nilsmartin.no

 nilsmartin.no 

 

 


Kostholdsordbok

ADHD  –  forbindes med rastløshet, uro og konsentrasjonsproblemer. Samt søvnproblemer.
Se også:  ADHD  Prebiotika  Steinalderkost  Vitamin-B12 
Agonister  –  er motsatt av antagonist.
Næringsstoffer jobber sammen enten som synergister, agonister eller antagonister.
De påvirker hverandre enten ved å forsterke hverandre eller hemme hverandre.
Se også:  Agonister  Antagonister  Synergister 
Alginat  –  er salt av alginsyre, et polysakkarid. Finnes i tare.
Alginatet blir til pulver som brukes til alt fra legemiddel til matvarer og tekstiler.
Se også:  Alginat  Tare 
Aldring  –  er resultat av et komplekst samspill mellom genetikk og miljø.
Man blir ikke gammel pga. tiden; Man blir gammel pga. biologisk forfall.
Vi har to aldre; kronologisk og biologisk.
Den kronologiske avgjøres av kalenderen.
Den biologiske sier noe om hvor fort kroppen eldes og består av to ulike prosesser:
– Slitasje.
– Programmert deaktivering av hormonsystemet.
Dyr i fangenskap som får riktig ernæring kan leve mye lenger enn i fri natur.
Se også:  Aldring  Aldring.html 
Alkohol  –  Moderat alkoholkonsum kan ha positive effekter på helse og levealder.
Høyt alkoholkonsum fører til helseproblem og kortere levealder. Og også betydelige sosiale konsekvensar.
Se også:  Alkohol  Benskjørhet  Fyllesyk  Rødvin  Søvn  Vegansk kosthold  Årsak 
Amarant  –  inneholder:
– Fosfor.
– Jern.
– Kobber.
– Kalsium.
– Kalium
– Lysin.
– Magnesium.
– Mangan.
– Vitamin B1.
– Vitamin E.
– høyverdige, essensielle fettsyrer.
Se også:  Amarant  Belgfrukter  Brød  Kalsium  Linolsyre  Lysin   Ω   Polyfenol  Vafler 
Aminosyrer  –  Mange aminosyrer kan lages i kroppen.
8 essensielle aminosyrer fås kun gjennom kosten.
Dette er isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalanin, treonin, tryptofan og valin.
I tillegg er histidin og arginin essenielle for barn.
Disse må tilføres gjennom mat som fisk, egg, kjøtt, melk, ost og brødvarer, fordi kroppen ikke kan produsere dem selv.
Se også:  Aminosyrer  Brød  Enkorn  Fisk  L-serin  Lysin  Tryptofan 
Amygdalin  –  Vitamin B17.
Amygdalin finnes i steiner/frø fra epler, pærer, nektariner, fersken, kirsebær og plommer.
Se også:  Amygdalin  Aprikos  Pærer  Vitamin-B17 
Antagonister  –  hindrer opptak av næringsstoffer.
Se også:  Antagonister  Agonister  Brød  Fytinsyre  Planteolje  Synergister 
Anti-aging  –  de eneste Anti-aging tiltak som har dokumentert effekt er:
– fysisk aktivitet og
– kalorirestriksjon.
Se også:  Anti-aging  Beinkraft 
Antibiotika  –  kan redusere mangfoldet og gi varige endringer av tarmfloraen.
Se også:  Antibiotika 
Antioksidanter  –  er beskyttelse som frukt har mot oksygen i lufta.
Avocado har høyt innhold av sunt fett og antioksidanter.
Se også:  Antioksidanter  Avocado 
Antocyanin  –  finnes i kirsebær og blåbær.
Se også:  Antocyanin  Blåbær  Kirsebær 
Appelsin  –  inneholder bl.a. C-vitamin som øker jernopptaket.
Se også:  Appelsin  Jern  Vitamin-C 
Aprikos  –  inneholder
– Polyfenol.
– betakaroten.
– krom.
– B17.
Se også:  Aprikos  Betakaroten  FODMAP  Krom  Polyfenol  Vitamin-A  Vitamin-B17 
Artrose  –  Slitasjegikt er en vanlig leddsykdom.
Sykdommen sliter ned brusken i bevegelige ledd, slik som hofter, knær og hender.
Ingefær har muligens effekt ved slitasjegikt (artrose).
Kirsebær reduserer risikoen for ulike artroser (betennelser).
Årsaken til slitasjegikt er ikke kjent,
Se også:  Artrose  Ingefær  Kirsebær 
Aspartam  –  er et sukkerfritt alternativ.
Det består av to kunstig fremstillte aminosyrer.
Gir litt energi ved forbrenning.
Andre sukkerfrie alternativer:
– Stevia gir ikke blodsukkerstigning.
– Sukrin er fra mais. Sukrin er merkevarenavnet på sukkeralkoholet erythritol, som utvinnes av gjæret druesukker.
Se også:  Aspartam  Sukker 
Autisme  –  er en som lever i sin egen boble.
Se også:  Autisme  Cøliaki  Hjernen 
Avføring  –  I fordøyelsesprosessen brytes maten ned til nyttige bestanddeler og avfallsprodukter
som skilles ut som avføring. Noe av dette er i gassform.
¾ er vann. Resten er ⅓ ufordøyde matrester, ⅓ avfallsstoffer som kroppen vil bli kvitt og ⅓ bakterier som har dimmitert fra tarmfloraen.
Se også:  Avføring  Fjert  Lunchmiddag  Tarmflora  Vitamin-C 
Avocado  –  har høyt innhold av sunt fett og antioksidanter.
Riktig fettyper og mye vitaminer.
Kan oppbevares sammen med en bit løk for lengere holdbarhet.
