Noen andre partier

 

 

Alliansen - Alternativ for Norge

Alliansen søker å føre en politikk der de setter landets interesser først.  
– Alliansen er et av partiene som ble rammet av endringene i valgloven og stiller derfor ikke til stortingsvalget i 2025.

🔗stemalliansen.no

Arbeiderpartiet

AP står for frihet, rettferdighet og fellesskap.   🔗Arbeiderpartiet.no

Blanke stemmer

Sett fra valgmyndighetenes side betyr en blank stemme ingenting; det er nesten som å ikke stemme.
– Forskjellen er at stemmen blir registrert og talt opp og kommer med i statistikken under valgdeltagelse.
For utfallet av selve valget har det ingen betydning.
– Det er i praksis en stemme til alle partiene.

Det mest rettferdige ville vært om andelen blanke stemmer tilsvarte samme %-tall tomme seter på tinget!

For den enkelte kan det være et signal om noe:

– For det første at man er villig til å møte opp og bruke stemmeretten på et parti som ikke finnes blant stemmesedlene.

– Å ikke stemme kan tolkes som sløvhet eller at man er uinteressert.

– Det kan bety at man ikke er enig med noen av partiene som stiller til valget.

– Du ønsker å støtte opp om valget, men vil av ulike årsaker ikke velge et parti.

– Det kan oppfattes som en proteststemme mot alle partiene.

– Det kan være signal om misnøye med det politiske systemet.

– Det kan være signal om misnøye med tilgjengelige alternativ.

– Ved å stemme blankt sender ‌du en beskjed om at du ikke føler deg representert av noen av partiene.

– Ved å stemme blankt viser et ønske om forandring.

– Det kan være et uttrykk for et ønske om å se mer mangfold i⁢ politikken.

– En blank viser politisk bevissthet. ‌Den er på tide med andre alternativer.

– Man benytter stemmeretten samtidig som man mener at ingen av partiene er overbevisende.

– Det er også en stemme for noe; En stemme for en annen alternativ.

En blank stemme er en støtte til det politiske systemet. Samtidig støttes sammensetningen som de andre stemmegivningene fører til.
Og du er er medansvarlig for de avgjørelser som tas.

Ensomhetspartiet

Ensomhetspartiet er et nytt parti.

🔗ensomhetspartiet.no

Folkets Parti

Folkets Parti (tidligere Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger).

– Folkets Parti er et av partiene som ble rammet av endringene i valgloven og stiller derfor ikke til stortingsvalget i 2025.

🔗folketsparti.no

FOR (Fred og rettferdighetspartiet)

FOR er er et nytt parti på venstresiden, basert på den internasjonale arbeiderbevegelsens idégrunnlag som fremmer de undertryktes perspektiv, solidaritet, likeverd og kampen mot krig.

Partiet FOR mener de 85 milliardene som Stortinget planlegger å bruke på støtte til Ukraina, heller bør brukes på velferd i Norge.

Punkter fra FORs valgprogram:

– Ikke en krone til Ukraina.

– Legge ned norsk oljeindustri.

– Gratis tannlege og kollektivtrafikk til alle.

– Norge ut av Nato.

– Forby atomvåpen.

– Legg ned PST og den militære etteretningen. Skru sammen nye hemmelige tjenester.

– Nei EU og Norge ut av EØS.

– Et nytt Palestina-land fra Jordan-elven til Middelhavet.

– Gratis barnehage og SFO.

– Kun firedagers arbeidsuke.

– To år foreldrepermisjon.

– Gi asyl til Edward Snowden og andre varslere.

17.05.2025. Reklamekampanje på T-banen i Oslo skapte debatt.

🔗tv.nrk.no – Debatten: Hvem sponser partiet FOR?

– Pengene kommer fra Atle Berge, tidligere grunnlegger av Ølen Betong.
– Atle Berge bor fast i Russland.
– Den norske delen av betongvirksomheten er skilt ut og eies og drives av andre.
– Trolig er det teknisk sett innenfor lovverket, men pengene er meget sannsynlig tjent i Putins Russland.

– Ølen Betong opererer i dag utelukkende på Kola i Russland.

– Atle Berge støtter et russisk barnehjem for kidnappede ukrainske foreldreløse barn.

Partileder Mariell Leraand er tidligere nestleder i Rødt.

