Kristendommen ble grunnlagt av Paulus, basert på ideer bla. fra Platon, Zarathustra og Jesus.
Kristendommen har klart seg bra pga. stor fleksibilitet, stor evne til å spre seg, og relativt balansert aggressivitet.
Kirkens troslære, som eksegesen forholder seg til, er kirkens Kristus slik den kommer til uttrykk i Bibel, bekjennelsesskrifter og troslære. (Den historiske Jesus er bare et bakteppe.)
Kristendommen i dag er noe helt annet enn kristendommen på 1500-tallet.
Vitenskapen om kristendommen kalles teologi.
I kristendommen er det ikke belegg for en udødelig sjel, og det snakkes om legemets oppstandelse. Kristendommen har således et ikke-dualistisk forhold mellom sjel og legeme.
Kristendommen sier at Judas bidro til å gjennomføre gudens plan om få sønnen sin, Jesus, dømt og korsfestet, for slik å sone alle menneskers synd. Som takk mener kristne at han er «historiens største forræder», tiltross for at han hjalp til med å gjennomføre gudens plan. Mao, kristendommens største selvmotsigelse. Men det har kristne vanskelig for å forstå.
Kristne påstår at hypotesen om gud er sann, men bruker feilaktige teknikker for å verifisere gud.
«Personlig kristne» tror på en treenig gud + satan. «Upersonlig kristne» tror litt mindre, og de færreste sløvkristne tror på satan.
Jødedommen, kristendommen og muhammedanismen har veldig mange ting felles og er farlige fordi de har evne til å frembringe tilhengere som i praksis dreper motstanderne.
Det er bare dumme folk som tror at det er den samme Jahve/Gud/Allah som startet de tre religionene etter hverandre.
Dagens avkristning av Norge skyldes trolig konkurransen fra vitenskapelige, politiske og ikke minst andre religiøse retninger.
Kristen teologi opererer med et skarpt skille mellom menneskeheten og den øvrige natur.
Å være kristen går ut på å tro noe uten fornuftig begrunnelse. Bibelen lover den troende at han aldri skal klare å bevise guden sin, ikke engang for seg selv. Det er derfor ikke riktig å latterliggjøre kristne for at de tror på noe uten fornuftig begrunnelse, når det er nettopp slik tro som er det essensielle for nytestamentlig tro.
Jesus var altruist som trodde at ved å underkaste seg en grusom død kunne han bli kronprins i himmelen.
Kristne er tilhengere av en moral som forfekter tilgivelse og ettergivenhet og selvoppofrelse ovenfor psykopater.
Katolikkene tror at vinen de drikker under nadverden er et symbol for Jesu blod, men protestantene innbiller seg at vinen blir til blod i det de drikker vinen.
Bibelen er overtroboka til et gammelt overtroisk arabisk ørkenfolk, som kalles jøder.
Bibelen er ikke guds ord, men ordene til Matteus, Markus, Lukas, Paulus, Solomon, og andre folk.
Bibelen er en samling litterære verk.
– Men den er mer enn det.
Bibelen har nemlig skriftinspirasjon.
Dvs. at den er inspirert fra svært høyere hold (gud).
– De som har trosnøkkelen kan åpne Bibelens «skjulte budskap».
– For dem som ikke har «den rette tolkningsnøkkelen»
er bibelen en lukket bok.
Det kristne gudegalleriet med alle sine engler og demoner er bare diktet opp. Noen få av bibelens fortellinger kan betraktes som spennende eventyr, men det aller meste som står i bibelen er gørr kjedelig.
Bibelens bøker ble skrevet og omskrevet over et langt tidsrom. Bøkene er fulle av selvmotsigelser og regler, som ikke en gang den mest fanatisk kristne ville finne på å følge. F.eks å ta på giftslanger for å teste troen. Mange kristne har levd etter sin bibel for så å dø av det.
De første kristne brydde seg lite om de skrifter som i dag finnes i GT, de ble først tatt inn senere som historisk bakgrunnsmateriale for NT. F.eks. har kristne aldri praktisert at avdødes bror skal gifte seg med hans enke. Dette ville gå på tvers av det som står om ekteskap i NT. Når GT og NT ikke stemmer overens vil de aller fleste kristne gi NT presedens. Dette er det hjemmel for i Jesu egne ord. I Matt 5 opphever han uttrykkelig en del av innholdet i GT.
Hvis Bibelen er skrevet av mennesker, k an den inneholde feil. Hvis den da allikevel tolkes som guds ufeilbarlige ord, kan det bli en feil framstilling av guds ord. Konklusjonen kan da bli at de som fremstiller bibelen slik er Antikrists sendebud, fordi de fremsetter ting som ikke er guds ord som guds egne ord. Slike folk kan bli hardt straffet på dommedagen, og få det veldig varmt etterpå.
Skriften er inkonsistent, den har feil, den er selvmotsigende, den er i noen henseende direkte ondskapsfull, og på toppen av det hele er det ikke en versjon av Skriften, men flere. Mange kristne innrømmer dette og sier at Bibelen kan inneholde feil pga. muntlige overleveringer mm. Spørsmålet er da hvilken versjon av skriften er den korrekte? Hvordan vet man at akkurat de tolkninger av denne versjonen er korrekt? Osv.
