arvesynd  –  I kristen teologi heter det at mennesket er født med arvesynd,

eller født «uten frykt for Gud», eller på nynorsk «utan otte for Gud».

Til dette er å si at mennesket nok er født med mangel på ærefrykt for mye rart,
bla. mangel på ærefrykt for ulike fantasifigurer som f.eks. Donald Duck, Snurre Sprett, gud og andre fantasifigurer. Og også mangel på tillit til selvsamme figurer.
Tillit og ærefrykt for disse figurene er noe som eventuelt vokser frem etterhvert som en påvirkes av omgivelsene.

Det er forholdsvis uproblematisk å si at mennesket er født uten y, men informasjonsverdien er veldig liten. Mennesket er ganske sikkert født uten mangt og meget, så det er ikke så vanskelig å spå om.
Problemet oppstår når en sier at mennesket er født med egenskapen x.

Lureriet oppstår når en sier at x  =  ikke y.

For å illustrere poenget kan en sette inn noen xyz-er.
Confessio Augustana (Den Augsburgske trosbekjennelsen fra 1530) sier:
Utsagn 2: x er født uten z. Dette utsagnet er med stor sannsynlighet sant.
Men så gjør CA et krumspring som ikke er logisk gyldig og definerer at:
Definisjon 1: mangel på z  =  y. Dette er en logisk feil.
Dermed blir det resultatet som en ønsker også feil, nemlig at:
Utsagn 1: x er født med y. (Usant).
xyz betyr (dersom vi setter inn fantasifigur for Gud):
x  =  mennesket,
y  =  arvesynd og
z  =  ærefrykt for en fantasifigur (En fantasifigur kan f.eks. være Donald Duck, Julenissen, Tor, Odin, Quetzalcoatl, Krishna eller Manitou).
Confessio Augustana bruker ordet Gud istedet for fantasifigur og da skjer det noe interessant. Da blir plutselig D1 gyldig og U1 sant av en eller annen merkelig grunn?
På denne måten forkrøples språket slik at ting betyr det motsatte av hva det virkelig betyr. Tvang er frihet. Grusomhet er kjærlighet. Slumpetreff er plan. Svik er troskap. Avslag er bønnhørelse. Død er liv. Hengemyr er klippegrunn. Løgn er sannhet. Sant er usant. Alt ettersom psykopaten ønsker og føler.

Det hele pakket inn i fint og overbevisende «dypt» språk som bare de mest innvidde kjenner betydningen av. Massene, de som betaler pengene til presteskapet, blir selvfølgelig lurt trill rundt.

Konklusjon. Confessio Augustana sier at x er født uten z og mener at det betyr nøyaktig det samme som at x er født med y. Dette er ikke en liten språklig omvei, men en grov logisk feil.

Se også:  Arvesynd  Bibelen  Confessio Augustana  Evangelisk-luthersk  Gud  Jesus  Voldsteologi  Islam.html  Filosofiordbok.html  Kristendomsordbok.html 

Bibelen  –  er overtroboka til et arabisk ørkenfolk.

Se også:  Bibelen  GT  NT  Filosofiordbok.html Historie.html 

Confessio Augustana  –  Den Augsburgske trosbekjennelsen fra 1530.

Se også:  Confessio Augustana  Arvesynd  Evangelisk-luthersk  Kristendomsordbok.html 

Evangelisk-luthersk kirke  –  Confessio Augustana er en av seks bekjennelsesdokumenter.

Se også:  Evangelisk-luthersk  Arvesynd  Confessio Augustana  Kristendomsordbok.html 

GT  –  Gamle testamente.

Se også:  GT  NT  Kristendomsordbok.html  Historie.html 

Gud  –  er en tillært verbal adferd som kan sammenlignes med all annen adferd.

Se også:  Gud  Jesus  Gud.html.

Jahve  –  eksisterer fra evighet til evighet.

Se også:  Jahve  Jesus  Kristendomsordbok.html  Historie.html 

Jesus  –  er etterkommer etter Abraham.

Se også:  Jesus  GT  Jahve  NT  Kristendomsordbok.html  Historie.html 

NT  –  Det nye testamentet.

Se også:  NT  Bibelen  GT  Kristendomsordbok.html  Historie.html 

Syndfloden  –  var en stor verdensomspennende oversvømmelse av hele jorden.

Se også:  Syndfloden  Islam.html  Kristendomsordbok.html  Historie.html  Syndfloden.html 

Voldsteologi  –  inndeler menneskene inn i de utvalgte og de forkastede.

Se også:  Voldsteologi   Filosofiordbok.html  Kristendomsordbok.html  Voldsteologi.html