Se også:  Avocado  Antioksidanter  Immunforsvar  Insulin  Planteolje  Polyfenol 
Bakepulver  –  kan brukes som luktfjerner.
Se også:  Bakepulver  Luktfjerner 
Bakteriefloraen  –  Tarmflora. Mikrobiom.
Se også:  Bakteriefloraen  Hjernen  Immunforsvar  Magesekken  Overvekt 
Bakteriene  –  hjelper bl.a. tarmene med å bryte ned mat, frigjør næring og holder sykdomsfremkallende bakterier i sjakk.
Bakterier skaffer f.eks. K vitamin og fordøyer deler av maten som tarmen selv ikke klarer å bryte ned.
I munnen lever bakteriene som biofilm på tenner og tannkjøtt og spiser matrester som kan føre til karies og dårlig ånde og tannløshet.
Bakteriene kan også styre genene som lagrer fett og insulin via epigenetikk.
Det finnes millioner av bakterietyper som er viktige for kroppens funksjoner eller som er harmløse.
Men også fravær av bakterier kan gi sykdom. Bare litt over tusen kan gjøre oss syke.
Også de dårlige bakteriene trengs for at de gode skal få realistisk kamptrening.
Noen bakterier liker sukker. Får de ikke det signaliserer de via vagusnerven slik at vi får søtsug.
Krom er et mineral som regulerer insulin og sukkerbalansen og kan gi mindre søtbehov.
Bakteriene var på jorden milliarder av år før menneskene.
Se også:  Bakteriene  Krom  Epigenetikk 
Banan  –  Inneholder:
– 74% vann.
– Kostfiber.
– Karbohydrater (23%).
– Proteiner (1%).
– Fett (0,5% ).
– Vitamin A, B6, C, E og K.
– Folat.
– Mineraler som kalium, magnesium, fosfor, jern, selen og sink.
Innholdet avhenger av hvor modne de er og hvilke betingelser de vokser under.
I en umoden banan er karbohydratene mest stivelse, som blir konvertert til sukker i løpet av modningsprosessen. Det høye sukkerinnholdet innebærer at bananen har et høyere energiinnhold enn for eksempel appelsiner og epler.
Lagres ved 12-14°C. Ikke kjøligere fordi den da blir grå og mister smaken.
Holdbarhet er avhengig av hvor i modningsprosessen den befinner seg.
BED. Banana Equivalent Dose. Bananer inneholder en radioaktivitet som tilsvarer 0,1 mikrosivert, som er veldig lite (mindre enn 1/10 av bakgrunnstrålingen).
Sovemiddel: Bananer er den eneste frukten som inneholder aminosyren tryptofan og vitamin B-6 som sammen hjelper kroppen å produsere signalstoffet serotonin. Lavt serotinnivå i hjernen menes å være en medvirkende årsak til bla. depresjon.
– Søtningsmiddel f.eks. bakverk som blir naturlig søtt uten raffinert sukker.
Se også:  Banan  Folat  Kostfiber  Kveldsmat  Magesekken  Mg  Sink  Sovemiddel  Trening  Tryptofan  Vitamin-B6 
Bechterev  –  er tegn på mangel av kalsium, magnesium, vitamin A, D eller K2.
Stivheten i ryggen skyldes forkalkninger;
dvs. kalsium som ikke kontrolleres av magnesium og vitamin-K2.
Se også:  Bechterev  Vitamin-K  Vitamin-K2 
Beinkraft  –  inneholder gelatin, kollagen, protein som kan myke opp og hindre rynker.
Beinkraft kan hjelpe mot et kranglete kne, dårlig rygg, osteoporose, puslete muskelmasse eller trasig mage.
Se også:  Beinkraft  Anti-aging 
Belgfrukter  –  er en fellesbetegnelse på erter, linser, bønner, soya, kikerter og peanøtter.
Se også:  Belgfrukter  Bønner  Diabetes  Erter  Folat  Fytinsyre  Infarkt  Kalsium  Lysin  Magesekken  Pantotensyre  Peanøtter  Proteiner  Sink  Vegansk kosthold 
Benskjørhet  –  (osteoporose) skyldes lavere kalsium-nivå som øker risikoen for beinbrudd.
Sykdomsforekomsten er høyere i Skandinavia enn i de øvrige europeiske land.
Sykdomsforekomsten er høyere med økende alder.
Se også:  Benskjørhet  Alkohol  Blåbær  Erter  Havre  Hvete  Linfrø  Melkeprodukter  Vitamin-D 
Bearnes  –  Béarnaise.
Se også:  Bearnes  Eggeplomme 
Betaglukan  –  er lange forgreinede kjeder av sukkermolekyler.
Omtales også som komplekse karbohydrater eller stivelse.
Se også:  Betaglukan  Bygg  Immunforsvar  Karbohydrater  Kolesterol  Kostfiber 
Betakaroten  –  er et næringsstoff som både er en antioksidant og kan omdannes til vitamin A.
Betakarotenet beskytter kroppens celler og kan gi en naturlig gyllen hudfarge året rundt.
Betakaroten-kilder:
– Søtpotet.
– Gulrot.
– Gresskar.
– Brokkoli.
– Aprikoser.
– Spinat.
Se også:  Betakaroten  Aprikos  Eplesidereddik  Gulrot  Kaffe  Multebær  Nøtter  Paprika  Vitamin-A 
Biotoksiner  –  er naturlige gifter i maten, f.eks. muggsopp.
Dette skjer typisk i matvarer som korn, nøtter, tørkede frukter og tørket kjøtt.
Se også:  Biotoksiner  Nøtter  Sopp 
Bjørkesaft  –  er full av næringsstoffer.
Se også:  Bjørkesaft 
Bjørnen  –  spiser bær før den skal gå i hi. Det er fordi sukker er lett å lagre som fett.
