nilsmartin.no

 nilsmartin.no 

 


Kosthold

Kosthold handler om å spise sunn, næringsrik mat med naturlige vitaminer, mineraler, sporstoffer, hormoner, fett- og aminosyrer.

Kroppene våre er biokjemisk særegne fordi vi har forskjellige gener, ulik alder, stress, sykdom, rus, røyking, legemidler, gifter og matvaner.

Når vi er friske samvirker næringsmidlene i kroppen i et komplisert biokjemisk system som et samspilt orkester. Men av og til kommer det soloartister som spiller urent, og kroppen og magen får problemer på kort eller lang sikt.

Hvis man gir en organisme de molekylene den skal ha i riktig mengde og i balanse og fjerner molekylene den ikke skal ha slik som f.eks. tungmetaller, gifter eller tilsetningstoffer da har man en sunn organisme enten det er en amøbe, mus eller et menneske.

Stort sett produserer kroppen det den trenger når den trenger det.

Jegerne og samlerne før jordbruksrevolusjonen trengte mye energi for å skaffe mat. De spiste dobbelt så mye som oss. De hadde også sultperioder. De som hadde et fettlager overlevde.

Selv om vi spiser den samme maten får vi nok energi, men kanskje ikke nok næring av de viktige molekylene.

Jordbruksrevolusjonen førte til at man ikke trengte å gå så langt og man bodde sammen med dyr og fikk andre bakterier og andre sykdommer.

Bjørnen spiser bær før den skal gå i hi. Det er fordi sukker er veldig lett å lagre som fett.

Når blodsukker øker, øker lagringshormonet insulin som tar ut sukkeret av blodet, og lagrer det som fett.
Mennesker kan bare lagre seks hundre gram sukker. Er det mer blir det lagret som fett.
Når man spiser sukker, øker insulin, som fører til mindre blodsukker og fettlagring og blodsukret går ned og gir beskjed om at man er sulten og vil ha mer.
Dette fører til at man blir sulten før magen er tom, fordi insulin varierer for mye.
Kroppen liker ikke store variasjoner.

I kroppen er det 10^14 (100 000 000 000 000) celler med diameter 10 µm.
Bakterieantallet er antatt å være mange ganger høyere, men de minste prokaryotene er ti ganger mindre enn kroppsceller. Bakteriene har også kortere levetid.

Bakteriene hjelper bl.a. tarmene med å bryte ned mat, frigjør næring og holder sykdomsfremkallende bakterier i sjakk.

I munnen lever bakteriene som biofilm på tenner og tannkjøtt og spiser matrester som kan føre til karies og dårlig ånde og tannløshet.
Bakteriene kan også styre genene som lagrer fett og insulin via epigenetikk.

Det finnes millioner av bakterietyper som er viktige for kroppens funksjoner eller som er harmløse.
Men også fravær av bakterier kan gi sykdom. Bare litt over tusen kan gjøre oss syke.
Også de dårlige bakteriene trengs for at de gode skal få realistisk kamptrening.

Noen bakterier liker sukker. Får de ikke det signaliserer de via vagusnerven slik at vi får søtsug.
Krom er et mineral som regulerer insulin og sukkerbalansen og kan gi mindre søtbehov.

Bakteriene var på jorden milliarder av år før menneskene.
Man kan lure på om det er vi som har nytte av bakteriene eller om det er bakteriene som har laget seg et godt sted å bo.

Fermentering (gjæring) handler om at bakterier eller sopp bryter ned molekyler i mindre deler som er lettere for kroppen å bruke.
F.eks. inneholder surdeigsbrød vitamin K2 som styrker skjelettet og beskytter mot engelsk syke.

Vitamin er definert som et stoff som gir en mangelsykdom ved mangel.
– Manglende vitamin-A (øyets vitamin) gir nattblindhet.
– Mangler vitamin-B1 får man Beriberi.
– Manglende vitamin-B3 gir Pellagra.
– C-vitaminmangel gir skjørbuk.
– D-vitaminmangel gir engelsk syke. Osv.

Derfor er det viktig med sikringskost som inneholder nok vitaminer. Tilleggskost er for å få mer energi eller til kos og fest.

Langtidsprofylakse er mengden som trengs over tid for å holde seg frisk.
Ved høye doser er man over i ortomolekylær medisin, som forutsetter samråd med lege.

Det er fire nivåer:
– Det som gjør at man unngår mangelsykdom.
– Kosttilskudd som en selv kan ta, fordi kroppen selv sier fra om det er for mye.
– Livsstilssykdommer som bl.a. kommer av hva man spiser. Men også f.eks. stress fra både indre og ytre miljø.
– Sykdom.

