nilsmartin.no

 nilsmartinno 

 

Sansene

Eksempel:  En person som observerer et fenomen, et lyn i dette eksemplet.

Sansning.png.
En mulig tolkning
er at det er et kjempe-
troll som slår med
en stor hammer:
💥 🔨
Personen observerer lynet og hørere kanskje torden.
Inntrykkene blir til et bilde inne i hjernen.
Så kan personen gi uttrykk for opplevelsen på ulike måter.
En måte er å si eller skrive et ord som fungerer som en merkelapp på fenomenet.
For å forstå hva ordet betyr trengs en definisjon – en ordforklaring –
Sansningen er ikke en påstand, og kan derfor ikke være feil. Sansene er alltid riktige. En kan alltid stole på at en har sanset det en har sanset.
Sanseinntrykkene er et utgangspunkt for tolkning.
Tolkningen kan imidlertid være feil. For å tolke korrekt må en ha riktige metoder og verktøy.
Objektivitet er de metoder en bruker for å skille mellom fantasi og virkelighet.
Det trengs riktig tolkning for å forstå det man observerer.
Vitenskapsfilosofi handler om å ha et bevisst forhold til tolkningsfasen.
Når en har en definisjon eller teori vil det være en viss likhet mellom teorien og det virkelige fenomenet.
De er ikke like fordi teorien og det virkelige fenomenet er vesensforskjellig; derfor sier en at egenskaper ved teorien er identisk lik (≡) essensielle egenskaper ved fenomenet.

Sansning foregår ved at dendritter i hjernen mottar sanseinntrykk, via sanseceller i muskler og kjertler, fra omgivelsene. På den måten akkumulerer og bearbeider hjernen og kroppen et komplekst sett av erfaringer, som kan deles i tilstander innenfor huden:
 – i fysisk kropp,
 – emosjoner eller
 – tanker.
Hvilke erfaringer som er i hjernen eller i kroppen kan være vanskelig å si noe om.
Erfaringenes årsaker har en gang vært utenfor huden, og har blitt akkumulert som spor fra individets historie fra den kontekst, tid, sted og behov de oppstod i.

De erfaringer som kalles tanker utgjøres av et stort nettverk av antakelser og mentale modeller, som selekteres mot virkeligheten via sansene, og på den måten styrkes eller svekkes.

Hjernen, følelsene og kroppen er mao. en biologisk tilstandsmaskin.

Kunnskap om materien har man fått gjennom bevisstheten. En kan derfor ikke benekte bevisstheten. Samtidig er det klart at man ikke bestemmer alt som foregår inne i hodet; vi påvirkes utenfra uten vårt samtykke. Deduksjon foregår utelukkende inne i hodet vårt uten informasjon utenfra og vi regner den derfor som sikker. Induksjon derimot krever informasjon fra den ytre virkeligheten. Imidlertid finne det ikke et klart skille mellom induksjon og deduksjon. Hvis vi ikke kan stole på sansningen av en ytre eksistens kan man heller ikke stole på den indre virkelighetsopplevelsen. Et fornuftig virkelighetsorientert standpunkt er å akseptere hele virkelighetsopplevelsen som skapes av ytre impulser og indre bevissthet.

En kan observere selv og tro på det en observerer. En kan stole 100% på at en har sanset det fenomen en har sanset. Det en derimot ikke kan stole på uten videre er tolkningen av sanseopplevelsen. At folk tolker ting forskjellig medfører ikke at de sanser forskjellig. Sansene bedrar ingen. Det er tolkning som bedrar dersom noen tolker feil. For å tolke ting riktig må en har korrekte verktøy.

Hjernen fungerer på lignende måte som vitenskapelig metode, bare automatisk og med store feilkilder.

Sansene leverer ikke nok informasjon til hjernen for at den skal kunne danne den nødvendige virkelighetsforståelsen. Forskjellige deler av hjernen bidrar med en stor mengde modeller og forventninger, som så blir bekreftet og avkreftet av det man aktivt konsentrerer seg om.
Man har en naturlig variasjon av modeller og forventninger som man har et helt uproblematisk forhold til å betrakte som sannsynlige i varierende grad. Selv om de godt kan være helt umulig å forene med hverandre. Hjernen holder på denne måten igang et formidabelt nettverk av veiede antagelser som sansning i større eller mindre grad har styrket eller avvist.

Man kan observere utover eller innover.

Ekstrospeksjon er observasjon utover som gjør at man kan oppleve omverden. Man verken opplever eller observerer hva dette universet egentlig består av.
Sansning utover er ikke pålitelig. Det kan f.eks. være optiske illusjoner eller synsbedrag. Det trengs riktig tolkning for å forstå det man observerer. I det øyeblikket man skjønner at man er blitt lurt av en illusjonen skynder man seg til å forkaste all kunnskap og informasjon som bygger på det.

