Alliansen søker å føre en politikk der de setter landets interesser først.
– Alliansen er et av partiene som ble rammet av endringene i valgloven og stiller derfor ikke til stortingsvalget i 2025.
Blanke stemmer
kan være et uttrykk
for hva demokratiet mangler.
Sett fra valgmyndighetenes side
betyr en blank stemme ingenting;
det er nesten som å ikke stemme.
– Forskjellen er at stemmen blir registrert og talt opp
og kommer med i statistikken under valgdeltagelse.
For utfallet av selve valget har det ingen betydning.
– Det er i praksis en stemme til alle partiene.
Det mest rettferdige
ville vært om andelen blanke stemmer
tilsvarte samme %-tall tomme seter på tinget!
For den enkelte kan det være et signal om noe:
– For det første at man er villig til å møte opp og bruke stemmeretten på et parti som ikke finnes blant stemmesedlene.
– Å ikke stemme kan tolkes som sløvhet eller at man er uinteressert.
– Det kan bety at man ikke
er enig med noen av partiene
som stiller til valget.
– Du ønsker å støtte opp om valget, men vil av ulike årsaker ikke velge et parti.
– Det kan oppfattes som en proteststemme mot alle partiene.
– Det kan være signal om misnøye med det politiske systemet.
– Det kan være signal om misnøye med tilgjengelige alternativ.
– Ved å stemme blankt sender du en beskjed om at du ikke føler deg representert av noen av partiene.
– Ved å stemme blankt viser et ønske om forandring.
– Det kan være et uttrykk for et ønske om å se mer mangfold i politikken.
– En blank viser politisk bevissthet. Den er på tide med andre alternativer.
– Man benytter stemmeretten samtidig som man mener at ingen av partiene er overbevisende.
– Det er også en stemme for noe;
En stemme for en annen alternativ.
En blank stemme er en støtte til det politiske systemet.
Samtidig støttes sammensetningen
som de andre stemmegivningene fører til.
Og du er er medansvarlig for de avgjørelser som tas.
Hvis man ikke støtter Ukraina,
verken militært eller sivilt,
vil landet opphøre å eksistere.
Da er det ikke snakk om fred, – men okkupasjon.
Og dette er alvorlig, ikke bare for Ukraina,
men for hele Europa og for selvstendige stater
som ønsker fred og frihet.
– Tvert imot er støtte til Ukraina det som bidrar til fred og rettferdighet!
Man skal ikke behandles urettferdig
pga. politiske meninger.
Alle burde være enig i det!
– Men det er merkelig å se
hvor fort folk er villig til
å se bort fra rettsprinsipper,
rettferdighet og demokrati.
F.eks. er det mange norske folk
som er villige til å gjøre et unntak for Trump.
Respekt for grenser
er grunnlaget for
en fredelig verden.
For Norges skyld får en håpe
at FOR aldri får
en plass i stortingssalen.
Denne partidannelsen
er et bra tiltak for
å få spredt skrullingene på venstresiden.
En kan håpe at partiet FOR
tar noen stemmer fra Rødt og SV,
slik at de kommer
nærmere sperregrensen.
Partiet er FOR
skattebetalere.
Økonomi- og realfagskunnskaper ser ut til å mangle;
regneferdigheter også.
Hvor mange venstreradikale partier trenger vi?
Svar: Flest mulig, slik ingen kommer på Tinget.
FOR er er et nytt parti på venstresiden,
basert på den internasjonale arbeiderbevegelsens idégrunnlag
som fremmer de undertryktes perspektiv, solidaritet, likeverd og kampen mot krig.
Partiet FOR mener de 85 milliardene som Stortinget planlegger å bruke på støtte til Ukraina, heller bør brukes på velferd i Norge.
Punkter fra FORs valgprogram:
– Ikke en krone til Ukraina.
– Legge ned norsk oljeindustri.
– Gratis tannlege og kollektivtrafikk til alle.
– Norge ut av Nato.
– Forby atomvåpen.
– Legg ned PST og den militære etteretningen.
Skru sammen nye hemmelige tjenester.
– Nei EU og Norge ut av EØS.
– Et nytt Palestina-land fra Jordan-elven til Middelhavet.
– Gratis barnehage og SFO.
– Kun firedagers arbeidsuke.
