Eksempel:
En person som observerer et fenomen, et lyn i dette eksemplet.
En mulig tolkning
er at det er et
kjempe- troll som
slår med en stor hammer:
💥 🔨
Personen observerer lynet og hørere kanskje torden.
Inntrykkene blir til et bilde inne i hjernen.
Så kan personen gi uttrykk for opplevelsen på ulike måter.
En måte er å si eller skrive et ord som fungerer som en merkelapp på fenomenet.
For å forstå hva ordet betyr trengs en definisjon – en ordforklaring –
Sansningen er ikke en påstand, og kan derfor ikke være feil.
Sansene er alltid riktige.
En kan alltid stole på at en har sanset det en har sanset.
Sanseinntrykkene er et utgangspunkt for tolkning.
Tolkningen kan imidlertid være feil.
For å tolke korrekt må en ha riktige metoder og verktøy.
Objektivitet er de metoder en bruker for å skille mellom fantasi og virkelighet.
Det trengs riktig tolkning for å forstå det man observerer.
Vitenskapsfilosofi handler om å ha et bevisst forhold til tolkningsfasen.
Når en har en definisjon eller teori
vil det være en viss likhet mellom
teorien og det virkelige fenomenet.
De er ikke like fordi teorien
og det virkelige fenomenet er vesensforskjellig;
derfor sier en at egenskaper ved teorien
er identisk lik (≡) essensielle egenskaper ved fenomenet.
Sansning
foregår ved at dendritter i hjernen mottar sanseinntrykk,
via sanseceller i muskler og kjertler, fra omgivelsene.
På den måten akkumulerer og bearbeider hjernen og kroppen
et komplekst sett av erfaringer,
som kan deles i tilstander innenfor huden:
– i fysisk kropp,
– emosjoner eller
– tanker.
Hvilke erfaringer som er i hjernen eller i kroppen kan være vanskelig å si noe om.
Erfaringenes årsaker har en gang vært utenfor huden,
og har blitt akkumulert som spor fra individets historie fra den kontekst, tid, sted og behov de oppstod i.
De erfaringer som kalles tanker
utgjøres av et stort nettverk av antakelser og mentale modeller,
som selekteres mot virkeligheten via sansene,
og på den måten styrkes eller svekkes.
Hjernen, følelsene og kroppen er mao. en biologisk tilstandsmaskin.
Kunnskap om materien
har man fått gjennom bevisstheten.
En kan derfor ikke benekte bevisstheten.
Samtidig er det klart at man ikke bestemmer alt som foregår inne i hodet;
vi påvirkes utenfra uten vårt samtykke.
Deduksjon foregår utelukkende inne i hodet vårt uten informasjon utenfra og vi regner den derfor som sikker.
Induksjon derimot krever informasjon fra den ytre virkeligheten.
Imidlertid finne det ikke et klart skille mellom induksjon og deduksjon.
Hvis vi ikke kan stole på sansningen av en ytre eksistens kan man heller ikke stole på den indre virkelighetsopplevelsen.
Et fornuftig virkelighetsorientert standpunkt er å akseptere hele virkelighetsopplevelsen som skapes av ytre impulser og indre bevissthet.
En kan observere selv og tro på det en observerer.
En kan stole 100% på at en har sanset det fenomen en har sanset.
Det en derimot ikke kan stole på uten videre er tolkningen av sanseopplevelsen.
At folk tolker ting forskjellig medfører ikke at de sanser forskjellig.
Sansene bedrar ingen.
Det er tolkning som bedrar dersom noen tolker feil.
For å tolke ting riktig må en har korrekte verktøy.
Hjernen
fungerer på lignende måte som vitenskapelig metode, bare
automatisk og med store feilkilder.
Sansene leverer ikke nok informasjon til hjernen
for at den skal kunne danne den nødvendige virkelighetsforståelsen.
Forskjellige deler av hjernen bidrar med en stor mengde
modeller og forventninger,
som så blir bekreftet og avkreftet av det man
aktivt konsentrerer seg om.
Man har en naturlig variasjon
av modeller og forventninger
som man har et helt uproblematisk forhold
til å betrakte som sannsynlige i varierende grad.
Selv om de godt kan være helt umulig å forene med hverandre.
Hjernen holder på denne
måten igang et formidabelt nettverk av veiede antagelser som sansning i
større eller mindre grad har styrket eller avvist.
Man kan observere utover eller innover.
Ekstrospeksjon
er observasjon utover
som gjør at man kan oppleve omverden.
Man verken opplever eller observerer hva dette universet egentlig består av.
Sansning utover er ikke pålitelig.