Introspeksjon er observasjon innover som gjør at man kan oppleve å ha bevissthet. Man verken opplever eller observerer hva denne bevisstheten egentlig består av.
Sansning innover er heller ikke pålitelig.
Menneskets klokskap, hestens farge, treets høyde og husets størrelse kan ikke eksistere med mindre det først finnes et menneske som kan observere dette.
Logikk, tanker, følelser, bokstaver, tall og fri vilje kan bare oppdages ved introspeksjon.

Man har kun observasjoner å forholde seg til, ytre eller indre.

Ubevissthet. Vanligvis registrerer man ikke at man puster og at hjertet slår, selv om alt dette styres av nervesystemet.
Hvis dette skjer ubevisst, hvorfor kan ikke alt skje ubevisst?
Hvorfor kan man konsentrere seg om noe og blokkere ut lyder og andre sanseinntrykk?
Svaret er at bevissthetens funksjon er å fokusere og ta valg. Dette er basert på at sansedata integreres til en enhetlig opplevelse. Deretter kan en handling fritt velges basert på opplevelsen.

Det korrekte er at det ikke finnes noen virkelighet slik den ‹egentlig› er. Alt man har er sansning og introspeksjon. Det er den eneste kilde til virkeligheten. Begge er nødvendig for å skape kunnen. Sansene er apparatur som presenterer informasjon for bevisstheten. De gjør ingen valg. Bevisstheten gjør valg.

Virkeligheten er avhengig av bevissthet, men uavhengig av tanker og følelser.
F.eks. finnes tid og rom i virkeligheten, men årsakene finnes i det som eksisterer. Naturkreftene er endel av virkeligheten, men kan ikke sanses direkte (og er derfor uavhengig av bevissthet.)

Sansene er den eneste kanal for å erkjenne virkeligheten og fungerer som filtre som gir informasjon til bevisstheten om bare endel av eksistensen.

Det som sanses er eksternt og sansene er internt. Sansene er alltid riktige. En kan alltid stole på at en har sanset det en har sanset.

Tolkningen av sanseinntrykk kan imidlertid være feil. For å tolke korrekt må en ha riktige metoder og verktøy.

Objektivitet er de metoder en bruker for å skille mellom fantasi og virkelighet.
Psykotikere overfortolker sanseinntrykk og fabrikkerer eventyr om hva de har sanset istedenfor å undersøke og vente med konklusjonen. Vitenskapsfilosofi handler om å ha et bevisst forhold til tolkningsfasen, slik at en ikke tror at det en har sanset automatisk er det første man føler det er. Det er bare fantasien som kan sette en grense for hva en kan forestille seg. Inntil forestillingene er bekreftet er det fortsatt bare forestillinger.

Eksistensen er den samme for alle. Hvis bevisstheten og eksistensen er den samme for alle, vil virkelighetsoppfatningen endre seg etter sansningen.

Psykose er ikke definert som å være følelsesstyrt. Det er alle mennesker til tider. Det er ikke galt å ha følelser. Det som er galt er å bruke følelser i spørsmål som handler om rett og galt. Følelser i forhold til rett eller galt har ingen erkjennelsesmessig gyldig status. Rett og galt avgjøres med fornuftsmessig tenkning.

Definisjonen av psykose er kompatibel med psykologi ved at det beskrives som en realitetsbrist som gjør at en er en lukket inne i sin egen verden. Man gjør gale antakelser om omgivelsene og tar feil i vurderingen av deres sannhet, og er ikke istand til å teste antagelsene mot logikk og sansning fra virkeligheten, og fortsetter å begå feil til tross for motinformasjon.

Verdier, velstand og økonomiske fremskritt har kun en kilde, nemlig menneskets fornuftsmessige tankevirksomhet basert på korrekte slutninger fra sansedata. For å identifisere noe må en bruke fornuften. Rett og galt avgjøres med fornuftsmessig tenkning.

Fornuft er tenkning basert på sansedata. Erfaring og kunnskap kommer gjennom sansene og lagres i hukommelsen. Hvis man kutter ut tenkningen får alt det andre redusert verdi.