– To år foreldrepermisjon.
– Gi asyl til Edward Snowden og andre varslere.
17.05.2025. Reklamekampanje på T-banen i Oslo skapte debatt.
–
Pengene kommer fra Atle Berge, tidligere grunnlegger av Ølen Betong.
– Atle Berge bor fast i Russland.
– Den norske delen av betongvirksomheten
er skilt ut og eies og drives av andre.
– Trolig er det teknisk sett innenfor lovverket,
men pengene er meget sannsynlig tjent i Putins Russland.
– Ølen Betong opererer i dag utelukkende på Kola i Russland.
– Atle Berge støtter et russisk barnehjem for kidnappede ukrainske foreldreløse barn.
Partileder Mariell Leraand er tidligere nestleder i Rødt.
Problemet i dagens ordning er at det ikke er bevisbyrde for å vedta nye lover, og ingen antagelse om uskyld.
Teoretisk kan hvilket som helst flertall lage hvilke lover som helst.
Grunnlovspartiet vil ha nasjonalt og lokalt folkestyre
som tar Norges Grunnlov på alvor.
Grunnlovspartiet vil at Norge skal være en konstitusjonell republikk med en lov-basert styreform.
Hensikten er at:
– grunnloven begrenser statsmakten.
– innbyggerne sikres ufravikelige rettigheter.
– det er maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt.
Konstitusjonen. Grunnloven begrenser hva staten kan bestemme,
og beskytter mindretallet mot flertallets kortsiktige luner.
I en liberalistisk grunnlov er
Individet konstitusjonelt beskyttet.
Det betyr at individers rettigheter ikke er gjenstand for valg, folkeavstemninger eller populisme.
Maktfordeling.
Lovgivende, dømmende og utøvende makt er delt opp i tre forskjellige organer.
– Lovgivende makt (Nasjonalforsamlingen, Stortinget, Parlamentet),
velges av folket gjennom åpne valg.
Lovgivende forsamling foreslår og vedtar lover,
men har ikke makt til å godkjenne dem.
– Den dømmende makt har ansvaret for rettsvesenet og utnevnes av Presidenten.
Den dømmende makt har vetorett, ihht. prinsippene i grunnloven.
Den kan bare godkjenne eller forkaste lovforslag,
men ikke foreslå og vedta lover.
Flertallet må gå til domstolene og vise at det de ønsker å gjøre er konstitusjonelt.
– Utøvende makt er Administrasjonen ledet av presidenten, (slik statsministeren leder Regjeringen idag.)
Samtidig er presidenten statsoverhode og militær øverstkommanderende (slik Kongen er det idag).
Presidenten velges i eget presidentvalg uavhengig av stortingsvalg.
Parlamentet (Stortinget)
må føre alle lover
som sak for høyesterett
og bevise over en hver rimelig tvil
at Grunnloven ikke brytes.
Hvis du ikke stemmer, bestemmer bestemoren din over deg. – Uten unge stemmer blir Norge et bestemorsdiktatur.
Ikke-stemmer teller ikke med i valgdeltagelsen.
Demokrati fungerer best når velgerne har et reflektert standpunkt.
Om 30% av befolkningen
dropper å stemme
er det lett å tenke at
«her er det mange som ikke er interessert i politikk».
Liberalistene anbefaler å ikke stemme ved Stortingsvalget 2025.
Alle kan stemme, men ikke alle burde.
Et alternativ er å ikke stemme på valgdagen.
Å ikke stemme kan signalisere flere ting:
– At du er interesseløs.
– Latskap.
– Uvitende.
– Protest.
– Det kan også bety at du tar avstand fra det politiske systemet
og vil ikke være medansvarlig for avgjørelser
som tas av de politiske institusjoner og offentlige etater.
– Lav valgdeltagelse gir mindre legitimitet til regjeringen.
INP ønsker å tre ut av disse for å selv råde over eget
arbeidsliv, egen finansnæring, egne naturressurser og
Norges domsavsigelser i høyesterett og arbeidsrett.
NKP er for sosialisme, frihet og demokrati.
– NKP er et av partiene som ble rammet av endringene i valgloven og stiller derfor ikke i stortingsvalget i 2025.
Norgesdemokratene er både
nasjonalkonservativ
og verdikonservativ.