Se også:  Bjørnen 
Blansjering  –  eller forvelling er å koke på forhånd, som et forarbeid til servering eller nedfrysing.
Se også:  Blansjering  Bønner  Erter  Kål 
Blodsirkulasjonen  –  Dårlig blodsirkulasjon kan skyldes åreforkalking eller plakkdannelse i åreveggen.
Se også:  Blodsirkulasjonen  Chili  Kål  Vannmelon  Solsikke 
Blodsukker  –  er det samme som druesukker (glukose), en sukkertype som kroppen bruker som energikilde.
Se også:  Blodsukker 
Bløgging  –  er å skjære fisken slik at den blør ut etter fangst.
Det meste av blodet i hovedårene er fjernet allerede etter tre minutter dersom fisken ligger og blør ut i vann.
Dette sikrer et lyst fiskekjøtt av god kvalitet uten tydelige blodrester i fiskekjøttet.
All belastning på fisken under og etter fangst; før bløgging, bidrar til dårlig blodtapping og rød filet.
Se også:  Bløgging  Fisk 
Blåbær  –  kan hjelpe oss med å huske bedre.
Se også:  Blåbær  Antocyanin  Benskjørhet  Bær  Immunforsvar 
Blåskjell  –  må vaskes og skrubbes godt før tilberedning.
Skjellene må være helt ferske og levende.
De skal være fast lukket sammen, eller lukke seg raskt når en tar på dem.
Skjell som ikke lukker seg når man banker på dem, må kastes.
Det samme gjelder skjell som ikke åpner seg etter at de er dampet.
Ta vare på kraften fra blåskjellene. Hvis man ikke skal bruke den med en gang, kan den fryses.
Se også:  Blåskjell  Jern 
BMI   =  Body mass index   =  Kroppsmasseindeks  =  KMI
=  vekt / høyden²
Se også:  BMI  Diabetes  Kroppsmasseindeksen  Livvidden  Overvekt  Vitamin-D 
Brennesle  –  smaker veldig godt, og derfor vil mange forsøke å spise den.
For at den ikke skal bli spist, har den utviklet et effektivt våpen mot nærgående dyr.
Trikset er å brette bladet og rulle det mellom fingrene for at fiberet som skaper ubehaget brekkes.
Brenneslen er veldig nyttig å bruke som gjødsel i hagen, eller som sprøytemiddel mot sopp og bladlus.
Det lages både te og supper av brenneslen, og friske grønne blader kan spises som spinat! Brenneslens ‹brennende› effekt forsvinner om den tørkes eller kokes.
Hele planten kan nyttes, også rot og frø. Unge skudd og blader nyttes best om våren, mens frø samles om høsten.
Planten er rik på mineraler og vitaminer, særlig A- og C-vitamin, jern, silisium og kalium.
Se også:  Brennesle  Complete Herbal  Histamin  Ryllik  Si 
Brunost  –  inneholder mye sukker.
I tillegg er den klebrig, og sitter på tennene lenge. Kan gi utvikling av karies (hull i tennene).
Se også:  Brunost 
Brød  –  Man må ikke spise brød til frokost.
Se også:  Brød  Amarant  Aminosyrer  Bygg  Esekielbrød  Fermentering  Frokost  Hvete  Jern  Karbohydrater  Linfrø  Lunsj  Raffinert stivelse  Spelt  Sukker  Surdeigsbrød  Vitamin-B1  Vitamin-B3 
Bygg  –  Inneholder bla. betaglukan, antioksidanter, kostfiber, B-vitaminer og mineraler.
Se også:  Bygg  Betaglukan  Blodsukker  Brød  Diabetes-2  Immunforsvar  Kolesterol  Selen  Sink 
Bær  –  kan øke det gode HDL-kolesterolet og senke mengden ugunstig fett. Dvs. at bær minsker avleiringer i blodårene og forebygger hjerteinfarkt og slag. Mindre avleiring i åreveggen hjelper til å holde blodtrykket sunt.
Se også:  Bær  Antioksidanter  Blodsukker  Blåbær  Diabetes-2  FODMAP  Havregryn  Immunforsvar  Infarkt  Jordbær  Kirsebær  Kolesterol  Korn  Multebær  Nyper  Raffinert stivelse  Skylling  Steinalderkost  Vitamin-C 
Bønner  –  er fullstappet med fytokjemikalier som har som jobb å bla. beskytte cellene.
Alle bønner og kikerter trenger ca 8 – 12 times bløtlegging og ca. 40 – 60 minutter, og gjerne enda lengre, koketid.
Jo lengre bønner er bløtlagt jo kortere blir koketiden.
Bønner bør skylles godt etter bløtlegging, og kokes i nytt og rent vann.
Se også:  Bønner  Belgfrukter 
Candidasoppen  –  Candida albicans er en gjærsopp som finnes naturlig i kroppen.
Se også:  Candidasoppen  Cøliaki  FODMAP  Gelatin  Kefir  Kraft  Magesekken  Sopp 
Chia  –  innholder Ω3-fettsyrer.
Se også:  Chia   Ω  
Chili  –  inneholder capsaicin som øker blodsirkulasjonen.
Se også:  Chili  Blodsirkulasjonen  Slanking 
Codex  –  er et FN-organ for standardisering for å lette internasjonal matvarehandel.
De skulle opprinnelig arbeide for optimal helse for verdens befolkning.
Se også:  Codex  FN 
Complete Herbal  –  av Nicholas Culpeper revolusjonerte medisinfaget på 1600-tallet.
Kunnskapen sto på latin i ei diger bok, utilgjengelig for folk flest.
Culpeper oversatte boka til engelsk.
Se også:  Complete Herbal  Brennesle  Ryllik 
Cøliaki  –  er en sykdom i tynntarmen som skyldes intoleranse overfor gluten.