 

 

Ordliste

Apriori  –  betyr kunnskap før sansing.
Se også:  Apriori    Filosofiordbok.html
Ekstrospeksjon  –  er observasjon utover som gjør at man kan oppleve omverden.
Man verken opplever eller observerer hva dette universet egentlig består av.
Sansning utover er ikke pålitelig. Det kan f.eks. være optiske illusjoner eller synsbedrag.
Det trengs riktig tolkning for å forstå det man observerer.
I det øyeblikket man skjønner at man er blitt lurt av en illusjonen skynder man seg til å forkaste all kunnskap og informasjon som bygger på det.
Se også:  Ekstrospeksjon  Introspeksjon  Synsbedrag    Filosofiordbok.html 
Estetikk  –  er læren om kunst.
Sansen for skjønnhet er, som andre ferdigheter og egenskaper, evolvert frem fordi det er en gunstig egenskap. Den hjelper oss å gjøre gunstige valg. Ellers ville den på vanlig måte vært selektert bort.
Se også:  Indisier    Filosofiordbok.html 
Følelser  –  Å føle er å bruke sansene (sensation). F.eks. å ‹føle› smerte eller varme.
Se også:  Følelser  Instinkt    Filosofiordbok.html 
Fornuft  –  er tenkning basert på sansedata.
Se også:  Fornuft  Følelser  Psykose  Tenkning   Velstand    Fornuft.html  Filosofiordbok.html
Hjernen:
Sansene kan ikke levere nok informasjon til hjernen for å klare å danne seg den nødvendige virkelighetsforståelsen. Forskjellige deler av hjernen bidrar med en mengde modeller og forventninger, som blir bekreftet eller avkreftet.
Hjernen holder igang et stort nettverk av antagelser og modeller som styrkes eller avvises av sansningen. Dette har en parallell til vitenskapen, hvor det arbeides med å bekrefte eller avkrefte teorier, som får mer eller mindre tiltro og sannsynlighet.
Se også:  Hjernen    Biologiordbok.html  Filosofiordbok.html 
Indisier  –  er sanseerfaringer kombinert med tenkning.
Se også:  Indisier    Filosofiordbok.html  Vitenskap.html.
Instinkt  –  er sentralnervesystemets medfødte evne til å slå på eksakt riktig følelse i samme øyeblikk som visse signaler mottas av sansene.
Se også:  Instinkt  Følelser     Filosofiordbok.html 
Introspeksjon  –  er observasjon innover som gjør at man kan oppleve å ha bevissthet.
Man verken opplever eller observerer hva denne bevisstheten egentlig består av.
Sansning innover er heller ikke pålitelig.
Menneskets klokskap, hestens farge, treets høyde og husets størrelse kan ikke eksistere med mindre det først finnes et menneske som kan observere dette.
Logikk, tanker, følelser, bokstaver, tall og fri vilje kan bare oppdages ved introspeksjon.
Det trengs riktig tolkning for å forstå hva som observeres.
Se også:  Introspeksjon  Ekstrospeksjon    Filosofiordbok.html 
Kunnskap  –  oppnåes ved fornuftsmessig tenkning basert på sansning.
Se også:  Kunnskap    Filosofiordbok.html 
Logikk  –  og tenkning brukes i vitenskap, men kan ikke observeres gjennom sansene.
Logikk og tenkning observeres gjennom introspeksjon. Hvis introspeksjon ikke er pålitelig som kilde til sikker viten kan derfor ingenting være sikkert, inkludert påstanden om at introspeksjon ikke er pålitelig.
Se også:  Logikk    Filosofiordbok.html  Logikkordbok.html 
Lykke  –  For å oppnå lykke på lang sikt må individer stole på sansene og fornuften, og handle på en måte som er i overensstemmelse med virkeligheten.
Se også:  Lykke    Filosofiordbok.html 
Oppmerksomheten  –  er det som gjør at en blir klar over hva en sanser, føler, tenker, når handlingen utføres eller i ettertid når handlingen er utført.
Se også:  Oppmerksomheten    Filosofiordbok.html 
Observasjoner  –  er enhver form for sansning, måling, føling, erfaring, ol.
Se også:  Observasjoner      Virkeligheten.html  Filosofiordbok.html 
Psykose:
Man gjør gale antakelser om omgivelsene og tar feil i vurderingen av deres sannhet, og er ikke istand til å teste antagelsene mot logikk og sansning fra virkeligheten, og fortsetter å begå feil til tross for motinformasjon.
Se også:  Psykose    Filosofiordbok.html 
Rettferdighetssans  –  en medfødt velutviklet hypersensitiv juksedetektor som gir oss evne til å identifisere juksepaver.
Se også:  Rettferdighetssans  Rettferdighet    Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html  Politikkordbok.html.
Sansene  –  er den eneste kanal for å erkjenne virkeligheten og fungerer som filtre som gir informasjon til bevisstheten om bare endel av eksistensen.
Det som sanses er eksternt og sansene er internt.
Sansene er alltid riktige. En kan alltid stole på at en har sanset det en har sanset.
