– Et klientside-skriptspråk
som kan brukes til å lage dynamiske og interaktive vev-sider.
– Åpent.
– Plattformuavhengig.
– Lisensfritt.
– Høynivå interpreterende objekt-orientert skript- og programmeringsspråk.
– Gratis under GNU lisens.
Tilgjengelighet.
Uten å installere eller konfigurere noe som helst,
har alle som sitter foran en skjerm med nettleser
tilgang til et kraftig verktøy rett framfor nesen sin.
JavaScript har en enorm og utbredelse.
Alle nettlesere,
mange mobiltelefoner,
nettbrett
og etterhvert også TVer, kan eksekvere JavaScript.
Selve koden distribueres sammen med html-dokumentet.
Dvs. at man trenger ikke laste ned eller installere noe som helst.
Programmet kjører direkte i nettleseren i en vanlig html-side.
Klient-orientering.
Man kan si at JavaScript er et klient-orientert språk
som kjøres på klienten,
og som bl.a. kan lage dynamiske vev-sider.
– (Til forskjell fra tjener-orienterte språk
som prosesserer dokumentet før det lastes ned til klient-maskinen,
som f.eks: PHP. SSI. CGI. Perl.)
Sikkerhet.
Når man først har tillatt Javaskript å eksekvere i vev-leseren,
har man ingen mulighet til å hindre det når dokumentet lastes ned til egen maskin.
I praksis er det allikevel liten fare for å bli utsatt for angrep fra JavaScript-kode.
Fordeler:
– At programkoden flyttes fra tjener og kjøres på brukerens datamaskin kan bety bedre ytelse og funksjonalitet.
F.eks. kan feilsjekking i et skjema
utføres lokalt på brukerens maskin.
Data kan tastes inn uten at tjeneren undersøker noe som helst.
– Muligheten til å blande HTML og JavaScript-kode
gjør at man gradvis kan legge til dynamikk i eksisterende vevsider.
– HTML har mange elementer som kan justeres med Javascript.
– Trenger ingen installasjon.
– Er alltid oppdatert.
– Syntaksen ligner på vanlige programmeringsspråk som
C, C++, Java, PHP, Perl, osv.
Dette gjør JavaScript lett å lære for dem som kan programmering fra før av.
Og visa versa;
dersom man lærer JavaScript kan en lett kjenne seg igjen i andre programmeringsspråk.
– Er ikke OS begrenset.
– JavaScript har enorm utbredelse.
– Er tilgjengelig fra alle maskiner og dingser som man bruker.
– JavaScript enkelt å komme i gang med.
– Svak typing og automatisk konvertering mellom datatyper kan gjøre det enklere for nybegynnere.
Ulemper:
– Av sikkerhetshensyn har Javascript ikke hatt tilgang til programmer eller filer lokalt på brukerens egen private maskin.
Unntak har vært infokapsler.
Med HTML5 er det kommet Web Storage, indexedDB og filereader().
– Syntaksen er vanskelig for vanlige folk å forstå.
Grundig innføring og fin start for å lære JavaScript fra bunnen av.
Godt egnet hvis man kommer fra et annet objektorientert språk som f.eks JAVA.
«JavaScript: The Good Parts».
Unearthing the Excellence in JavaScript
av Douglas Crockford. 150 sider. Mai 2008.
JavaScript har gode og dårlige sider.
Etter å ha lært det grunnleggende i språket,
blir det viktigste å få oversikt over hva som er godt og dårlig.
Essensiell kunnskap fra mannen som ‹oppfant› JSON.
DHTML –
Dynamisk HTML,
er en samlebetegnelse
hvor man med statisk HTML,
CSS-skripting
i kombinasjon med JavaScript
og DOM
lager interaktive og animerte websider.
Variabler –
deklareres ikke, men skapes idet de tilordnes en verdi.
Verdier tilordnes med = tegnet.
Variabler kan deklareres med nøkkelordet var.
Variabelen er da lokal,
dvs. at den kun er kjent innenfor blokken den er definert i,
og usynlig utenfor.
Ikke-definerte variabler gjelder globalt,
dvs. at de gjelder utenfor funksjoner, selv om de er brukt innenfor.
Globale variabler må og bør defineres utenfor funksjoner.
Variablene er case-sensitiv.
JavaScript er svakt typet språk.
Variablene er ikke typedefinert og kan dermed peke til alle typer objekter.
Selv om en variabel er tilordnet et tall,
kan den i neste omgang settes til å peke på en tekst.