Se også:  Cøliaki  Autisme  Candidasoppen  Fytinsyre  Gluten  Magesekken  Oppblåst mage  Planteoljer 
Dadler  –  er en steinfrukt som egentlig er et bær som inneholder ett frø.
Se også:  Dadler  Fiken  Tørket frukt 
Dampkoking  –  bevarer både næringsstoffer og smak i råvarene, slik at maten blir god og saftig.
Maten taper mindre salter, smaksstoffer og vitaminer, enn ved vanlig koking.
Fisk, grønnsaker og fjærkre er fint å dampe.
Se også:  Dampkoking  Polyfenol 
Depresjon  –  Tarmen kommuniserer med hjernen gjennom både nervesignaler, hormoner og nevrotransmittere.
Vi merker mange av disse forbindelsene i det daglige. Hvis vi er forelsket, merker vi ikke at vi er sultne. Hvis vi er nedstemt, får vi lyst på mat.
Se også:  Depresjon  Bakteriene  Tarmfloraen  Serotonin  Vitamin-B6  Vitamin-B12 

Diabetes  –  (type 1 og 2) handler om insulin og blodsukker.
Type 1 lager ikke eget insulin, og må få dette tilført i sprøyte.
Type 2 lager eget insulin, men kroppen er insulinresistent.
Diabetes kan skyldes næringsmangel;
bla. B-vitaminer, vitamin-D, eller mineraler som f.eks. krom, magnesium, natrium eller sink.
Se også:  Diabetes  Diabetes-1  Diabetes-2  Diabetes-3  Blodsukker 
Diabetes-1  –  kommer av at bukspyttkjertelen produserer for lite insulin.
Se også:  Diabetes-1  Diabetes  Diabetes-2  Diabetes-3  Blodsukker 
Diabetes-2  –  (livsstilsdiabetes) handler om insulinresis.
Type 2 lager eget insulin, men kroppen er insulinresistent.
Se også:  Diabetes-2  Diabetes-1  Diabetes  Diabetes-3  Blodsukker 
Diabetes-3  –  Hjernediabetes.
Se også:  Diabetes-3  Diabetes-1  Diabetes-2  Diabetes  Blodsukker 
Dietter  –  Det finnes mange dietter. De fleste er enige om at:
– Det er usunt å ha et så stort kaloriinntak at det fører til overvekt.
– Et kosthold uten fiber er usunt (det er ikke fiber i animalsk kost).
– Høyt inntak av sukker er usunt.
– Høyt inntak av salt er usunt.
Se også:  Dietter  Kalorirestriksjon 
Drikkevann  –  Norsk drikkevann er fra naturens side fattig på mineraler.
Norske vann er stort sett overflatevann.
Verdens helseorganisasjonen anbefaler minst 10 mg magnesium pr. liter drikkevann.
Sitronskiver setter en frisk og leskende smak på drikkevannet.
Se også:  Drikkevann  Kalk  Kalsium  Sitron  Vannkoking 
Druer  –  inneholder mineraler som fosfor, jern og kalsium.
Inneholder også druesukker som raskt opptas i blodet.
Det er mer karbohydrater i grønne enn i blå druene.
Se også:  Druer  Rosiner  Smak 
Eddik  –  Eddiksyre. Etansyre.
Eddik er desinfiserende, fettoppløsende og kan fjerne vond lukt.
Se også:  Eddik  Luktfjerner 
Egg  –  inneholder:
– Protein av en god kvalitet som er lettfordøyelig og inneholder aminosyrene som kroppen trenger.
– D-vitamin.
– Vitamin A, B, D, E.
– Jod.
– Mineraler.
Men ikke C-vitamin. Ikke stivelse og fiber. Lite karbohydrater.
Lagres med den butte enden opp.
Etter tre uker utvikler det seg en gassblære i den butte enden, som vokser ved lagring.
Egget er fremdeles godt, men egner seg ikke like bra til koking.
Ferske egg ligger tungt på bunnen i en bolle med vann, mens gamle egg reiser seg på høykant.
Se også:  Egg  Eggehvite  Eggekoking  Eggeplomme 
Eggehvite  –  inneholder:
– Protein.
– Natrium og kalium.
– Peptid som senker blodtrykket.
Eggehvite inneholder ikke:
– Vitamin A, E, D, B1, B6, B12, folat, jern og sink.
Eggehviten koagulerer ved 80°C.
Se også:  Eggehvite  Egg  Eggekoking  Eggeplomme 
Eggekoking  –  Eggehviten koagulerer ved 80°C. Eggeplommen stivner over 65°C.
Med koketempertur mot 100°C blir oppvarmingen av eggehviten så rask at den når 80°C før eggeplommen når 65°C slik at en kan få en bløt eggeplomme og fast eggehvite.
Ved oppvarming fra varmt vann utvider egget seg fortere og sprekker lettere.
Koking under 80°C over lengre tid vil gi hard hvite og bløt plomme.
Kaldkoking:
Det kan være lurt å stikke hull i den butte enden hvor det er gass under skallet.
Dette forhindrer at skallet sprekker når luften utvider seg.
Ved oppvarming fra kaldt vann får luften tid å vandre gjennom porer slik at skallet ikke sprekker så lett. Men det kan være vanskeligere å beregne presis koketid.
Varmkoking:
Romtemperering av egget på forhånd gjør at hinnen sitter mindre fast og gjør det lettere å skrelle etter at de er kokt.
Tempererte egg sprekker ikke så lett fordi utvidelsen er mindre.
Legges i kokende vann.
Hurtig oppvarming gir bløtkokte egg.
Bløtkokt med fast eggehvite og flytende plomme: 6-8 min.
Hardkokt: 8-10 min.
