Romfolk har opprinnelse i nomadiske folkegrupper fra Nord-India, i øvre del av Indusdalen.
Genetiske blodprøver har bekreftet språkstudier.
India har anerkjent sigøynerne som en eksterritorial folkegruppe.
712. Islam ankom India. Den arabiske generalen Muhammed bin Qasim erobret Sindh og Multan i det sørlige Punjab.
Rundt år 800 flyttet romfolket på seg. Det er to hovedteorier om hvorfor de flyttet:
– Krig (kanskje med muslimene).
– eller nomadisk forflytning.
År 1000. Den muslimske erobringen av India begynte for alvor.
Mahmud Ghazni feide over landet i en orgie av plyndring og massakrer som han rettferdiggjorde med stadige referanser til koranens befalinger om å drepe vantro.
Romfolket krysset Himalaya, fulgte Silkeveien vestover til Kaspihavets sørbredde og derfra dro de nordover til Kaukasus og det Bysantinske riket.
Gypsy kommer fra det greske ordet for «egypter», men det er usikkert om de har vært i Egypt.
Rundt år 1000 kom sigøynerne til Europa. De snakket et seint mellom-indoarisk språk.
I Europa utviklet de forskjellige språk, danse og sangtradisjoner.
Omkring år 1300. Romfolket hadde kommet til Balkan og reiste i flere europeiske land.
1471. Den første lovgivning mot rom i Luzern i Sveits. Det ble forbudt å gi dem husly eller mat.
1498. Den første organiserte sigøynerforfølgelse. Riksdagen i Det tysk-romerske riket vedtok at alle sigøynere skulle utvises fordi de var forrædere av kristendommen. De som ikke fulgte påbudet ble regnet som fredløse og kunne drepes.
1500-tallet. Romfolket kom lenger nord og vest.
I Spania sto de bak nasjonalmusikken flamenco.
I Romania ble de tvunget til slaveri, noe som førte dem videre til Ukraina og Russland.
Omtrent alle vesteuropeiske land innførte anti-rom-lovgivning,
med stadig strengere lover og forordninger
som jaget folket på en endeløs flukt fra henrettelse og lemlesting, piskestraff og slaveri.
1500-tallet. Det var det mange ulike folk på vandring i Europa.
Det var originaler, tiggere, musikanter, soldater, studenter, håndverkssvenner, pilegrimer og romfolk.
Romfolk reiste som familier, med alle generasjoner, og gjerne flere familier sammen. De var ikke bofaste og levde utenfor vanlige konvensjoner og felleskap.
Myndigheter liker ikke folk som er vanskelig å skattlegge.
1500-tallet. En del av dette folket kom til Norden. Her ble de kjent som tatere og reisende. I det øvrige Europa brukes ikke ordet tater.
Tater kan komme fra tatar, fordi noen trodde de var russiske mongoler.
Romani er det norske taterspråket. Det utviklet seg til å bli et nordisk indoarisk språk med skandinavisk lyd- og bøyningsmønster.
Romanes er sigøynernes språk i Skandinavia.
1533. Danmark-Norges konge Christian 2dre befalte at alle sigøynere var fredløse og skulle utvises. Enhver som drepte en rom kunne beholde eiendelene til vedkommende.
1568. Pave Pius V utviste sigøynere fra alle land innenfor kirkens domene. Sigøynere ble utropt til kjettere og torturert og brent på bål.
1637. Drap på sigøynere ble lovlig i Sverige.
1800-tallet. Det osmanske riket var i oppløsning.
Livegenskapet ble brakt til opphør.
Romfolket i Europa begynte en ny stor vandring.
1924. Norske myndigheter vedtok en særlov om at norske sigøynere skulle fratas norsk statsborgerskap. Dette var en særnorsk praksis. Norge fikk en egen lovbestemmelse som navnga sigøynerne som en uønsket gruppe, – noe som ikke hadde skjedd med noen annen gruppe bortsett fra jødene.
1927. Fremmedloven gjorde det mulig å nekte sigøynere og omstreifere adgang til Norge.
Under andre verdenskrig ble sigøynerne masseutryddet.
F.eks. ble det natt til 03.08.1944 gasset i hjel fire tusen i operasjon «Zigeunernacht».
1956. Sigøynerparagrafen i Norge ble fjernet, etter lang tautrekking i Stortinget.
2001. St.meld. nr. 15.
Romfolket/sigøynerne og romanifolket/taterne/De reisende,
fikk status som etniske minoriteter i Norge, på linje med andre nasjonale minoriteter, slik som kvener, skogfinner og jøder.
2005. Norges forbud mot løsgjengeri ble opphevet.
01.06.2006. Paragrafen om betleri (tigging) ble opphevet.
2007. Romania ble EU-medlem. Visumtvangen for rumenere til Vest-Europa ble opphevet.
I april 2008 besluttet NRK og Aftenposten å innføre ordene rom, romfolk, romkvinner og rombarn for å betegne dette folket.
Ordet sigøyner og romfolk er en bred samlebetegnelse om nærmest alle historisk omvandrende folk i Europa,
uavhengig av om de tilhører samme folkegruppe eller ikke.
