Sjakk-VM

Uoffisielle verdensmestre før tittelen ble opprettet av FIDE:

1843–1851. Howard Staunton fra England.

1851. Adolf Anderssen fra Tyskland vant overraskende den første internasjonale turneringen i London.
Etter dette ble han ansett som uoffisiell verdensmester.

28.12.1858. Paul Morphy fra USA slo Anderssen 8 – 3 i Paris. To vinst, sju tap og to remis.
Etter dette var Morphy uoffisiell verdensmester.

1860. Adolf Anderssen fra Tyskland.

1866. Wilhelm Steinitz fra Østerrike.

Offisielle verdensmestre:

1886–1894. Steinitz ble den første offisielle verdensmester etter å ha slått dr. Johannes Zukertort med sifrene 12½ – 7½.

1889. Steinitz forsvarte tittelen mot russiske Mikael Tsjigorin.

1890. Steinitz forsvarte tittelen mot engelskmannen Isidor Gunsberg.

Den 28.02.1892  Steinitz forsvarte tittelen mot Tsjigorin i Havanna med 12½ – 10½.

1894. Emanuel Lasker fra Tyskland, ble den andre verdensmester etter å ha slått Steinitz.

14.01.1897. Returoppgjøret i Moskva ble vunnet av Lasker med sifrene 12½ – 4½.

1907. Lasker – Marshall i USA, 11½ – 3½.

1908. Lasker – Tarrasch i Tyskland, 10½ – 5½.

1909. Lasker – Janowski i Frankrike, 8 - 2.

1910. Lasker – Schlechter i Østerrike, 5 - 5.

28.04.1921. José Raúl Capablanca fra Cuba ble verdensmester etter å ha slått 52 år gamle Lasker 9-5 i Havanna.
Lasker hadde da hatt VM-tittelen i 26 år og 337 dager.

1921. Aleksander Aljekin emigrerte fra Sovjetunionen til Frankrike.
September 1927. Aleksander Aljekin ble den fjerde verdensmester da han vant mot Capablanca i en lukket match i Buenos Aires i Argentina med matchsifrene 15½ – 18½.

1929. Aljekin forsvarte tittelen mot Efim Bogoljubov med 15½ – 9½ (+11−5=9).

1934. Aljekin forsvarte tittelen mot Bogoljubov i Tyskland med 15½ – 10½ (+8−3=15).

15.12.1935. Nederlenderen Max Euwe ble den femte verdensmester da han vant over Aljekin i Holland med matchsifrene 15½ – 14½.

1937. Aljekin vant VM-tittelen tilbake fra Euwe, med sifrene 15½ – 9½ i Holland.

1939. Aljekin endret navnet til Alekhine.
24.03.1946. Verdensmester Alexander Alekhine døde, 53 år gammel på et hotellrom i Estoril utenfor Lisboa i Portugal.

VM-tronen ble stående åpen fram til sjakkverdenen samlet seg under FIDEs vinger etter krigen til VM-turneringen i 1948.
FIDE fikk mer makt. Tidligere hadde sjakk-verdensmesteren selv stått bak forhandlingene om VM-titler. Russland hadde nektet et større samarbeid med FIDE siden den offisielle holdning hadde vært at sjakk og politikk ikke skulle blandes.
Nå ble det regelmessige verdensmesterskap i ordnede former.

1948. VM-turnering i Haag og Moskva, der verdens fem antatt beste spillere deltok.
Botvinnik fra Sovjetunionen, ble den 6te verdensmester etter at han vant med tre poeng foran Smyslov, Keres, Reshevskij og Euwe.

1951. Botvinnik forsvarte VM-tittelen med et nødskrik i en match mot David Bronstein med 12 – 12. Verdensmesteren beholdt tittelen ved et uavgjort.

1954. Botvinnik forsvarte tittelen mot Vassilij Smyslov med 12 – 12.

1957. Vassilij Smyslov overtok VM-tittelen fra Botvinnik i en VM-match i Moskva med sifrene 12½ – 9½.

1958. Botvinnik vant tittelen tilbake i returoppgjøret med sifrene 12½ – 10½.

1960. Mikhail Tal, den 23 år gamle «Trollmannen fra Riga» vant mot Botvinnik med resultatet 12½ – 8½.

1961. Botvinnik vant VM-tittelen tilbake fra Tal i returoppgjøret med 13 – 8.

1963. Botvinnik tapte VM-tittelen til Tigran Petrosjan fra Armenia med matchsifrene 9½ – 12½.

1966. Petrosjan forsvarte tittelen mot Boris Spasskij med 12½ – 11½.

17.06.1969. Spasskij ble verdensmester i Moskva etter å ha slått Petrosjan med 12½ – 10½.

August 1972. Bobby Fischer (USA) ble verdensmester i Reykjavik på Island etter å ha slått den sovjetiske verdensmesteren Boris Spasskij med 8½ – 12½.