🔗youtube.com – Professor Glenn Diesen stiller som førstekandidat for Akershus i stortingsvalget 2025.

🔗partiet-for.no

Fremskrittspartiet

FrP jobber for strengere innvandringspolitikk, trygg eldreomsorg, gode sykehus, lavere skatter og avgifter og bedre veier.   🔗frp.no

Generasjonspartiet

Generasjonspartiet er et nytt parti som vil forsøke å vinne representanter i Bergen.
Generasjonspartiet ønsker å la folk få kjøre egen bil.

Grunnlovspartiet

Grunnlovspartiet vil ha nasjonalt og lokalt folkestyre som tar Norges Grunnlov på alvor.

Grunnlovspartiet vil at Norge skal være en konstitusjonell republikk med en lov-basert styreform.

Hensikten er at:

– grunnloven begrenser statsmakten.

– innbyggerne sikres ufravikelige rettigheter.

– det er maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Konstitusjonen. Grunnloven begrenser hva staten kan bestemme, og beskytter mindretallet mot flertallets kortsiktige luner.
I en liberalistisk grunnlov er Individet konstitusjonelt beskyttet. Det betyr at individers rettigheter ikke er gjenstand for valg, folkeavstemninger eller populisme.

Maktfordeling. Lovgivende, dømmende og utøvende makt er delt opp i tre forskjellige organer.

– Lovgivende makt (Nasjonalforsamlingen, Stortinget, Parlamentet), velges av folket gjennom åpne valg. Lovgivende forsamling foreslår og vedtar lover, men har ikke makt til å godkjenne dem.

– Den dømmende makt har ansvaret for rettsvesenet og utnevnes av Presidenten. Den dømmende makt har vetorett, ihht. prinsippene i grunnloven. Den kan bare godkjenne eller forkaste lovforslag, men ikke foreslå og vedta lover.

Flertallet må gå til domstolene og vise at det de ønsker å gjøre er konstitusjonelt.

– Utøvende makt er Administrasjonen ledet av presidenten, (slik statsministeren leder Regjeringen idag.) Samtidig er presidenten statsoverhode og militær øverstkommanderende (slik Kongen er det idag).
Presidenten velges i eget presidentvalg uavhengig av stortingsvalg.

Parlamentet (Stortinget) må føre alle lover som sak for høyesterett og bevise over en hver rimelig tvil at Grunnloven ikke brytes.

 

 

🪑 

Hjemmesitterpartiet

Hjemmesitterpartiet er det største partiet med 25% oppslutning.   

Høyre

Høyre gjør Norge klar for fremtiden. Det er vårt ansvar å ta vare på velferden for alle. Frihet under ansvar.   🔗hoyre.no

Ikke stemme

Et alternativ er å ikke stemme på valgdagen.

Å ikke stemme kan signalisere flere ting:

– At du er interesseløs.

– Latskap.

– Uvitende.

– Protest.

– Det kan også bety at du tar avstand fra det politiske systemet og vil ikke være medansvarlig for avgjørelser som tas av de politiske institusjoner og offentlige etater.

– Lav valgdeltagelse gir mindre legitimitet til regjeringen.

Industri- og næringspartiet

INP vil si opp:

– Dagens EØS-avtale.

– ACER (EUs energibyrå).

– ERA (EUs jernbane byrå).

– ELA (EUs arbeidsmarkedsbyrå).

– EBA (EUs banktilsynsbyrå).

INP ønsker å tre ut av disse for å selv råde over eget arbeidsliv, egen finansnæring, egne naturressurser og Norges domsavsigelser i høyesterett og arbeidsrett.

🔗inpartiet.no

Konservativt (tidligere PDK)

Konservativt vil:

– Oppløse NRK.

– Gjøre u-hjelpen privat for de som føler for det.

De vil ikke ødsle bort skattepenger på dysfunksjonelle land.

– Begrense innvandringen og heller hjelpe folk der de er, (så slipper vi steinkastende pøbler i gatene våre!)

– Stoppe ACER. Lavere strømspriser.

– Gjeninnføre norsk råderett over land og ressurser.

– Klimarealisme.

– Nasjonal suverenitet.

– Styrke familen som samfunnsinstitusjon.

– Stanse såkalt Rosa kompetanse i skoler og barnehager.

– Motstand mot politisert woke-ideologi i offentlige institusjoner.