Det kan f.eks. være optiske illusjoner eller synsbedrag.
Det trengs riktig tolkning for å forstå det man observerer.
I det øyeblikket man skjønner at man er blitt lurt av en illusjonen
skynder man seg til å forkaste all kunnskap og informasjon som bygger på det.
Introspeksjon
er observasjon innover
som gjør at man kan oppleve å ha bevissthet.
Man verken opplever eller observerer hva denne bevisstheten egentlig består av.
Sansning innover er heller ikke pålitelig.
Menneskets klokskap,
hestens farge,
treets høyde
og husets størrelse kan ikke eksistere
med mindre det først finnes et menneske som kan observere dette.
Logikk, tanker, følelser, bokstaver, tall og fri vilje
kan bare oppdages ved introspeksjon.
Man har kun observasjoner å forholde seg til, ytre eller indre.
Ubevissthet.
Vanligvis registrerer man ikke at man puster og at hjertet slår,
selv om alt dette styres av nervesystemet.
Hvis dette skjer ubevisst,
hvorfor kan ikke alt skje ubevisst?
Hvorfor kan man konsentrere seg om noe
og blokkere ut lyder og andre sanseinntrykk?
Svaret er at bevissthetens funksjon er å fokusere og ta valg.
Dette er basert på at sansedata integreres til en enhetlig opplevelse.
Deretter kan en handling fritt velges basert på opplevelsen.
Det korrekte
er at det ikke finnes noen virkelighet slik den ‹egentlig› er.
Alt man har er sansning og introspeksjon.
Det er den eneste kilde til virkeligheten.
Begge er nødvendig for å skape kunnen.
Sansene er apparatur som presenterer informasjon for bevisstheten.
De gjør ingen valg.
Bevisstheten gjør valg.
Virkeligheten er avhengig av bevissthet,
men uavhengig av tanker og følelser.
F.eks. finnes tid og rom i virkeligheten,
men årsakene finnes i det som eksisterer.
Naturkreftene er endel av virkeligheten,
men kan ikke sanses direkte
(og er derfor uavhengig av bevissthet.)
Sansene
er den eneste kanal
for å erkjenne virkeligheten
og fungerer som filtre
som gir informasjon til bevisstheten
om bare endel av eksistensen.
Det som sanses er eksternt og sansene er internt.
Sansene er alltid riktige.
En kan alltid stole på at en har sanset det en har sanset.
Tolkningen
av sanseinntrykk kan imidlertid være feil.
For å tolke korrekt må en ha riktige metoder og verktøy.
Objektivitet
er de metoder en bruker for å skille mellom fantasi og virkelighet.
Psykotikere overfortolker sanseinntrykk og fabrikkerer eventyr om
hva de har sanset istedenfor å undersøke og vente med konklusjonen.
Vitenskapsfilosofi handler om å ha et bevisst forhold til tolkningsfasen,
slik at en ikke tror at det en har sanset automatisk er det første man føler det er.
Det er bare fantasien som kan sette en grense for hva en kan forestille seg.
Inntil forestillingene er bekreftet er det fortsatt bare forestillinger.
Eksistensen er den samme for alle.
Hvis bevisstheten og eksistensen er den samme for alle,
vil virkelighetsoppfatningen endre seg etter sansningen.
Psykose
er ikke definert som å være følelsesstyrt.
Det er alle mennesker til tider.
Det er ikke galt å ha følelser.
Det som er galt er å bruke følelser i spørsmål som handler om rett og galt.
Følelser i forhold til rett eller galt har ingen erkjennelsesmessig gyldig status.
Rett og galt avgjøres med fornuftsmessig tenkning.
Definisjonen av psykose er kompatibel med psykologi
ved at det beskrives som en realitetsbrist
som gjør at en er en lukket inne i sin egen verden.
Man gjør gale antakelser om omgivelsene og tar feil i vurderingen av deres sannhet,
og er ikke istand til å teste antagelsene mot logikk og sansning fra virkeligheten,
og fortsetter å begå feil til tross for motinformasjon.
Verdier, velstand og økonomiske fremskritt har kun en kilde,
nemlig menneskets fornuftsmessige tankevirksomhet basert på korrekte slutninger fra sansedata.
For å identifisere noe må en bruke fornuften.
Rett og galt avgjøres med fornuftsmessig tenkning.
Fornuft er tenkning basert på sansedata.
Erfaring og kunnskap kommer gjennom sansene og lagres i hukommelsen.
Hvis man kutter ut tenkningen får alt det andre redusert verdi.
Sansen for skjønnhet er, som andre ferdigheter og egenskaper,
evolvert frem fordi det er en gunstig egenskap.