Litt salt eller natron i kokevannet kan gjøre egget lettere å skrelle.
Når koketiden er over bør egget avkjøles for å stoppe videre koagulering, f.eks. ved å legge dem i kaldt vann.
Eggene bør ligge i vann til de skal brukes. Tørre egg er vanskeligere å skrelle.
Gamle egg er lettere å skrelle.
Se også:  Eggekoking  Eggeplomme  Egg 
Eggeplomme  –  inneholder kolin, som øker prestasjonsevnen psykisk og fysisk.
Se også:  Eggeplomme  Bearnes  Egg  Karotenoider  Lutein  Psykisk 
Enkorn  –  var den tidligste hveten (opprinnelsen til emmer, spelt og hvete) og ble brukt som matkorn.
Enkorn har et høyt proteininnhold og en høy andel av de essensielle aminosyrene fenylalanin, tyrosin, metionin og isoleucin.
Deig av enkorn blir klissete.
Se også:  Enkorn  Aminosyrer  Korn  Lutein  Spelt  Tokorn 
Enumettet fett  –  fåes fra fjærfe, oliven og olivenolje.
Se også:  Enumettet  Fett  Flerumettet  Mettet  Umettet 
Epigenetikk  –  Gener er enten av eller på i epi-genetikken.
Måten de slåes av eller på er maten vi spiser, stress eller ytre belastninger. F.eks. kan hungersnød arves, (som betyr at ervervede egenskaper kan arves via epigenetikken).
Se også:  Epigenetikk  Bakteriene  Gener 
Eplejuice  –  finnes av tre typer:
– De klare, klassiske kartongjuicene som er blandet fra konsentrat.
– Klar filtrert juice, men ikke konsentrert og blandet ut igjen.
– Ufiltrert.
Se også:  Eplejuice  Epler 
Epler  –  er kalorifattige og rik på fiber.
Se også:  Epler  Eplejuice 
Eplesidereddik  –  inneholder følgende:
– Kalium.
– Natrium.
– Kalsium.
– Magnesium.
– Fosfor.
– Klor.
– Svovel.
– Kopper.
– Jern
– Silisium.
– Fluor.
– Vitamin-C.
– Vitamin-E.
– Vitamin-A.
– Vitamin-B1, B2, B6.
– Provitamin betakaroten
Se også:  Eplesidereddik  Betakaroten  Kalsium  Si 
Ergosterol  –  finnes i sopp.
Se også:  Ergosterol  Sopp 
Erter  –  er en belgfrukt som smaker godt, metter magen og inneholder viktige næringsstoffer.
Se også:  Erter  Belgfrukter  Blansjering  Bønner  Fjert  Folat  Kål  Linfrø  Metthetsfølelsen  Proteiner  Raffinert stivelse  Sink 
Profeten Esekiel som levde før 500 fvt. fikk en brødoppskrift direkte fra gud.
«Så skal du ta hvete og bygg og bønner og linser og hirse og spelt og legge dem i ett kar og bake deg brød av dem!»   [Esekiel 4:9]
Esekielbrød  –  er en brødoppskrift fra GT.
Laget av bla. spelt, hirse, belgfrukter som er spiret og langtidshevet.
Brødet har høyt næringsinnhold, bla. fullverdig protein som ikke finnes i vanlig brød.
Hveten er ofte byttet ut med spelt-mel.
Se også:  Esekielbrød  Faste 
Farmasi  –  finner ideer til medisin i urskoger eller regnskoger.
Sjansen for å finne et brukbart stoff er liten.
Spør en derimot innfødte medisinmenn eller en kloke koner øker sjansen flere hundre ganger.
Se også:  Farmasi 
Faste  –  gir kroppen ro til å skille ut stoffer den ikke skal ha.
Når man faster bør man spise noe, f.eks. Esekielbrød som inneholder endel nødvendige stoffer, fordi det kan være vanskelig å avslutte fasten.
Se også:  Faste  Esekielbrød 
Fedme  –  er et symptom på den underliggende epidemien: overflod av mat.
Alle organismer er evolusjonært tilpasset svært begrensede ressurser. Når begrensningene forsvinner, takler ikke organismen dette fordi den er feiltilpasset.
Se også:  Fedme  Overvekt  Psykisk  Sukker  Vitamin-D 
Fennikkel  –  motvirker oppblåst mage.
Se også:  Fennikkel  Oppblåst mage 
Fermentering  –  (gjæring) handler om at bakterier eller sopp bryter ned molekyler i mindre deler som er lettere for kroppen å bruke.
F.eks. inneholder surdeigsbrød K2-vitamin som styrker skjelettet og beskytter mot engelsk syke.
Se også:  Fermentering 
Ferske råvarer  –  på tallerkenen er bedre enn ti statlige ernæringskampanjer.
Se også:  Ferske råvarer 
Fersken  –  er kalorifattig, og inneholder i tillegg A-vitaminer og noen mineraler.
Nektarin er videreforedling av fersken.
Se også:  Fersken  Nektarin 
Fet fisk  –  som f.eks. makrell og sild inneholder:
– Langkjedede  Ω3  fettsyrer
– Vitamin D.
– Enumettede fettsyrer,
– Proteiner,
– Di-peptider (f.eks anserine)
– Frie aminosyrer (taurin).
Se også:  Fet fisk  Fett  Fisk  Laks  Makrell   Ω  
Fett  –  tilfører kroppen fettsyrer og er bærer av fettløselige vitaminer.
Fettsyrene kan være mettede eller umettede.
Mettet fett fås fra melkeprodukter, ost, smør, hard margarin og storfekjøtt. (Mettet fett bør unngåes.)
Umettet fett kan være enten enumettet eller flerumettet.
Enumettet fett fåes fra fjærfe, oliven og olivenolje.