🔗konservativt.no

Kristelig folkeparti

KrF vil bygge et varmere samfunn hvor de slår ring om det som virkelig betyr noe for samfunnet.

– KrF er bla. for friskoler.

🔗krf.no

Kristensosialistene

Kristendom og sosialisme er uforenlige størrelser,
– men nå har ordet fått ny aktualitet ved stiftelsen av det nye  Partiet Sentrum.

Kystpartiet

Kystpartiet er et verdikonservativt sentrumsparti som vil verne om grunnloven og demokratiet.

– Kystpartiet er et av partiene som ble rammet av endringene i valgloven og stiller derfor ikke til stortingsvalget i 2025.

🔗kystpartiet.no

 

 

Liberalistene

Liberalistene kjemper for rett til eget liv, inntekt og eiendom.

– Liberalistene er et av partiene som ble rammet av endringene i valgloven og stiller derfor ikke i stortingsvalget i 2025.

🔗liberalistene.org

Løsningspartiet

Partiet vil ha løsninger som er:

– Bra for folk både i by og land.

– Alternative løsninger.

– Raske løsninger.

– Bedre løsninger.

– Gode løsninger.

– Nye løsninger.

– Klimaløsninger.

– Miljøløsninger.

– Og framtidas løsninger.

– En styrket satsning på løsninger.

– Gjøre det lettere for små og mellomstore løsninger.

Til slutt skal vi leve av løsninger.

Melonpartiet

Melonpartiet er grønt på utsiden og knallrødt innvendig.

Miljøpartiet de grønne

MDG jobber for å skape lokalsamfunn som er bra for både mennesker og miljø.   🔗mdg.no

Norges kommunistiske parti

NKP er for sosialisme, frihet og demokrati.
– NKP er et av partiene som ble rammet av endringene i valgloven og stiller derfor ikke i stortingsvalget i 2025.

🔗nkp.no Signer liste 

Norgesdemokratene

Norgesdemokratene er et parti med nasjonalistisk grunnsyn som betrakter verdikonservatisme og den solidariske velferdsmodellen som nødvendige forutsetninger for å videreføre vårt gode samfunn.  

2010. Partinavnet ble endret til Demokratene i Norge.

2017. Stortingsvalget. Partiet fikk 0,1% nasjonalt.

2018. Partinavnet ble endret til Demokratene.

2021. Stortingsvalget.

2023. Partinavnet ble endret til Norgesdemokratene.

Partinavnet hinter om et ideologisk slektskap med partier i Danmark og Sverige, som konsekvent setter sitt folk og land først.
Navneendringen gjør også at de slipper assosiasjoner til «Democrats» (Demokratene) i USA, som de ikke har noe til felles med.

🔗norgesdemokratene.no

Partiet DNI

Det Norske Industripartiet er et nytt parti, som er motstandere av vindkraft.

De vil si opp Acer og å ta kontroll over norsk kraft.

🔗partietdni.no

Partiet Sentrum

Partiet Sentrum hevder å være blokkuavhengig, men ønsker et skifte ut Jonas Gahr Støre som regjeringssjef.

Innvandring: Sentrum ivrer etter å sette asyldøren på vidt gap.

Partiet bekjenner seg til globalisme, EU-medlemskap og fremmedstyre.

De strør om seg med raus godhet, men har knapt eierskap til en eneste sak, ettersom alt partiet står for, blir frontet av andre.
Partiet er egentlig overflødig når velgerne allerede kan velge mellom SV, Rødt og MDG.   🔗partietsentrum.no

Pensjonistpartiet

Pensjonistpartiet vil knyttes til helse og sykehuspolitikk.   🔗pensjonistpartiet.no

Piratpartiet

Piratpartiet har et åpent og fritt Internett som sin fanesak.   🔗piratpartiet.no

– Piratpartiet er et av partiene som ble rammet av endringene i valgloven og stiller derfor ikke i stortingsvalget i 2025.

Samfunnspartiet

– Samfunnspartiet er et av partiene som ble rammet av endringene i valgloven og stiller derfor ikke i stortingsvalget i 2025.

Rødt

Rødt står sammen i kampen for rettferdighet, og mot kapitalisme.   🔗roedt.no

Rødt ble dannet i 2007 på grunnlag av Rød Valgallianse og Arbeidernes Kommunistparti (AKP).

