HTML5 har innebygd støtte for å inkapsle video på vev‐sider.
Videoen fungerer slik at videoen vises direkte i web‐siden,
uten bruk plugin eller ekstraprogram
(som f.eks. Windows Media Player eller Quicktime).
Fordelen med HTML5‐baserte løsninger (inkludert CSS og Javascript)
er tilgjengelighet overalt der det er en nettleser.
Det kan distribueres og kjøres via en web‐side
helt uten installasjon av noe slag.
Det er et åpent plattformuavhengig lisensfritt.
I praksis er det liten fare for å bli utsatt for angrep vha. JavaScript‐kode.
HTML5 kjører på alle datamaskiner og mobile‐enheter
slik som iPhone, Android, iPad, tablet og smarttelefoner.
HTML5 er raskere og fungerer bedre på Mac og Linux.
Også Microsoft og Windows har full støtte for HTML5‐video.
Videoelementet vil erstatte lukkede standarder
som f.eks. Flash som også krever en egen plugin som må lastes ned.
Dessuten fungerer ikke Flash på iOS (iPhone, iPad, iPod)
og heller ikke på Android‐mobiltelefoner
og er det generelt dårlig på mobile enheter fordi det ikke er kompatibelt med pekeskjermer og bruker mye strøm.
For å sjekke om nettleseren er kompatibel med HTML5 og om videoelementet støttes kan en gå inn på
html5test.com
WebM er et innpakkingsformat (beholderformat) for video.
Inne i filen er det plass til en videofil i VP8‐videoformat og en lydfil i Vorbis‐format.
WebM et patentfritt åpen under BSD‐lisens.
MP4 er et beholderformat for video som kan inneholde H.264 og AAC (Advanced Video Coding).
H.264 eller AVC er identisk med MPEG‐4 Part 10 standard for videokompresjon.
Fordelen med H.264 er at det er implementert og fungerer på alle OS,
og nesten overalt ellers,
som f.eks. på spillkonsoller og eldre mobiltelefoner.
God kompresjon, videokvalitet maskinvarestøtte.
Standarden er åpen og vedlikeholdes av ISO.
Problemet er at formatet ikke er patent‐ og royaltyfritt.
HTML5 tillater begge video‐formatene.
Noen nettlesere støtter bare ett av formatene.
Firefox og Opera som
støtter webM og ikke MP4 (H.264).
Safari, IE og Android støtter MP4, men ikke webM.
Google Chrome støtter begge.
For å se videoen trengs støtte for H.264 eller WebM.
«controls» sier at nettleserens egne kontroller brukes for å kontrollere avspilling.
«poster» spesifiserer et bilde som vises i brukergrensesnttet for avspilling starter.
«src» angir kilden.
Det kan angis flere kilder, i dette tilfelle to kilder, en mp4‐ og en webM‐fil.
Nettleseren velger det første gjenkjennbare formatet.
Hvis ingen kilder godtas er det tilbakefall til en feilmelding.
«type» angir MIME‐typen.
En kan også trenge en videokonverter for å lage webm‐filer f.eks. Miro som er enkel og grei.
webM kan være ukjent for endel vev‐tjenere.
På Apache servere kan en konfigurere selv med en .htaccess‐fil.
.htaccess‐filen er en ren tekstfil som ligger i samme katalog,
og kan f.eks. se slik ut:
Filmformater –
AVI, OGG og WMV er filformater som fungerer som innpakning.
I disse filene kan det lagres videoformater (kodeker),
som f.eks. DivX, H.264, Xvid.
F.eks. kan en OGG-fil ha Xvid internt.
I tillegg til video-kodeken kan filen inneholde lyd
som kan være uavhengig av videoformatet,
f.eks. mp3, vorbis, ac3, og mye annet.
En kan ha en AVI-fil med Xvid-bildestrøm og MP3-lyd.
Eller en kan ha en OGG-fil med DivX og Vorbis lyd.