Flerumettet fåes fra fet fisk, som laks, ørret, makrell, sild og tran.
Fettet i blodet kommer fra to kilder, enten er det tilført via maten eller laget i leveren.
Men kroppen må ha litt av disse stoffene og produserer selv det den trenger. Det brukes bl. a. som byggesten for vitamin D, hormoner som østrogen og testosteron og kortison.
Det er ikke er fettet i seg selv som er problemet, men måten det transporteres på i blodet.
Se også:  Fett  Fet fisk  Flerumettet  Margarin  Mettet fett  Nøtter  Olivenolje  Planteolje  Rapsolje  Solsikke  Stekefett  Transfett  Umettet 
Fettcellene  –  Det er milliarder av fettceller i kroppen.
De kan være tomme og små eller fulle og store.
De utvider seg når de fylles med fett fra maten.
Ekstra kalorier kan lagres som fett inne i fettcellene så de blir større.
Fettcellene skiller ut rundt 600 ulike hormoner.
Kjemiske stoffer som påvirker hele kroppen.
Adiponectin er ett av av disse hormonene. Man tror det forynger alle cellene i kroppen.
Slanke produserer mer enn de overvektige.
Etter som fettcellene blir større fordi de lagrer mer og mer fett, – synker adiponectinnivået. Så jo større man er, jo mindre adiponectin.
Når fettcellene blir for fulle, produserer de ikke nok av dette foryngende hormonet.
Se også:  Fettcellene  Leptin 
Fiken  –  inneholder:
Vitaminer: B, E og K.
Mineraler: Kalium. Kalsium. Magnesium.
Se også:  Fiken  Dadler  Kalsium  Tørket frukt 
Fisk  –  Rent kjøtt og fisk har ikke karbohydrater.
Se også:  Fisk 
Fiskelever  –  fra villfanget fisk, kaldpresset og aller helst melkesyregjæret.
inneholder mye A og D vitamin.
Se også:  Fiskelever  Fisk  Vitamin-A  Vitamin-D 
Fjert  –  Promp. Tarmgass. Flatulens.
Finnes i forskjellige varianter; noen smeller, andre er luktfrie.
Se også:  Fjert  Avføring  Erter  Kål  Pærer 
Flerumettet fett  –  fåes fra fet fisk, som laks, ørret, makrell og sild.
Og fra fiskepålegg, myk margarin, oljer og tran.
Se også:  Flerumettet  Fett  Makrell  Mettet fett  Umettet 
FN  –  De forente nasjoner.
Se også:  FN  Codex  FN.html  Klimaordbok.html 
Fotosyntesen  –  Plantene puster inn CO2 og puster ut oksygen.
Se også:  Fotosyntesen  Klimaordbok.html 
FODMAP  –  Fermentable Oligo- Di- Monosaccharides And Polyols. Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og Polyoler,
Se også:  FODMAP 
Folat  –  (ofte kalt folsyre) er en komplisert organisk syre.
Finnes i grønne grønnsaker, spinat, brokkoli, aspargis, grønn salat, mais, nesle, persilleblad,
frukt og lever og kornprodukter.
Folinsyre ødelegges lett under tilberedning av mat.
Se også:  Folat 
Forkjølelse  –  forårsakes av virus.
Solhatt kan ha en viss forebyggende effekt.
Det beste råd mot forkjølelse er å slappe av og vente på at det går over.
Se også:  Forkjølelse  Grapefrukt  Hostesaft  Ingefær  Sitron  Vitamin-C 
Frokost  –  Fancy frokostblandinger kan komme og gå, men havregrynsgrøten består.
Man må ikke spise brød til frokost. Det anbefales å finne andre løsninger.
Se også:  Frokost  Frokostmiddag  Kveldsmat  Lunch  Grapefrukt  Trøtthet 
Flavonoider  –  Antioksidant som har en betennelseshemmende effekt.
Se også:  Flavonoider  Grapefrukt  Pistasjnøtter 
Fløte  –  Fløte er en blanding av fett i vann.
Fløte brukes ofte for å gi mat en tykkere konsistens og for å avrunde smaken i bla. supper og sauser.
På meieriet kjøres melk gjennom en separator som skiller fløte og melk.
Se også:  Fløte  Kremfløte  Krem  Saus  Smør 
Frokostmiddag  –  Ideen er den samme som ved lunsjmiddag. Maten får lengere tid på å bli fordøyd.
Se også:  Frokostmiddag  Frokost  Lunchmiddag 
Fruktose  –  er en kjemisk forbindelse som finnes i frukt.
Se også:  Fruktose  Diabetes  Fedme  Glukose  Karbohydrater  Raffinert  Stivelse  Sukker 
Fyllesyk  –  Alkohol tørker ut kroppen, deriblant hjernen.
Hjernen skrumper in pga. vannmangel og drar i hodeskallen.
Så våkner man med hodepine.
B-vitamin bryter ned alkohol.
Kokosvann er en god naturlig drikk + vanlig vann.
Se også:  Fyllesyk  Alkohol  Trøtthet  Vann 
Fytinsyre  –  blokkerer kroppens evne til å absorbere viktige mineraler, deriblant sink, kalsium, kobber, jern og magnesium.
Fytinsyre bidrar også til nedsatt magesyreproduksjon, og kan føre til lekk tarm, underernæring og kronisk utmattelse.
Fytinsyre beskytter belgvekster, korn, nøtter og kjerner mot å bli fordøyd.
Fytinsyre reduserer derfor opptak av næringsstoffer.
Bløtlegging aktiverer et enzym som heter fytase som bryter ned fytinsyre, slik at de mange sunne næringsstoffene i belgvekster kan bli utnyttet optimalt.