 

 

Sofapartiet

Sofapartiet og Hjemmesitterpartiet er Norges største parti.

Tilhengerskaren vokser jevnt og trutt.

Rundt ¼ én firedel av velgere stemmer ikke i stortingsvalget, og enda færre i lokalvalg.

Senterpartiet

SP vil bygge samfunnet nedenfra. Og kjemper for et samfunn med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for sitt eget liv.

– For FNs Agenda 2030.

🔗senterpartiet.no

Småpartier

Småpartier kalles også mikropartier og promillepartier.

Hvorfor bør man stemme på et lite parti?

– Hvis man stemmer på et lite parti på høyresiden, bidrar man til å bygge opp et lite parti som etterhvert kan vokse seg stort.

– Hvis man stemmer på et lite parti på venstresiden, bidrar man til å splitte venstresiden opp i mange små partier.

– En stemme gir økonomi til et parti som bygger seg opp. 4 år senere kan en se resultatene. Ingen stemme er bortkastet!

Småpartiene representerer en samfunnskraft.
Selv om disse partiene ikke blir representert på Stortinget i neste periode representerer de uansett en kraft som kan gjøre seg bemerket.
En skal ikke undervurdere vilken innflytelse og påvirkningskraft dette kan utgjøre, også utenfor de tradisjonelle «maktens korridorer».

Sosialistisk Venstreparti

SV definerer seg som et sosialistisk, miljø- og fredsparti.
– Det kapitalistiske systemet må erstattes, nasjonalt og globalt, av et demokratisk, bærekraftig og behovsstyrt økonomisk system.

Hva som legges i å «erstatte det kapitalistiske systemet» er ikke godt å si, men i den grad partiet ser for seg at dette for eksempel innebærer en tvangsmessig, statlig eierskapsovertagelse av privat eiendom, er det grunn til å minne om at det er klare begrensninger på hvor langt man kan gå i en slik retning uten å bryte menneskerettighetene.
Den private eiendomsretten har et tydelig menneskerettslig vern.
Lenger nede i prinsipprogrammet kan en lese at et sosialistisk samfunn også har behov for markedsmekanismer. SV konstaterer at markedet på en del områder er den beste måten å organisere produksjonslivet på.
Det kan jo tyde på at SV ikke vil erstatte kapitalismen helt likevel?

🔗sv.no

Sosialistpartiet

Problemer løses med mer og flere skatter, avgifter, reguleringer, byråkrati, skjemavelde og mer kontroller og tilsyn.

Sosialistpartiet vil ha en stor offentlig sektor.
– Store offentlige institusjoner gir gode og trygge jobber til tusenvis av inkompetente sosialistiske partikamerater.
– Effektivisering av det offentlige vil medføre en reduksjon i arbeidsplasser og negative konsekvenser for de offentlig ansatte.

Sosialistpartiet anerkjenner og omfavner varmt at avgifter virker demotiverende på folks adferd. Hensikten med tobakk-, alkohol, bil-, bensin- og miljøavgifter er å redusere disse typer adferd.
– Mens skatt på arbeid reduserer ikke denne type adferd???

I sosialistpartiet finnes naive tilhengere av en virkelighetsfjern ideologi.

Stortingspartiet

«Stortingspartiet» utgjøres av partiene på Stortinget.

– Det er liten forskjell mellom venstre- og høyrefløyen. Langs en skatteskala ligger alle rundt 70% skatt for en vanlig arbeider (arbeidsgiveravgift, inntektsskatt og moms + alle avgiftene).

– Alle ønsker det samme: Globalisme, verdensregjering og at hele verden skal bli «en stor og lykkelig familie».

– Og alle bekjenner seg helt eller delvis seg til klimaevangeliet.

🔗stortinget.no

Velferd og Innovasjonspartiet

Velferd og Innovasjonspartiet er tidligere Helsepartiet.

🔗vipartiet.no

Venstre

Venstre er for frihet og ansvar for hverandre.

– Ja til EU. [Landsmøte 27.09.2020]

– Verdiliberal. Problemet er at det bare er KrF, SP og deler av FrP og noen småpartier, som ikke er verdiliberal.

– Litt mer høyreorientert i økonomisk politikk sammenlignet med SP og KrF.

– Skole er en hovedsakene.