Den hjelper oss å gjøre gunstige valg.
Ellers ville den på vanlig måte vært selektert bort.
Sansene kan ikke levere nok informasjon til hjernen
for å klare å danne seg den nødvendige virkelighetsforståelsen.
Forskjellige deler av hjernen bidrar med en mengde modeller og forventninger,
som blir bekreftet eller avkreftet.
Hjernen holder igang et stort nettverk av antagelser og modeller
som styrkes eller avvises av sansningen.
Dette har en parallell til vitenskapen,
hvor det arbeides med å bekrefte eller avkrefte teorier,
som får mer eller mindre tiltro og sannsynlighet.
Introspeksjon –
er observasjon innover
som gjør at man kan oppleve å ha bevissthet.
Man verken opplever eller observerer hva denne bevisstheten egentlig består av.
Sansning innover er heller ikke pålitelig.
Menneskets klokskap,
hestens farge,
treets høyde
og husets størrelse kan ikke eksistere
med mindre det først finnes et menneske som kan observere dette.
Logikk, tanker, følelser, bokstaver, tall og fri vilje
kan bare oppdages ved introspeksjon.
Det trengs riktig tolkning for å forstå hva som observeres.
Logikk – og tenkning brukes i vitenskap,
men kan ikke observeres gjennom sansene.
Logikk og tenkning observeres gjennom introspeksjon.
Hvis introspeksjon ikke er pålitelig som kilde til sikker viten kan derfor ingenting være sikkert,
inkludert påstanden om at introspeksjon ikke er pålitelig.
Man gjør gale antakelser om omgivelsene
og tar feil i vurderingen av deres sannhet,
og er ikke istand til å teste antagelsene
mot logikk og sansning fra virkeligheten,
og fortsetter å begå feil til tross for motinformasjon.
Sansene –
er den eneste kanal for å erkjenne virkeligheten
og fungerer som filtre som gir informasjon til bevisstheten om bare endel av eksistensen.
Det som sanses er eksternt og sansene er internt.
Sansene er alltid riktige.
En kan alltid stole på at en har sanset det en har sanset.
Det eneste man virkelig kan vite om naturen,
kommer fra informasjoner som har passert sansene,
gjennom synapser og nervebaner og nådd til bevisstheten.
Underveis er de aller fleste av informasjonene filtrert bort,
og når ikke over bevissthetsterskelen.
Når disse filtrerte informasjonene når så langt at man er dem bevisst,
er de allerede et resultat av hvordan man oppfatter dem.
Man kan aldri få vite hvordan naturen «der ute» er.
Sansenes –
primære funksjon å presentere informasjon til bevisstheten.
Tolkningen av sanseinformasjonen
er farget av forventninger, erfaringer og tankebias.
Ofte er det man observerer i verden farget egne subjektive følelser.
Sansning –
foregår ved at dendritter i hjernen
mottar sanseinntrykk fra muskler og kjertler og fra omgivelsene.
På den måten akkumuleres et komplekst sett med erfaringer.
Sansning er ikke er ikke en påstand, og kan derfor ikke være feil.
Sansning er et utgangspunkt for tolkning.
Sansning kan ha størrelse, men er ikke størrelse i seg selv.
Hjernen holder igang et stort nettverk av antagelser og modeller
som styrkes eller avvises av sansningen.
Dette har en parallell til vitenskapen,
hvor det arbeides med å bekrefte eller avkrefte teorier,
som får mer eller mindre tiltro og sannsynlighet.
Observasjoner er enhver form for sansning, måling, føling, erfaring, ol.
En kan observere selv og tro på det en observerer.
Det finnes ikke noe mer nøyaktig enn sanseinntrykk.
En kan stole 100% på at en har sanset det fenomen en har sanset.
Det en derimot ikke kan stole på uten videre er ens tolkning av det en sanser.
At folk tolker ting forskjellig medfører ikke at de sanser det forskjellig.
Sansene bedrar ingen.
Det er tolkning som bedrar dersom noen tolker feil.
For å tolke ting riktig må en har korrekte verktøy.
Det finnes mange metoder for å takle sansefeil.
– En metode er å undersøke ting flere ganger, gjerne på forskjellige måter.
– Dobbelt blindtest er en metode som takler vurderingsfeil
hos de som utfører eksperimentet.
– Ockhams Razor er en metode for minimalisering av feilsannsynlighet.
Oppmerksomheten er det som gjør at en blir klar over hva en sanser.
Verdier –
velstand og økonomiske fremskritt har kun en kilde,
nemlig menneskets fornuftsmessige tankevirksomhet
basert på korrekte slutninger fra sansedata.