Liberalistene: Stortingsvalg 2021

Ronny Skjæveland er ny partileder i Liberalistene.

Ronny Skjæveland.    [Foto: Nils Martin Aslaksen]

Ronny Skjæveland er en 41 år gammel gift tobarnsfar fra Sandnes som har vært fylkesleder i Liberalistene Rogaland fra 2014 til 2018.

Skjæveland står politisk midt i partiet, og ønsker å kombinere solide liberalistiske prinsipper med praktiske løsninger i dagens samfunn.

Liberalistene er alene om å mene at staten er for stor og omfattende.
– Alle andre partier mener enten at staten har for lite penger,
og at de vet hvordan politikere kan bruke pengene bedre.

Hvis man hardnakket tror at alle problemer løses ved at staten bruker enorme beløp, skulle en tro at det hadde gitt suksess på alle områder for lenge siden. Tross alt har Norge fulgt en stor-stat politikk i mange tiår.

Hvis de ikke-sosialistiske partiene hadde ment alvor når de hevder de er for en mindre stat, skulle en kanskje tro at de hadde fått til noe mer, etter mange år ved makten.
– Men den norske stat har bare blitt større og større.

Liberalistene mener at den enkelte borger, som løser utfordringer i frivillige fellesskap, er bedre i stand til å løse sine problemer enn staten.

For Liberalistene handler dette også om moral.
En dag tar oljeinntektene slutt og inntektene reduseres, samtidig som utgiftene øker drastisk.
Å late som om problemene ikke er forutsigbare, og bare fortsette som før er umoralsk.
Vi har et ansvar for at samfunnet skal være i økonomisk balanse, uten å sende gjeld og andre forpliktelser videre til kommende generasjoner.

Individet er bedre i stand til å bruke sine egne penger enn politikerne. At andre mennesker, skal bruke andre menneskers penger, er sjeldent like effektivt som at den enkelte bruker sine egne penger. Skattepenger går en utrolig omvei og runddans gjennom politikere og byråkrati før den enkelte får glede restene.
Alle taper på at politikerne tar for mange avgjørelser på vegne av andre.

Frivillighet.
Med det sivile samfunn menes frivillige sammenslutninger av individer, som sammen kan utgjøre en stor kraft. Eksempler på dette i dag er Røde Kors, religiøse samfunn og ulike typer kooperativer.
Sivilsamfunnet bør få en forsterket kraft.
Mennesker som hjelper andre med penger de føler et eierskap til, hjelper mer effektivt enn når politikere og byråkrater bruker tvangsinndrevne penger.

Dette er bakgrunnen for at Liberalistene tar til orde for å bruke deler av Oljefondet for å ta steget fra stor-stat samfunnet til et frivillighetssamfunn der det sivile samfunn får større innflytelse.

Liberalistene vil sette av inntil 10% av Oljefondet til ulike type stiftelser, hvor rentene går til frivilligheten. Delvis vil det gi frivilligheten mulighet til å styre seg selv og sitt eget fond, uten innblanding fra staten.

For å gi nye typer frivillighet en sjanse vil skattebetalerne få mulighet til å styre deler av fondet via skattemeldingskjemaet,
– mao. et system som ligner på grasrotandelen i Norsk Tipping.
På den måten vil idretten, historiske bygninger, helserelaterte stiftelser, uhjelp og andre typer frivillighet få hjelp av både bidrag og fondet.

Dagens politikerne gir inntrykk av at de er heltene som finansierer gode formål, når de i virkeligheten gir bort andres penger innkrevd i form av skatt.

Etter at den norske grunnloven ble vedtatt i 1814 har lovverket vært gjennom en sosial-liberaliseringsprosess:
Jøder og jesuitter har fått lov å bosette seg i landet, personer uten eiendom har stemmerett, kvinner har stemmerett og homofile er gitt samme rettigheter som heteroseksuelle, er slike saker.

– Men på det økonomiske området har det gått i motsatt retning. Staten har inndratt stadig større andel av inntekten til enkeltmennesket i form av skatter og avgifter.