– Venstre er delt i to fløyer: de liberale, urbane og EU-vennlige;
    og det tradisjonelle distrikts-Venstre.

🔗venstre.no

 

 

Filmer

🔗tv.nrk.no – Satirks Valgekstra: Udemokratiet. 06.09.2019.
Er det egentlig noen vits å bruke stemmeretten? Eller bestemmer de gamle, de rike og 6000 EU-regler uansett? Vi lanserer en diktator. Og «Ex On The Beach»-Adrian er vår politiske ekspert og sammen med Yousef og kremen av influensere prakker de #valgskam på seerne.

🔗tv.nrk.no – Satirks: Valgekstra - ut av tåken. 23.08.2019.
Politikken er full av tåkeprat. Tester om Arbeiderpartiet kan skille eget partiprogram fra Høyres.

Lenker

🔗liberalistene.org

🔗youtube.com Liberalistene.

🔗liberaleren.no 

🔗valgmedarbeiderportalen.valg.no – Partier som kan stille i 2025.

🔗listeforslag.valg.no 

Ordliste

Eplet  –  er et kraftig symbol som går igjen i mytologi, eventyr og til og med i logoer til politiske partier og gigantbedrifter.

Se også:   🍏   Kostholdsordbok.html  Ordbok.html 

Hesteskoteorien  –  handler om at ytre venstre og «ytre høyre» møtes og er enig i endel saker.

– Et eksempel er synet på Ukrainakrigen. De ekstremt venstrevridde i partiet FOR er enige med de «ekstremt høyrevridde» i Norgesdemokratene.

(Høyrevridde er satt i anførselstegn fordi det er uklart hva dette betyr; – realdefinisjon mangler.)

– Et annet eksempel er starten på 2vk hvor nazistene og kommunistene var på samme lag.

Se også:  Hesteskoteorien 

NHP  –  Norges Hjemmesitter Parti.

Se også:  NHP  Småpartier    Politikkordbok.html 

Partistøtten  –  er basert på stemmetall, og er ca. 100 kr/år pr. velger.

Se også:  Partistøtten 

Promille  –  er en tiendels prosent.

Se også:  ‰  %    Matematikkordbok.html 

Prosent  –  er en hundredel av helheten.

Se også:  %  ‰    Matematikkordbok.html 

Regnskapstall  –  fra diverse partier:   🔗partifinansiering.no

Se også:  Regnskapstall 

Rettferdighet  –  er å behandle mennesker slik de fortjener.

Se også:  Rettferdighet  Filosofiordbok.html  Politikkordbok.html  Sosialistordbok.html 

Småpartier  –  Hvorfor stemme på et lite parti?

– Hver stemme utløser statsstøtte til partiet de kommende 4 år.

– Flere stemmer gjør det vanskeligere for mediene å ignorere partiet med begrunnelsen at de er for små til å bety noe.

Se også:  Småpartier  NHP    Politikkordbok.html 

Sosialistiske premisser  –  handler om tvang og tyveri i industriell skala.

De bader i legalisert tyveri.

Og tvang er det motsatte av fred og frihet, og langt i fra rettferdig. Selvmotsigelsen er total.

Se også:  Sosialismen  Sosialistordbok.html 

Sperregrense  –  på 4% ved valg er for å hindre fremvekst av nye partier.

– «Den lille sperregrensen» handler at det trengs fem tusen underskrifter for et nytt parti skal kunne stille til valg.

Hvis en parti får under fem tusen stemmer ved et valg; kreves titusenvis av underskrifter for å stille til neste valg. Da er den lille sperregrensen blitt ganske stor.

Se også:  Sperregrense    Valgloven.html  Liberalistordbok.html  Politikkordbok.html 

Underskrifter  –  For å stille til valg kreves fem tusen underskrifter, som når som helst kan dobles til titusen, ihht. den nye valgloven.

– Småpartier som har fått under fem tusen stemmer, må samle inn nærmere førti tusen underskrifter.

– Erfaringsmessig blir rundt 10% av underskriftene underkjent av partiregistret. Derfor bør en samle inn litt ekstra for å være på den sikre siden.

Se også:  Underskrifter  Valgloven    Valgloven.html 

Valgloven  –  ble endret i 2024 på en måte som ekskluderer småpartier med under fem tusen stemmer.

Se også:  Valgloven  Underskrifter    Valgloven.html