Vafler

Vafler lages av egg, søtstoff, mel og smør.

Bland mel og vann for seg.
Melet kan være fint eller grovt, sammalt-, hvete-, rug- spelt- eller økologisk mel.

Surdeig: Hvis en lar melblandingen med økologiske mel stå noen dager kan det bli surdeigsvafler.

Det er flere måter å lage røren på:

– Ha alle ingrediensene i en bolle. Rør til røra er en glatt og fin.

– Eller pisk egg og søtstoff til eggedosis. Bland det tørre, og tilsett vekselvis med fløtemelk til en tykk røre.

Variasjoner: Erstatt endel av melet med:

– Frø (f.eks. linfrø).

– Havregryn, bør svelle i vann en halv time før den legges i røra.

– Hirse.

– Kanel.

– Kardemomme.

– Kli (kruskakli, havrekli).

– Nypepulver.

– Nøtter, finhakket.

– Sesamfrø kan legges i jernet før vaflene stekes.

– Sitron.

– Sitronskall må være økologisk pga. sprøytemidler.

– Salt.

– Vaniljesukker.

– Søtstoff kan være honning, sirup, sukker, dadler, bananer ol.

– Melk kan være vanlig helmelk, skummet kulturmelk, synet melkeprodukt eller melk som er gått ut på dato. Endel av melken kan erstattes med fløte, rømme, kefir, el.

– Hevemiddel: Egg er hevmiddel. I tillegg kan bakepulver og natron brukes.

– Blåbærvafler: Erstatt kulturmelk med blåbærbiola. Bland inn blåbær i røra.

Tilsett melblandingen (eller surdeigen).

Fettstoff gjør at vaflene lettere slipper fra jernet.

– Fett kan være f.eks. meierismør eller kokosfett.

– Fett i røra og eventuelt litt i vaffeljernet etter behov.

– Fett bør tilsettes helt til slutt.

Ha vaffelrøra i jernet og stek til vaflene har en gylden farge på begge sider.

Server med syltetøy og rømme.

Vaffeljernet kan rengjøres med en «vaskevaffel».

Ordliste

Surdeig  –  en blanding av økologisk mel og vann.

Se også:  Surdeig  Vaffeloppskrift  Surdeig.html 

Vaffeljern  –  Vaffelrutene er ikke bare til pynt, men skal også gi en stor stekeoverflate på en god og fyldig vaffel.

For at vaflene skal få den riktige konsistensen, må jernet få transportert vekk fuktigheten i vaffelen.

Noen vaffeljern har luftespalter som får bort fuktighet.

Termostat som en selv kan regulere er en fordel gjør det enklere å få en riktig konsistens og farge på vaflene. Foretrukket temperatur er litt over 200°C.

Slippbelegg sørger for at vaflene ikke setter seg fast og letter rengjøringen. Ellers kan en smøre jernet mellom hver vaffel eller ha mye fett i røren.

Indikatorer som viser at vaffelen har ønsket steketemperatur og er ferdig.

Temperaturspennet mellom svak og sterk varme, kan sjekkes med IR-termometer.

Vaflene bør være jevnt stekt på begge sider og ikke setter seg fast.

Oppvarmingstid. Noen jern varmer opp raskere.

Steketid. Riktig steking er viktigere enn noen sekunder kortere steketid.

Andre egenskaper:

– Hvordan håndtakene er utformet.

– Om det er lett å brenne seg på varme overflater.

– Om jernet står stødig på underlaget.

– Om jernet damper og oser under steking.

– Om det renner fett eller røre ut på benken.

– Om det er termostat og reguleringsmekanismer for justering av steketemperaturen.

– Om det er praktisk å lagre i skap, som f.eks. om det er oppviklingsmekanisme slik at det tar lite plass i skapet, og kan lagres på høykant.

– Om bruksanvisningen inneholder nødvendig informasjon.

– Avtagbar strømkabel gjør at den kan byttes med en lengre ledning.

– Bruksopplevelse. Kvalitetsfølelse. Holdbarhet over tid.

Rengjøring kan gjøres med en «vaskevaffel», som består av: ½ dl vann, 1 dl hvetemel og 2 ss salt, som røres sammen og stekes som en vaffel. Saltet trekker ut urenheter fra jernet.

Historikk:

I det gamle Hellas ble det stekt flate kaker mellom to varme metallplater. Platene hadde varmeisolerende håndtak av tre.

Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa.

1300-tallet De første egentlige vaffeljern ble laget i Tyskland og Nederland. Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Vaflene ble vanligvis laget av bygg, og ble stekt over åpen ild eller i ovn.

Jernene ble etterhvert utstyrt med emblemer, våpenskjold og ornamenter, og var mest vanlige i den mer velstående delen av befolkningen.

24.08.1869. Cornelius Swarthout i USA tok patent på vaffeljernet. Jernet hadde forbedret åpne-, lukke- og snumekanisme. Jernet måtte holdes over ilden. Elektrisiteten kom senere. Det var det første patentet, men ikke det første jernet.

1911. Det første elektriske vaffeljernet ble laget i USA. Det var ganske avansert for sin tid, og hadde termostat for at vaflene ikke skulle bli svidd.

Kjemien inne i vaffeljernet er imidlertid den samme enten varmen kommer fra strøm eller fra flammer. Den er også uavhengig av om en vaffelplate består av fire, fem eller seks hjerter.

Se også:  Vaffeljern  Vafler  Vaffeloppskrift  Vaskevaffel  Kostholdsordbok.html 

Vaffeloppskrift:

Bland mel og vann for seg. Hvis en lar det stå lenge nok kan det bli surdeigsvafler.

⋅ Melet kan være fint eller grovt, sammalt-, hvete-, rug- eller speltmel.

Rør sammen eggeplommer, salt, søtstoff, vaniljesukker i en bolle.

Tilsett mel eller surdeig.

⋅ Søtstoff kan være honning, sirup, sukker eller lignende.

⋅ Melk kan være vanlig helmelk, skummet kulturmelk, synet melkeprodukt eller melk som er gått ut på dato. Endel av melken kan erstattes med fløte, rømme, kefir, el.

Variasjoner: Erstatt endel av melet med:

⋅ Blåbærvafler: Erstatt kulturmelk med blåbærbiola. Bland inn blåbær i røra.

⋅ Frø.

⋅ Havregryn, bør svelle i vann en halv time før den legges i røra.

⋅ Hevemiddel: Egg er hevmiddel. I tillegg kan bakepulver og natron brukes.

⋅ Hirse.

⋅ Kanel.

⋅ Kardemomme.

⋅ Nypepulver.

⋅ Nøtter, finhakket.

⋅ Sesamfrø kan legges i jernet før vaflene stekes.

⋅ Sitronskall må være økologisk pga. sprøytemidler.

⋅ Vaniljesukker.

– For å få luftige vafler som ikke faller sammen, kan en skille eggene og stivpiske eggehvitene og røre disse forsiktig i til slutt. Eggehvitene er ikke ferdig pisket før bollen kan snus på hodet uten at blandingen faller ut.

Fettstoff gjør at vaflene lettere slipper fra jernet.

– Fett kan være f.eks. meierismør eller kokosfett.

– Fett i røra og eventuelt litt i vaffeljernet etter behov.

– Fett er stive eggehviters verste fiende, må derfor haes i helt til slutt.

– Ha vaffelrøra i jernet og stek til vaflene har en gylden farge på begge sider.

– Server med syltetøy og rømme.

Se også:  Vaffeloppskrift  Surdeig  Vafler  Vaffeljern  Vaniljesukker  Kostholdsordbok.html 

Vafler  –  lages av egg, søtstoff, mel og smør.

Se også:  Vafler  Vaffeljern  Vaffeloppskrift  Vaskevaffel  Kostholdsordbok.html 

Vaniljesukker  –  er sukker er tilsatt en % vanillin.

Se også:  Vaniljesukker  Vaffeloppskrift  Kostholdsordbok.html 

Vaskevaffel  –  består av mel, salt og vann.

½ dl vann.

1 dl mel.

2 spiseskjeer salt.

Røres sammen til en litt tykk seig røre.

Røren helles i jernet, fordeles utover og stekes på vanlig måte.

Saltet i vaffelen trekker ut smak og urenheter fra jernet.

Er jernet veldig skittent, kan en også ta en fuktig oppvaskkost og skrubbe jernet litt først.

– dette bør gjøres før en setter på jernet og det er varmt, og før vaskevaffelen stekes.

Se også:  Vaskevaffel  Vafler  Vaffeljern  Kostholdsordbok.html