Norgesdemokratene er et parti med nasjonalistisk grunnsyn
som betrakter verdikonservatisme
og den solidariske velferdsmodellen
som nødvendige forutsetninger
for å videreføre vårt gode samfunn.
2010. Partinavnet ble endret til Demokratene i Norge.
2017. Stortingsvalget.
Partiet fikk 0,1% nasjonalt.
2018. Partinavnet ble endret til Demokratene.
2021. Stortingsvalget.
2023. Partinavnet ble endret til Norgesdemokratene.
Partinavnet hinter om et ideologisk slektskap med partier i Danmark og Sverige,
som konsekvent setter sitt folk og land først.
Navneendringen gjør også at de slipper assosiasjoner til «Democrats» (Demokratene) i USA,
som de ikke har noe til felles med.
Partiet Sentrum hevder å være blokkuavhengig,
men ønsker et skifte ut Jonas Gahr Støre som regjeringssjef.
Innvandring:
Sentrum ivrer etter å sette asyldøren på vidt gap.
Partiet bekjenner seg til globalisme, EU-medlemskap og fremmedstyre.
De strør om seg med raus godhet,
men har knapt eierskap til en eneste sak,
ettersom alt partiet står for, blir frontet av andre.
Partiet er egentlig overflødig
når velgerne allerede kan velge mellom
SV, Rødt og MDG.
🔗partietsentrum.no
Jo mindre parti en stemmer på, – jo større betydning får ens stemme.
Man bør stemme på den politikken man faktisk ønsker. Finner man ikke den politikken man ønsker blant de etablerte stortingspartiene, er det en hel underskog av småpartier hvor den garantert finnes. Og den eneste måten disse partiene kan bli større, og dermed oppnå politisk makt, er at folk faktisk stemmer på dem.
Småpartiene er et symbol
på et velfungerende demokrati.
Det er bedre å stemme på et parti som ikke får makt enn å stemme på et parti som ikke burde hatt makt.
Det er tid for nye politikere – stem «Andre»!
Kategorien Andre, når historiske høyder.
Alle små partier fortjener en stemme.
Mange småpartier stiller ikke til valg pga. den nye valgloven.
Det kan aldri bli for mange mikropartier. Mikropartiene er den nye oljen.
Det kan aldri bli for mange promillepartier. Promillepartiene er den nye oljen.
Folk sier nei til de store partiene, og ønsker et alternativt politisk landskap.
Stem på noe ANNET enn Stortingspartiet! – Der finnes muligheter utenfor de 9 partiene media vil at vi skal stemme på.
Stem en ny røst inn på tinget som vil folkets beste, og ikke bare politikernes beste!
Stem på en ny røst inn på tinget som vil folkets beste, og ikke bare politikernes beste!
Småpartier kalles også mikropartier og promillepartier.
Hvorfor bør man stemme på et lite parti?
– Hvis man stemmer på et lite parti på høyresiden,
bidrar man til å bygge opp et lite parti som etterhvert kan vokse seg stort.
– Hvis man stemmer på et lite parti på venstresiden,
bidrar man til å splitte venstresiden opp i mange små partier.
– En stemme gir økonomi til et parti som bygger seg opp.
4 år senere kan en se resultatene. Ingen stemme er bortkastet!
Småpartiene representerer en samfunnskraft.
Selv om disse partiene
ikke blir representert på Stortinget i neste periode
representerer de uansett en kraft
som kan gjøre seg bemerket.
En skal ikke undervurdere vilken
innflytelse og påvirkningskraft
dette kan utgjøre,
også utenfor de tradisjonelle
«maktens korridorer».
SV definerer seg som et sosialistisk, miljø- og fredsparti.
– Det kapitalistiske systemet må erstattes, nasjonalt og globalt,
av et demokratisk, bærekraftig og behovsstyrt økonomisk system.
Hva som legges i å «erstatte det kapitalistiske systemet» er ikke godt å si,
men i den grad partiet ser for seg at dette for eksempel innebærer en tvangsmessig, statlig eierskapsovertagelse av privat eiendom,
er det grunn til å minne om at det er klare begrensninger på hvor langt man kan gå i en slik retning uten å bryte menneskerettighetene.
Den private eiendomsretten har et tydelig menneskerettslig vern.