Vann fåes for en stor del gjennom maten. Tilsammen trengs et par liter om dagen. Kroppen trenger vann til de kjemiske prosessene. For mye eller for lite er ikke optimalt.

Faste gir kroppen ro til å skille ut stoffer den ikke skal ha. Når man faster bør man spise noe, f.eks. Esekielbrød, som inneholder endel nødvendige stoffer, fordi det kan være vanskelig å avslutte fasten.

Man kan spørre kroppen og få svar.
F.eks. gi den stimuli og se hvordan den responderer.
F.eks. å legge en C-vitamintablett under tunga og se hvor lang tid det går før den blir borte.
Tar det lang tid har man nok c-vitamin, tar det kort tid har man for lite.
I tillegg finnes apparater som pulsmåler, blodsukkerapparat, blodtrykksmåler, vekt, elektriske målinger av bukfett, osv.
Men man må vite mye for å kunne tolke signalene som kroppen gir.

Maten som spises blir omgjort til energi.
Q10 spiller en nøkkelrolle i energiproduksjon i mitokondriene. Kroppen lager det selv, men mindre med alderen.

Før år 1900 og før Coca-Cola, var sukkerforbruket i befolkningen ekstremt lavt.
Sukker er tatt ut av en naturlig sammenheng.
Dvs. at det har mye kraftigere virkning enn råsukker eller brunsukker.

Fra 1920 ble folk rensligere.
Problemet er at kroppen trenger et sukkerlag som ligger utenpå bakteriene i huden.
Med rensligheten blir ikke eter-cellene like aktiv, slik at smitte får mer tid til å utvikle seg.

Hva er det som gjør at enkelte land har mindre sykdommer enn andre?
F.eks. i Japan finnes det nesten ikke hjerte-kar sykdommer, fordi de spiser mye fermentert soya som inneholder B2. For da holder kalken seg i beinet isteden for å krype over og tette blodårene.

Kols kan trolig repareres med C-vitamin. Det er ikke store forskjeller mellom naturlig og syntetisk C-vitamin. Syntetisk C-vitamin kan derfor være ok.
Fordelen med naturlige er at det er sammen med andre ting.
C-vitamin halveres hver halvtime.
Mennesker lager ikke selv dette vitaminet og må ha det tilført.
Man kan ikke få for mye fordi bare 25% blir tatt opp og det er en blokade hvis det blir for mye.
Hvis man vil ha høyere opptak kan en legge den under tunga, for der er det ikke blokkering.

Det er to typer immunforsvar.
Det ene husker slik at man ikke blir syk av samme sykdom to ganger.
Det andre er medfødt og angriper skadete celler eller bakterier og virus.

Man må gjøre egne erfaringer fordi vi er så forskjellige. Det finnes ingen oppskrift som alle kan bruke.

Hveten for tusen år siden kan ikke sammenlignes med dagens, fordi gluten er videreutviklet for å gi mer fluffy brød.

I Norden er det mye benskjørhet til tross for at det drikkes mye melk og spises mye brød.
Det er fordi i hvete finnes en syre som binder seg til mineral, og blir til et ikke-vannløselig salt som ikke taes opp i kroppen.
Når man spiser brød sammen med melk går derfor kalken rett ut.

I hvete er det også et enzym som bryter ned denne syren, men den trenger et døgn til fermentering, som det ikke er tid til når en steker brød etter noen få timer.

Nyper virker bedre hvis en spiser det sammen med pepper.

«Du skal drikke din mat, og tygge din drikke.» [Kinesisk ordtak]

Det betyr at man skal tygge maten slik at den blir flytende, og holde drikken i lenge munnen, fordi det gjør at bearbeidingen blir bedre. Man skal ikke sluke maten.

Hvis man spiser rå gulrot taes bare 20% av betakaroten opp. Kokes den blir 80% tatt opp, men da mistes endel andre ting. Derfor er beste kombinasjon halvparten rått og halvparten kokt.

I sjokolade er det det bittre stoffet som er sunt.
Kokt sjokalade (pasturisert) har tatt bort mye stoffer. Pasturisering er fobi mot bakterier, for en mister mange av gode bakterier.

Antioksydantene er beskyttelse som frukt har mot oksygen i lufta.
Når en skreller f.eks. en pære så kaster en bort det meste av antioksydantene.

Gener er enten av eller på i epi-genetikken.
Måten de slåes av eller på er maten vi spiser, stress eller ytre belastninger.
F.eks. kan hungersnød arves, (som betyr at ervervede egenskaper kan arves via epigenetikken).