Se også:  Fytinsyre  Belgfrukter  Cøliaki  Mg  Soya  Surdeigsbrød 
Gallestein  –  Fet mat kan gi gallesteinsanfall, som kan bestå av plutselige smerter i øvre høyre del av magen.
Se også:  Gallestein  Overvekt  Reddik 
Gelatin  –  er hydrolysert kollagen.
Se også:  Gelatin  Candidasoppen  Kollagen  Kraft  Kraftkoking  Tarmflora 
Gener  –  er enten av eller på i epi-genetikken.
Måten de slåes av eller på er maten vi spiser, stress eller ytre belastninger.
F.eks. kan hungersnød arves, (som betyr at ervervede egenskaper kan arves via epigenetikken).
Se også:  Gener  Epigenetikk 
Glukose  –  Druesukker. Karbohydrat. C6H12O6.
Glukosen går rett i blodet, og gir næring til alle cellene i kroppen.
Spiser en mer enn det man trenger, går glukosen inn i glykogenlagrene.
Spiser man enda mer, blir det lagret som fett.
Fruktosen omdannes i leveren til glukose, som går ut i blodet, mens resten lagres som fett.
Glukose gir rask blodsukkerstigning.
Se også:  Glukose  Sukker 
Glutation  –  (Glutathione).
Som antioksidant nøytraliserer den frie radikaler ved å redusere hydrogen- og lipidperoksider
Se også:  Glutation 
Gluten  –  kan skape betendelsestilstander i hele kroppen
og kan være årsak til en rekke sykdommer.
Se også:  Gluten  Cøliaki 
Glucagon  –  er et hormon.
Se også:  Glucagon  Melatonin  Hormoner 
Glukosemåler  –  Det er mentalt utfordrende å stikke seg selv flere ganger om dagen for å sjekke blodsukkernivået.
Se også:  Glukosemåler  Glukose  Blodsukker  Diabetes 
GI  –  Glykemisk indeks er et forholdstall mellom to blodsukkerverdier, hvorav den ene er en referanseverdi.
Referanseverdien gis av f.eks. loff eller druesukker, som måles etter et par timer og får referanseverdien 100. De andre matvarene får verdier i forhold til dette.
Se også:  GI  Blodsukker  Hvete  Kirsebær  Fjert  Mango  Plommer 
Granateple  –  inneholder:
K-vitamin.
C-vitamin.
B6-vitamin (folat).
Antioksidanter.
Lagres kjølig ved 8–12 ºC, men kan også fint klare seg i romtemperatur. Oppbevaring forbedrer både smaken og saften.
Se også:  Granateple  Infarkt  Polyfenol 
Grapefrukt  –  er en sitursfrukt.
Rik på vitamin C, betakaroten og bioflavonoider.
Essensiell kilde til vitamin B1, B2, B3, B5, B6, og E.
Rødfargen kommer av antioksydanten lykopen.
Den bitre smaken skyldes plantestoffet kinin.
Se også:  Grapefrukt  Flavonoider  Forkjølelse  Lykopen  Sopp  Vitamin-C 
Grønnsaker  –  er lurt å spise med tanke på å redusere risikoen for hjerte og karsykdommer.
Se også:  Grønnsaker 
Gulrot  –  er bra for synet.
Hvis man spiser rå gulrot taes bare 20% av betakaroten opp.
Kokes den blir 80% tatt opp, men da mistes endel andre ting.
Derfor er beste kombinasjon halvparten rått og halvparten kokt.
Se også:  Gulrot  Vitamin-A  Betakaroten  Jod 
Havre  –  er bra for magen og hjertet.
Se også:  Havre  Benskjørhet  FODMAP  Havregryn  Kveldsmat  Linfrø  Mg  Oppbevaring  Sink  Tarmflora 
Havregryn  –  inneholder en rekke vitaminer og mineraler som har en god effekt på kolesterol, blodtrykk, blodsukker.
Se også:  Havregryn  Betaglukan  Blodsukker  Bær  Havre  Honning  Kolesterol  Kostfiber  Sink 
Histamin  –  Histamin er noe vi alle har og frigjøres for å forsvare kroppen.
Brennmanet og brennesle: Den brennende følelsen kommer av giftstoffer som skytes inn i huden og frigir histamin.
Se også:  Histamin  Brennesle 
Hjernen  –  Tarmbakteriene og hjernen snakker med hverandre via vagusnerven.
Se også:  Hjernen  Autisme  Kanel  Leptin  Bakteriefloraen 
Homocystein  –  er en aminosyre som kroppen produserer.
Se også:  Homocystein  Pyridoxin  Vitamin-B6 
Honning  –  inneholder 75% sukker, 25% vann og litt vitaminer og mineraler.
Se også:  Honning  FODMAP  Havregryn  Karbohydrater  Maursyre  Melasse  Trening  Vegansk kosthold  Veganere 
Hormoner  –  er signalstoffer som via blodet føres ut til organene de skal regulere.
Melatonin, søvnhormonet, stopper opp når dagslys treffer netthinnen.
Det motsatte skjer med serotonin. Produksjonen stimuleres av mer sollys.
Se også:  Hormoner  Leptin  Glucagon  Melatonin 
Hostesaft  –  I halsen er hostereseptorer som reagerer på irritasjon og utløser hosterefleksen.
Hoste kan spre smitte.
Hostemedisiner danner et belegg som hindrer irritasjon. De inneholder ofte noe søtt og seigt sirupsaktig som demper hosten. Pluss noen virkningsløse legemidler som kan gi bivirkninger som hjertebank og kvalme.
Dokumentasjon for hostemedisiner er begrenset.
En blanding av sitron og honning i varmt vann er billig og virksomt og gjør samme nytten og demper hosten.
Se også:  Hostesaft  Forkjølelse  Sitron 
Huden  –  er full av bakterier, sopp og små dyr, og vi trenger å ha dem der.