Rom er den offisielle betegnelsen.
Men det er et problem at ordet er vanskelig å bøye og har mange andre betydninger.
På romanés betyr det både sigøyner og ektemann.
Innvandrer –
Person født i utlandet, fast bosatt i Norge, som har foreldre som begge er født i utlandet.
Et politisk begrep, knyttet til det å krysse en statsgrense.
Nasjonal minoritet –
er en
etnisk, religiøs og/eller språklig minoritet med langvarig tilknytning til landet.
I henhold til internasjonal lov har Norge i dag anerkjent fem såkalte nasjonale minoriteter:
kvenene, skogfinnene, jødene, romani (tatere) og rom (sigøynere).
Romanes –
er sigøynernes språk i Skandinavia.
Det er for å skille det fra taternes romani.
De to språkene har mye til felles, men pga. skille i tid og geografi, har de utviklet seg ulikt.
Romanes er et moderne indisk språk, på linje med hindi og urdu.
Romanes har bevart mer av de indiske trekkene enn romani fordi sigøynerne har blitt mindre integrert.
Romanes har mye til felles med f.eks. pakistansk.
Romfolk –
er en bred samlebetegnelse
om nærmest alle historisk omvandrende folk i Europa,
uavhengig av om de tilhører samme folkegruppe eller ikke.
Før 800. Romfolk har opprinnelse i nomadiske folkegrupper fra Nord-India, i øvre del av Indusdalen.
Fra India dro de i bølger, presset ut av de invaderende muslimene ledet av hærføreren Mahmud al-Ghazni.
Sigøynerne har status som en eksterritoriell indisk folkegruppe.
Romspråket –
stammer fra et gammelt språk som var nært det indiske språket sanskrit.
Ettersom romfolket vandret fra landområde til landområde,
tok de opp ord og vendinger fra lokale språk.
En stor prosentandel av ordene kommer fra
armensk, iransk, gresk, albansk, rumensk og slavisk.
Romspråket tilhører den indoariske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien.
– Romani er taternes språk.
Det er et nordisk indoarisk språk
som har tatt i bruk skandinavisk grammatikk.
Det følger også lyd- og bøyningsmønstre.
– Romanes er sigøynernes språk.
Det er et moderne indisk språk, på linje med hindi og urdu.
Romanes bevart mer av de indiske trekkene enn romani fordi sigøynerne har blitt mindre integrert.
Romanes har mye til felles med f.eks. pakistansk.
De to språkene har mye til felles, men pga. skille i tid og geografi, har de utviklet seg ulikt.
Sigøynere –
er en bred samlebetegnelse
som er blitt brukt om nær sagt alle reisende folk i Europa,
uavhengig av om de tilhører samme folkegruppe eller ikke.
De som nå kommer til Norge fra Romania og Bulgaria,
tilhører folkegruppen rom, og snakker språket rom.
Dette er noe annet enn folkegruppen romani, som snakker spåket romani,
og som også tidligere ble kalt sigøynere i Norge (taterne).
Betegnelsen blir også brukt om de engelske og irske ‹gypsies›,
som etnisk er svært fjernt fra rom- og romanifolket.
Sigøynerne har status som eksterritoriell indisk folkegruppe.
Tater –
Ordet kom til norsk gjennom tysk før 1350.
Det ble brukt om fremmedfolk som kom til Norden fra et annet sted.
Mange har knyttet det til tatarene,
et hesteridende mongolsk folkeslag fra de sentralasiatiske steppene.
Noen av disse ble på 1500-tallet invitert til Sverige som leiesoldater,
hadde med seg sine familier og vanket en tid i aristokratiet.
I det øvrige Europa brukes ikke begrepet tater,
Sigøynerne eller romfolket og deres språk omtales ofte som romani.
Opp gjennom århundrene er taterne blitt ganske assimilert i samfunnene de reiste i.
Mange giftet seg ut av De reisendes rekker.
Mange ikke-tatere giftet seg inn i eller sluttet seg til De reisende.
Mange ble bofaste, men helt til inn på 1900-tallet beholdt taterne i Norge sin varierte og frodige klesdrakt.
Mennene kjentes på rallarhatten, vesten og kniven i beltet.
Kvinnene på sine gullsmykker og lange skjørt,
helt til dette ble endret av den norske statens minoritetspolitikk.
Sigøynerne foretrekker selv å bli kalt rom.
Mange tatere foretrekker å bli kalt De reisende.
Ordet fant har vært brukt om taterne på Sørlandet.
Tiggeren –
må oppfylle en del kvaliteter
- den viktigeste er at denne må virke mest mulig hjelpeløs og stakkarslig.
Jo mer elendig, jo mer moralsk suveren.
Det mektige offer er hinsides moralsk fordømmelse.
Man kan ikke sette grenser for en fattig, gammel stakkar uten å fremstå som en nazi.
Alt dette har den kollektive sigøynerbevissthet forlengst fanget opp.
Når man har etablerte denne tragiske skikkelsen,
har resten av truppen et langt større spillerom bak sceneteppet.
Noen kan naske i lommene på folk, andre kan naske i butikkene.
En og annen går så langt som å sno fastboende gamlinger for pensjonspenger.