Det historisk-kritiske bibelsyn går ut på at Bibelen ikke er Guds ufeilbarlige ord, men er skrevet med guddommelig inspirasjon, som inneholder et hovedbudskap, men som ellers må leses og forstås i lys av hva man vet fra andre kilder. For de fleste kristne er en norsk Bibel Guds ord, i den historisk-kritiske betydningen.
Verken kristne eller Bibelen eller Jesus hadde peiling på skaperverket.
Skriften inneholder en masse feil, bla. at gresshopper har 4 bein og at π = 3.
Hvis det primitive krigerske overtroiske folket som jødene var, bommer på noe så enkelt som antall bein på gresshopper, osv, er sjansen stor for at de bommer på andre ting også, som f.eks. religiøse greier.
Bibelen er inkonsistent, selvmotsigende og i noen henseende direkte ondskapsfull. På toppen av det hele er det ikke én versjon av Skriften, men flere.
Og kristne oppfører seg som en overtroisk gjeng, som ikke har peiling.
Deler av «bibelvitenskapen» kvalifiserer som vitenskap, som f.eks. språkstudier og teksthistoriske studier. Bibelvitenskapen er fullt på det rene med at Jesus ikke forkynte sin oppstandelse. Det er evangeliene som forkynner den.
Kirkens troslære har kommet i ettertid. Den troen som eksegesen forholder seg til er kirkens Kristus slik den kommer til uttrykk i Bibel, bekjennelsesskrifter og troslære.
Problemet er at ved å tolke Bibelen kan en få den til å bety hva som helst, når man sier at det som er skrevet egentlig betyr noe annet.
Hvis bibelen er skrevet av mennesker, kan den inneholde feil. Hvis den da allikevel tolkes som guds ufeilbarlige ord, kan det bli en feil framstilling av guds ord, slik at dem som sier at bibelen framstiller guds ufeilbarlige ord kan i realiteten være Antikrists sendebud. Dette kan bli hardt straffet på dommedagen, og de kan få det veldig varmt etterpå.
Mange kristne innrømmer dette og sier at bibelen kan inneholde feil pga. muntlige overleveringer mm. Spørsmålet er da hvilken versjon av skriften som er den korrekte? Hvordan vet man at akkurat de tolkninger av denne versjonen er korrekt?
I Bibelen finnes det ikke belegg for en udødelig sjel, verken i NT eller GT. Det sies tvertimot at legeme og sjel er det samme, når det snakkes om legemets oppstandelse på den ytterste dag.
Farskapet til Jesusfiguren i bibelen er noe uklar.
Sosialismen bryter med bibelens bud om at en ikke skal begjære sin nestes eiendom. Unntaket er Romerbrevet kapittel 13.
Bibelens beskrivelse av hva gud og tilhengerne skal foreta seg med mennesker, som ikke blir frelst finnes bla. i Lukas 19:27.
Det bibelske gudeeventyret har mange navn på gud,
som ble samlet til én gjennom en lang evolusjon.
Den kristne guden har åpenbart seg som:
‹Ehhh› (utpust med en lyd) var trolig den aller første guden 2350 fvt. Han var selve livskraften.
‹El›, den vise olding og far i himmelen var stamfar til den senere JHVH.
‹El Sjaddai› er den allmektige som utøser Den Hellige Ånd. I den norske oversettelsen er El Sjaddai oversatt med Herren Gud. [2 Mos 6:2]
‹Adonai› er herren som er tjener. [Joh. 13:1–16] [Ef. 5:25] Adonai eier de kristne. [1. Kor. 6:19–20] I den norske oversettelsen er Adonai oversatt med Herren. [1. Mos 15]
Satan-figuren ble importert fra den persiske kulturen og kom relativt sent inn i de bøkene som bibelen består av. Satan er guds sønn ihht. Job 1:6.
Satanister er kvartkristne, som verken tror på Gud, Jesus eller Den hellige ånd, men bare på den slemme gudsfiguren i kristendommen.
Luther definerte en gud som det man setter all sin lit til. Og ifølge Joh.10:34 er alle guder. [Salme 82:6].
Kristendommens gud har fellestrekk med en vidt utbredt kategori av andre guddommer og fantasivesener som er gud for andre, men som kristne ikke regner som gud. Det er fullt mulig å si at den kristne gud havner i samme fantasiklasse, men det er ingen grunn til å undres over at kristne nekter å forholde seg til slikt. De kan ikke forholde seg til slikt uten å forkaste sin egen gud. Det ligger i den kristne logikkens natur.
Katolikkene tror at vinen de drikker under nadverden er et symbol for Jesu blod, men protestantene innbiller seg at vinen blir til blod i det de drikker vinen.
Du kan ikke bli konge i Norge hvis du ikke tror på gud, men hvem som skal bli konge i Norge avgjøres av hvem Kongen befrukter.
De som støtter dette vil være ettergivende og tilgivende overfor alle som krenker dem, og dette innebærer også at kriminelle i det store og hele kan herje og terrorisere fritt. Altruismen er intet annet en enn gavepakke til pøbel, maktmennesker og tyranner. Psykopater finner lett innpass i kristne kretser. De kristnes vilje til å ta alt et menneske gjør i beste mening, samt tilgi på røde rappen den verste ondskap, gir grønt lys for psykopatens streben mot maktens tinder.
Bibelen: bibelen.no no.wikipedia.org.
mf.no MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn.
skepticsannotatedbible.com The Skeptics Annotated Bible.
lovdata.no Lov om trudomssamfunn og ymist anna.