Politisk.
Det er ofte mye penger å tjene på preparater som helbreder folk.
Men det forutsetter at de er forandret eller syntetisert slik at en kan få enerett på dem.
Naturlige mineraler og vitaminer er tilgjengelig for alle.
Derfor er det lite penger å tjene på slik forskning.
Ingen store farmasøytisk selskap vil sponse store studier.

En annen ting er at det kan være bivirkninger av syntetiserte stoffer fordi det er kroppsukjent og tatt ut av sammenhengen.
Det har også sterkere virkning slik at sjansen er større for å få for mye.
Er det derimot inne i naturlig sammenheng blir det som regel ikke for mye.

 

 


Ordliste

Antioksidanter  –  er beskyttelse som frukt har mot oksygen i lufta.
Se også:  Antioksidanter  Kostholdsordbok.html 
Bakteriene  –  hjelper bl.a. tarmene med å bryte ned mat, frigjør næring og holder sykdomsfremkallende bakterier i sjakk.
Se også:  Bakteriene  Krom  Kostholdsordbok.html 
Bjørnen  –  spiser bær før den skal gå i hi.
Se også:  Bjørnen  Kostholdsordbok.html 
Codex  –  er et FN-organ for standardisering for å lette internasjonal matvarehandel.
Se også:  Codex  FN  Kostholdsordbok.html 
Esekielbrød  –  er en brødoppskrift fra GT.
Laget av bla. spelt, hirse, belgfrukter som er spiret og langtidshevet.
Se også:  Esekielbrød  Faste  Kostholdsordbok.html 
Farmasi  –  finner ideer til medisin i urskoger eller regnskoger.
Se også:  Farmasi  Kostholdsordbok.html 
Faste  –  gir kroppen ro til å skille ut stoffer den ikke skal ha.
Se også:  Faste  Esekielbrød  Kostholdsordbok.html 
Fermentering  –  (gjæring) handler om at bakterier bryter maten slik at det blir lettere for kroppen å bruke.
Se også:  Fermentering  Kostholdsordbok.html 
FN  –  De forente nasjoner.
Se også:  FN  Codex  FN.html  Klimaordbok.html  Kostholdsordbok.html 
Fotosyntesen  –  Plantene puster inn CO2 og puster ut oksygen.
Se også:  Fotosyntesen  Klimaordbok.html  Kostholdsordbok.html 
Gener  –  er enten av eller på i epi-genetikken.
Se også:  Gener  Kostholdsordbok.html 
Gulrot  –  er bra for synet.
Se også:  Gulrot  Vitamin-A  Kostholdsordbok.html 
Hvete  –  for tusen år siden kan ikke sammenlignes med dagens.
Se også:  Hvete  Kostholdsordbok.html 
Jordbruksrevolusjonen  –  førte til at man ikke trengte å gå så langt og bodde sammen med andre bakterier.
Se også:  Jordbruk  Klimaordbok.html  Kostholdsordbok.html 
Krom  –  virker mot søtsug.
Se også:  Krom  Kostholdsordbok.html 
Linus Pauling  –  (1901-1994) var en kvantekjemiker og biokjemiker som i 1973 grunnla Institutt for ortomolekylær medisin.
Se også:  Linus Pauling  Ortomolekylær ernæring  Kostholdsordbok.html 
Nyper  –  virker bedre hvis en spiser det sammen med pepper.
Se også:  Nyper  Kostholdsordbok.html 
Ortomolekylær ernæring  –  handler om riktige molekyler i et individualtilpasset kosthold.
Se også:  Ortomolekylær ernæring  Linus Pauling  Kostholdsordbok.html 
Pasturisering  –  er fobi mot bakterier, for en mister mange av gode bakterier.
Se også:  Pasturisering  Sjokolade  Kostholdsordbok.html 
Renslighet  –  Problemet er at kroppen trenger et sukkerlag som ligger utenpå bakteriene i huden.
Se også:  Renslighet  Kostholdsordbok.html 
Sjokolade  –  Det er det bittre stoffet som er sunt.
Se også:  Sjokolade  Pasturisering  Kostholdsordbok.html 
Vann  –  fåes for en stor del gjennom maten. Tilsammen trengs et par liter om dagen.
Se også:  Vann  Kostholdsordbok.html 
Vitaminer  –  er organiske forbindelser som gir en mangelsykdom ved mangel.
Se også:  Vitaminer  Vitamin-A  Vitamin-C  Kostholdsordbok.html 
Vitamin-A  –  er bra for synet.
Se også:  Vitamin-A  Kostholdsordbok.html 
Vitamin-C  –  må tilføres daglig.
Se også:  Vitamin-C  Vitamin-A  Vitaminer  Kostholdsordbok.html