Det vanlige er at en må løse billett og gjette hvor mye en skal legge på; – og hvis en kommer fem minutter for sent er det femhundre kroner i gebyr.
Det idelle er at en løser billett og betaler for faktisk parkeringstid, når en forlater parkeringsområdet.
«Parkeringsbot» ilagt av det offentlig kalles tilleggsavgift ved brudd på avgiftsparkering eller parkeringsgebyr ved brudd på parkeringsforbud. Det er ikke en bot eller straff og en blir ikke oppført i Bøteregisteret. Private parkeringsselskaper kaller det kontrollavgift.
Skilting på offentlige parkeringsplasser skal ha gjennomgått en saksbehandling, godkjenning og høring av en skiltmyndighet regulert av skiltforskriften. lovdata.no search.brave.com.
Skilting på privat avgiftsparkering er ikke lovregulert, men
drives ihht. til standardvilkår for parkeringshåndhevelse fremforhandlet mellom forbrukerombudet og bransjen etter standard skiltplan.
I det hele er parkering i liten grad lovregulert,
men basert på sedvane og avgjørelser i lavere rettsinstans.
Det bør opprettes godkjenningsordninger for skilting på private parkeringsplasser der noen kan ha fordeler, inntekter og sitt levebrød av systemer med mange innlagte feil som ikke blir rettet opp, som f.eks. dårlig oppmerking.
Det er muligheter for velorganiserte juridiske sjonglører og balansekunstnere i parkeringsselskapene
til å ha inntekter og sitt levebrød av «bilistfeller»,
slik at det kan tjenes penger på det som lett kan oppfattes som bondefangeri og byråkratisk landeveisrøveri.
I naturen er det slik at det kan være feller som en bare å lære av.
Menneskeskapte systemer skal ikke inneholde innebygde feller som private og halvprivate bedrifter støttet av offentlige myndigheter har sitt levebrød av.
Åpenbare feil må rettes opp.
Størrelsen på kontrollavgiften settes av parkeringsselskapet selv. Typisk rundt femhundre kroner som er lite nok til at folk ikke gidder å krangle juridisk og stort nok til å gi inntekter.
Hvis en er uenig må en gi beskjed så snart som mulig til utstederen.
Kravet blir da å anse som omtvistet etter inkassoloven.
Dette bør gjøres med en skriftlig klage der
en dokumenterer, f.eks. med begrunnelse, bilder, vitneutsagn, kopi av betalt billett, osv.
som sendes parkeringsselskapet.
Ved endelig avslag kan en klage videre til Parkeringsklagenemnda.
Det offentlige har egne regler.
Der er det bare å betale innen fristen og eventuelt klage etterpå.
(Jmfr. Parkeringsforskriften lovdata.no.)
Parkeringsklagenemnda behandler klager fra private parkeringsselskaper i henhold til Standardvilkårene. pklagenemnda.no
Dersom en har fått endelig avslag på klagen og står fast på at en ikke vil betale avgiften, må en gi selskapet beskjed om dette. Da er det opp til parkeringsselskapet å ta ut forliksklage.
Omtvistede krav skal ikke være gjenstand for inkasso
og en skal ikke ha betalingsanmerkning
før saken er avgjort i forliksrådet.
Dersom selskapet prøver å inndrive inkassosalær
på et omtvistet krav er det dårlig inkassoskikk.
(Jmfr. Inkassoloven §17 lovdata.no.)
Foreldelsesfristen på kravet er tre år.
Forliksrådet er laveste trinn i det sivile domstolsapparatet. Innbringelse koster et rettsgebyr på ca. tusen kroner. Forliksrådet kan avgjøre saken ved mekling eller avsi dom. Dersom en ikke møter i forliksrådet blir det uteblivelsesdom.
I naturen er det slik at det kan være feller som en bare å lære av.
Dette er imidlertid menneskeskapte systemer
og skal ikke inneholde innebygde feller
som private og halvprivate bedrifter
støttet av offentlige myndigheter
har sitt levebrød av.
Det bør opprettes offentlige ordninger
for skilting på private parkeringsplasser
der noen kan ha fordeler, inntekter
og sitt levebrød av systemer
med innlagte feil og mangler
som ikke blir rettet opp.
Hovedårsaken til at parkeringsselskapene skriver ut bøter i vilden sky er at de maksimalt risikerer å måtte frafalle de kronene de har ilagt.
Selv om en får medhold i rettsinstanser bør en forlange å få betalt kompensasjon for alle de timene en har brukt som sin egen advokat.
Men om en vinner kan en risikere å måtte betale en stor del av saksomkostningene selv. Den nye tvisteloven innført i 2009, slår fast at den som i retten vinner tvistesaker som dreier seg om mindre enn 125000 kr, der motparten ikke uten grunn har vært uenig, bare får dekket inntil 20% av saksomkostningene. Minimumsgrensen er imidlertid 2500 kr.
🔗forbrukerradet.no – Parkeringsbot.
Bok: «Parkeringsrett» av Norges Parkeringsforening ved Bjørn Engstrøm og Egil Østvik. Kommuneforlaget.