Lenger nede i prinsipprogrammet kan en lese at et sosialistisk samfunn også har behov for markedsmekanismer.
SV konstaterer at markedet på en del områder er den beste måten å organisere produksjonslivet på.
Det kan jo tyde på at SV ikke vil erstatte kapitalismen helt likevel?
Sosialistpartiet vil løse alle problemene med påbud og forbud.
Avgifts- og skattepartiet er mest opptatt av å flå vanlige folk og sende penger ut av landet…
Mange tror at sosialismen handler om
felleskap, solidaritet, samhandling, utjamning og
at de som trenger hjelp skal ha rett til hjelp.
– Utjamning betyr at staten med tvang
tar fra de som er produktive og tjener mye
og gir til de som er mindre produktive.
– Solidaritet er tvangsmessig felleskap.
Problemer løses med
mer og flere skatter,
avgifter,
reguleringer,
byråkrati,
skjemavelde
og mer kontroller og tilsyn.
Sosialistpartiet vil ha en stor offentlig sektor.
– Store offentlige institusjoner
gir gode og trygge jobber til tusenvis av
inkompetente sosialistiske partikamerater.
– Effektivisering av det offentlige vil medføre en reduksjon i arbeidsplasser og negative konsekvenser for de offentlig ansatte.
Sosialistpartiet anerkjenner og omfavner varmt at avgifter virker demotiverende på folks adferd.
Hensikten med tobakk-, alkohol, bil-, bensin- og miljøavgifter er å redusere disse typer adferd.
– Mens skatt på arbeid reduserer ikke denne type adferd???
I sosialistpartiet finnes naive tilhengere av en virkelighetsfjern ideologi.
Det enhetlige norske stortingspartiet vil ikke ha konkurranse fra andre partier; – Da er det bare en ting å gjøre; velgerne må stemme på ANDRE partier, for på den måten gi det norske enhetlige stortingspartiet konkurranse.
Hvis man ønsker forandring, er en stemme på de eksisterende stortingspartiene bortkastet!
Stortingspartiet styrer skuta fast og sikkert mot «svenske tilstander», mens orkesteret av venstrevridde spiller videre.
«Stortingspartiet» utgjøres av partiene på Stortinget.
– Det er liten forskjell mellom venstre- og høyrefløyen.
Langs en skatteskala ligger alle rundt 70% skatt for en vanlig arbeider (arbeidsgiveravgift, inntektsskatt og moms + alle avgiftene).
– Alle ønsker det samme: Globalisme, verdensregjering og at hele verden skal bli «en stor og lykkelig familie».
– Og alle bekjenner seg helt eller delvis seg til klimaevangeliet.
🔗tv.nrk.no – Satirks Valgekstra: Udemokratiet.
06.09.2019.
Er det egentlig noen vits å bruke stemmeretten?
Eller bestemmer de gamle, de rike og 6000 EU-regler uansett?
Vi lanserer en diktator.
Og «Ex On The Beach»-Adrian
er vår politiske ekspert
og sammen med Yousef
og kremen av influensere
prakker de #valgskam på seerne.
Sperregrensen er en loddrett vegg, på nordsiden av Valgresultatet. – Den er vanskelig å komme over.
Sperregrense –
på 4% ved valg er for å hindre fremvekst av nye partier.
– «Den lille sperregrensen»
handler at det trengs fem tusen underskrifter
for et nytt parti skal kunne stille til valg.
Hvis en parti får under fem tusen stemmer ved et valg;
kreves titusenvis av underskrifter for å stille til neste valg.
Da er den lille sperregrensen blitt ganske stor.
Den nye valgloven fra 2024
trekker opp stigen
for etablering av nye partier i Norge.
Det er vanskelig
å få folk til å skrive
under fysisk når man møter dem på gata.
– Minst like vanskelig kan det være å få folk til å ta fram Bank-ID sin for digital signering.
Underskrifter –
For å stille til valg kreves fem tusen underskrifter,
som når som helst kan dobles til titusen, ihht. den nye valgloven.
– Småpartier som har fått under fem tusen stemmer,
må samle inn nærmere førti tusen underskrifter.
– Erfaringsmessig blir rundt 10% av underskriftene underkjent av partiregistret.
Derfor bør en samle inn litt ekstra for å være på den sikre siden.