1975. VM ble ikke holdt, fordi Bobby Fischer nektet å forsvare den.
Anatolij Karpov arvet derfor verdensmestertittelen.

1978. Karpov forsvarte tittelen mot Kortsjnoj i Baguio på Filippinene med 16½ – 15½.

1981. Karpov forsvarte tittelen mot Kortsjnoj i Merano i Italia. Karpov vant 6-2.

VM-matcher skulle ikke lenger begrenses oppad til 24 partier, men det skulle i stedet være førstemann til seks seire.

Høsten 1984 ble VM-oppgjøret mellom Karpov og Kasparov i Moskva ble avbrutt etter 48 runder og seks måneders spilling.
Etter dette ble det slutt på regelen om førstemann til seks seire.

1985. Garri Kasparov fra Aserbajdsjan vant mot Karpov 13 – 11.

1986. Kasparov forsvarte tittelen mot Karpov med 12½ – 11½.

1987. Kasparov forsvarte tittelen mot Karpov i Spania med 12 – 12.

1990. Kasparov forsvarte tittelen mot Karpov med 12½ – 11½.

1993. VM-tittelen ble splittet etter en konflikt mellom FIDE og Kasparov.
Karpov ble utnevnt til FIDE-verdensmester.

1993. Kasparov forsvarte tittelen mot Nigel Short i England med 12½ – 7½.

1993. FIDE-VM: Karpov forsvarte tittelen mot Jan Timman med 12½ – 8½.

1995. Kasparov vant tittelmatch mot Vishy Anand med 10½ – 7½ i WTC Fifth Avenue New York i regi av organisasjonen Professional Chess Association. Anand spilte VM-kamp for første gang.

1996. FIDE-VM: Karpov forsvarte tittelen mot Gata Kamsky i Elista i Russland med 10½ – 7½.

1998. FIDE-VM i Sveits: Karpov forsvarte tittelen mot Anand med 3 – 3 og omspill 2 – 0.

1999. Karpov trakk seg fra FIDE-VM.
FIDE-VM: Alexander Khalifman ble FIDE verdensmester etter å ha slått Vladimir Akopian fra Armenia 3½ – 2½.

2000. Vladimir Kramnik vant over Kasparov i England med 6½ – 8½.

2000. FIDE-VM ble arrangert som en turnering i India og Iran: Viswanathan Anand fra India ble mester etter å ha slått Alexei Shirov i finalematchen med 3½ – ½.

2002. FIDE-VM i Russland: Ruslan Ponomariov fra Ukraina ble FIDE verdensmester etter å ha slått Ivanchuk med 4½ – 2½.

13.07.2004. FIDE-VM i Tripoli i Libya var organisert som en cup med 128 deltagere:
Rustam Kasimdzhanov vant.
Mesterskapet var betydelig svekket fordi mange toppspillere nektet å delta ut fra forskjellige årsaker.
Ingen israelske spillere var invitert.

2004. Kramnik forsvarte tittelen mot Leko i Sveits med 7 – 7.

2005. FIDE-VM: Veselin Topalov ble mester ved å vinne turneringen i San Luis, Argentina.

2006. Kramnik ble den unifiserte verdensmester etter å ha møtt Topalov til unifiserings VM-oppgjøret i Elista i Kalmykia over 12 ordinære runder og hurtigsjakk ekstraomganger. 6 – 6 (2½ – 1½).
Matchen var en forening av de to verdensmestertitlene etter splittelsen i 1993.

30.09.2007. Anand (37) vant verdensmesterskapet i Mexico.

30.11.2008. Anand ble verdensmester etter å ha forsvart tittelen mot Kramnik med 6½ – 4½.

2010. Anand forsvarte tittelen i en VM-match mot Topalov i Bulgaria med 6½ – 5½.

2012. Anand forsvarte tittelen i en VM-match mot Boris Gelfand.

2013. Magnus Carlsen ble verdensmester etter VM-match mot Anand i Chennai.

2014. Carlsen forsvarte tittelen i en VM-match mot Anand i Sotsji.

2016. Carlsen forsvarte tittelen i en VM-match mot Sergej Karjakin i New York.

28.11.2018. Carlsen (27) forsvarte tittelen i en VM-match mot Fabiano Caruana (26) i London.

2021. VM-match i Dubai: Jan Nepomnjasjtsjij (31) utfordrer Carlsen (30).    ☞ VM2021.html

Se også:  Sjakkhistorie.html 

Lenker

🔗nn.wikipedia.org – Verdsmeisterskapen i sjakk.

Ordliste

FIDE  –  Det internasjonale sjakkforbundet.   🔗fide.com

Se også:  FIDE  Sjakkordbok.html 

PCA  –  Professional Chess Association var en sjakkorganisajon i konkurranse med FIDE.

1993. Etablert av Garri Kasparov og Nigel Short for å organisere og promotere VM-kampen samme år.

Oktober 1993. VM-match mellom Kasparov og Short i Savoy Theatre i London. Kasparov vant 12,5 – 7,5 og ble PCA-verdensmester.

Se også:  PCA 

Sjakkhistorie  –  Sjakk er et av de eldste strategispillene som finnes.

Se også:  Sjakkhistorie  FIDE  Sjakkhistorie.html 

VM  –  Verdensmesterskap.

Se også:  VM  Sjakkordbok.html