Det eneste man virkelig kan vite om naturen, kommer fra informasjoner som har passert sansene, gjennom synapser og nervebaner og nådd til bevisstheten. Underveis er de aller fleste av informasjonene filtrert bort, og når ikke over bevissthetsterskelen. Når disse filtrerte informasjonene når så langt at man er dem bevisst, er de allerede et resultat av hvordan man oppfatter dem. Man kan aldri få vite hvordan naturen «der ute» er.
Se også:  Sansene    Filosofiordbok.html.
Sansenes  –  primære funksjon å presentere informasjon til bevisstheten.
Tolkningen av sanseinformasjonen er farget av forventninger, erfaringer og tankebias. Ofte er det man observerer i verden farget egne subjektive følelser.
Se også:  Sansenes  Sansene    Virkelighet    Sansene.html  Filosofiordbok.html.
Sansning  –  foregår ved at dendritter i hjernen mottar sanseinntrykk fra muskler
og kjertler og fra omgivelsene.
På den måten akkumuleres et komplekst sett med erfaringer.
Sansning er ikke er ikke en påstand, og kan derfor ikke være feil. Sansning er et utgangspunkt for tolkning.
Sansning kan ha størrelse, men er ikke størrelse i seg selv.
Hjernen holder igang et stort nettverk av antagelser og modeller som styrkes eller avvises av sansningen. Dette har en parallell til vitenskapen, hvor det arbeides med å bekrefte eller avkrefte teorier, som får mer eller mindre tiltro og sannsynlighet.
Observasjoner er enhver form for sansning, måling, føling, erfaring, ol.
En kan observere selv og tro på det en observerer. Det finnes ikke noe mer nøyaktig enn sanseinntrykk.
En kan stole 100% på at en har sanset det fenomen en har sanset. Det en derimot ikke kan stole på uten videre er ens tolkning av det en sanser. At folk tolker ting forskjellig medfører ikke at de sanser det forskjellig. Sansene bedrar ingen. Det er tolkning som bedrar dersom noen tolker feil. For å tolke ting riktig må en har korrekte verktøy.
Det finnes mange metoder for å takle sansefeil.
– En metode er å undersøke ting flere ganger, gjerne på forskjellige måter.
– Dobbelt blindtest er en metode som takler vurderingsfeil hos de som utfører eksperimentet.
– Ockhams Razor er en metode for minimalisering av feilsannsynlighet.
Oppmerksomheten er det som gjør at en blir klar over hva en sanser.
Se også:  Sansning  Hjernen  Indisier    Filosofiordbok.html.
Solipsismen  –  En solipsist mener at det kun er ham selv som eksisterer, og at alt han sanser kun er hans egne forestillinger.
Se også:  Solipsismen    Filosofiordbok.html.
Synsbedrag:
Hjernen er konstruert på en slik måte at vi er ekstra sensitive for å se ansikter.
F.eks. ser vi lett ansikter i gjenstander, bilder, skyer, fjellformasjoner eller i nordlyset.
Noen har lettere for å se ansikter enn andre.
Se også:  Synsbedrag  Ekstrospeksjon    Filosofiordbok.html.
Tanker  –  er en form for mentale prosesser som behandler og utnytter informasjon
– både den informasjonen vi har lagret i hukommelsen, og den vi får i øyeblikket gjennom sansene.
Se også:  Tanker  Sansene    Filosofiordbok.html.
Ubevissthet  –  Vanligvis registrerer man ikke at man puster og at hjertet slår, selv om alt dette styres av nervesystemet.
Hvis dette skjer ubevisst, hvorfor kan ikke alt skje ubevisst?
Hvorfor kan man konsentrere seg om noe og blokkere ut lyder og andre sanseinntrykk?
Svaret er at bevissthetens funksjon er å fokusere og ta valg.
Dette er basert på at sansedata integreres til en enhetlig opplevelse.
Deretter kan en handling fritt velges basert på opplevelsen.
Se også:  Ubevissthet    Filosofiordbok.html.
Velstand  –  verdier og økonomiske fremskritt og har kun en kilde,
nemlig menneskets fornuftsmessige tankevirksomhet basert på korrekte slutninger fra sansedata.
Se også:  Velstand  Verdier  Virkelighet  Sansene  Virkelighet    Filosofiordbok.html.
Verdier  –  velstand og økonomiske fremskritt har kun en kilde, nemlig menneskets fornuftsmessige tankevirksomhet basert på korrekte slutninger fra sansedata.
Se også:  Verdier  Sansene    Velstand  Virkelighet    Filosofiordbok.html.
Virkelighet  –  kommer fra det som eksisterer og kan erkjennes av subjekter gjennom sansning og er felles for alle.
Den indre virkeligheten består av personlige erfaringer og subjektive opplevelser og er det alle primært forholder seg til.
Se også:  Virkelighet  Sansene    Virkeligheten.html  Filosofiordbok.html.
Virkeligheten  –  slik den ‹egentlig› er finnes ikke.
Alt man har er sansning og introspeksjon. Det er den eneste kilde til virkeligheten.
Begge er nødvendig for å skape kunnen.
Se også:  Virkeligheten    Virkeligheten.html  Filosofiordbok.html