Hva med de svakeste i samfunnet?
I en demokratisk rettsstat med få restriksjoner og mindre skatt på arbeid, har de fattige en reell mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom.
I et velstående samfunn der det finnes forutsetninger for fri handel, produksjon og sparing er det alltid mer ressurser tilgjengelig som kan deles med de som ikke klarer å ta vare på seg selv.
En samfunn med harde restriksjoner, høye skatter og høye avgifter er fattig, selv om staten selv bugner av penger.
Eksempel: I Sveits eksisterer nesten ikke fattigdom, og de fattige har høyere levestandard enn fattige i nesten alle andre land i verden.

Desentralisere makt.
Liberalistene vil delegere makt til folkevalgte organer geografisk nær hvert enkelte individ.
Liberalistene mener at fylkeskommuner og kommuner er bedre i stand til å ivareta oppgaver lokalt, enn at Stortinget lager løsninger som skal gjelde likt i hele Norge.

Liberalistene vil gjennomføre ting gradvis, med godt gjennomtenkte overgangsordninger.

Innvandring

Dagens innvandring legger en stor økonomisk byrde på skattebetalerne i form av omfattende støtteordninger.

Liberalistene ønsker en innvandringspolitikk som innebærer å tilrettelegge for at fredelige og produktive individer kan bosette seg i Norge, men uten tilgang til statskassen via støtteordninger.

Liberalistene ønsker på prinsipielt grunnlag at fredelige mennesker skal kunne bevege seg relativt fritt mellom landegrenser, og emigrere og skape verdier der man ønsker – ikke bare innad i eget land.

Staten skal blande seg minst mulig inn:
Det er sosialisme at staten bestemmer hvor du kan bo og ikke, og hvem som kan ansettes.

Innvandrere må sørge for finansiering av helse, utdanning og andre velferdstjenester på egen hånd, eller vha. frivillige institusjoner eller private/sivile tiltak.

Eneste unntak er grunnskole for barn. Dette medfører at innvandringen som er motivert av et ønske om å motta velferdsgoder forsvinner, og at all innvandring i praksis blir arbeidsinnvandring. Under et slikt system vil innvandrere primært bestå av produktive og selvstendige mennesker som kommer til landet for å arbeide og ta vare på seg selv og sin familie.

Liberalistene vil ut av både EØS, Schengen-avtalen og FN. Liberalistene vil likestille innvandrere og asylsøkere.

Flyktninger vil få oppholdstillatelse på samme måte som andre utlendinger.

Liberalistene vil ikke ta imot flyktninger fordi FN sier det, men fordi det er moralsk rett at man lar folk selge eller leie eiendom til hvem man vil, uavhengig av om personen kommer fra Oslo, Finnmark, Sverige eller Eritrea. Men uten velferdsgoder ved ankomst.

I dag fremstår Norge som et attraktivt land for kriminelle innvandrere pga. bla. milde strafferammer og gunstige soningsforhold.
Vi vil sikre at politiet til enhver tid har tilstrekkelige ressurser, og at strafferammene skal heves betydelig.

Liberalistene går inn for at innvandrere uten statsborgerskap som har begått kriminalitet av alvorlig art umiddelbart skal sendes ut av landet, uavhengig av forholdene i hjemlandet.

Liberalistene ønsker å heve mulighetene for statsborgerskap til 10 år.
Hvor lukrativt vil landet da være for kriminelle eller folk som misliker de frihetsidealene landet er bygd på?

Liberalistene har en helt annen tilnærming til innvandringspolitikk enn de andre partiene.
Liberalistene er et innvandringsvennlig parti som ønsker folk velkommen for å jobbe og søke lykken uten tilgang til offentlige velferdsordninger, og uten høye skatter, avgifter og reguleringer som straffer verdiskapning.

Liberalistene skiller mellom positiv og negativ innvandring, fredelig og tvungen innvandring, arbeids og velferdsinnvandring.

Liberalistene er landets mest ansvarlige parti.
Liberalistene ønsker innvandrere hjertelig velkommen, samtidig som vi setter viktige krav til deres ankomst.