Se også:  Huden 
Hvete  –  for tusen år siden kan ikke sammenlignes med dagens, fordi gluten er videreutviklet for å gi mer fluffy brød.
I Norden er det mye benskjørhet til tross for at det drikkes mye melk og spises mye brød.
Det er fordi i hvete finnes en syre som binder seg til mineral, og blir til et ikke-vannløselig salt som ikke taes opp i kroppen.
Når man spiser brød sammen med melk går derfor kalken rett ut.
I hvete er det også et enzym som bryter ned denne syren, men den trenger et døgn til fermentering, som det ikke er tid til når en steker brød etter noen få timer.
Se også:  Hvete 
Hvilepuls  –  måles når kroppen er helt i ro.
Se også:  Hvilepuls 
Hvitløk  –  inneholder enzymet allinase.
Når dette knuses eller kuttes bidrar det til dannelsen av allicin.
Allicin er et svovelholdig stoff som også bidrar til å gi løken den karakteristiske lukten.
Hvitløk inneholder B- og C-vitaminer og flere mineraler som jern, fosfor, kalsium og magnesium.
Se også:  Hvitløk  Immunforsvar  Kolesterol  Løk  Vitamin-C 
IBS  –  Irritable Bowel Syndrome. Irritabel tarm-syndrom.
Se også:  IBS  FODMAP  Immunforsvar  Oppblåst mage  Pasteurisering  Psykisk  Pærer  Tarmflora  Vannmelon 
Immunforsvar  –  Betaglukan virker positivt på immunforsvaret.
Se også:  Immunforsvar 
Infarkt  –  skyldes vanligvis tilstopping av en blodåre slik at blodforsyningen hindres slik at vev blir ødelagt.
Eksmpler er hjerteinfarkt, hjerneinfarkt (hjerneslag) og nyreinfarkt.
Årsaken kan være blodpropp (trombe) eller blodproppsmateriale som føres med blodet fra et annet sted.
Se også:  Infarkt  Belgfrukter  Bær  Granateple  Kaffe  Lykopen  Overvekt  Psoriasis  Q10  Rødbeter  Tomat 
Ingefær er dronninga av kjerringråd.
Ingefær  –  Ingefær er en krydderrot.
Ingefær har muligens effekt ved
– Slitasjegikt (artrose)
– Svimmelhet (vertigo)
Se også:  Ingefær  Artrose  Forkjølelse  Oppblåst mage  Psoriasis  Servelat 
Insulin  –  er et av kroppens mest potente hormoner.
Se også:  Insulin 
Jarlsbergost  –  norsk pasteurisert hvitost av kumelk.
Se også:  Jarlsbergost  Vitamin-K2 
Jegere og samlere  –  før jordbruksrevolusjonen trengte mye energi for å skaffe mat.
De spiste dobbelt så mye som oss.
De hadde også sultperioder. De som hadde et fettlager overlevde.
Se også:  Jegere  Jordbruk  Steinalderkost 
Jern  –  finnes i blodpudding, lever, leverpostei, storfekjøtt, fjærfe og blåskjell.
Brunost er beriket med jern. Andre jernkilder er kornprodukter, spinat, grønnkål og jordbær.
Vitamin C øker jernopptaket, og det er derfor lurt å drikke appelsinjuice eller spise sitrusfrukter til korn- og brødmåltidene.
Kjøtt, fjærfe og fisk inneholder stoffer som øker opptaket, og er derfor gode påleggsalternativer.
Kaffe og te reduserer jernopptaket.
Jern har betydning for blodets oksygentransport.
Se også:  Jern  Appelsin  Blåskjell  Brød  Fisk  Jordbær  Kaffe  Kål  Magesekken  Trøtthet 
Jod  –  er et grunnstoff med viktige funksjoner i kroppen.
Fisk og annen sjømat har et naturlig høyt innhold av jod. Spesielt hvit fisk.
Tang og tare er gode kilder. En knivsspiss tangmel dekker dagsbehovet for jod.
Meieriprodukter (pga. jodberiket fôr) er en viktig jodkilde.
Struma er en jodmangelsykdom.
Se også:  Jod  Fisk  Gulrot  Mineraler 
Jordbruksrevolusjonen  –  førte til at man ikke trengte å gå så langt og man bodde sammen med dyr og fikk andre bakterier og andre sykdommer.
Se også:  Jordbruk  Klimaordbok.html 
Jordbær  –  inneholder 60mg/100g C-vitamin.
Bær, særlig bjørnebær, bringebær og jordbær, har lav sukkerbelastning på kroppen, (glykemisk belastning).
Inneholder mye fenoler.
Se også:  Jordbær  Antioksidanter  Blodsukker  Bær  Diabetes-2  FODMAP  Oppbevaring  Tørket frukt  Vitamin-C 
Julen  –  kommer når det er som mørkest.
Vi mangler vitaminer og kulden gjør oss deprimert.
Alt påvirker immunforsvaret og vi blir lettere syke.
I tillegg fører ofte juleferien med seg vektoppgang. Vi overspiser oftere og får overvekt.
Julen er den fete mats høytid.
Se også:  Julen  Lutefisk  Julen.html 

Kaffe  –  inneholder antioksidanter.
Kokekaffe inneholder kafistol (fett) som kan gi økt kolesterol.
Det gjelder all kaffe bortsett fra frysetørret og filter.
Se også:  Kaffe  Betakaroten  Diabetes  Infarkt  Jern  Kafistol  Kolesterol  Mg  Vanndrikking 
Kafistol  –  Kaffefett. Kommer fra kaffebønnen og finnes i kokekaffe, presskannekaffe og visse andre kaffesorter som ikke er filtrert gjennom papirfiltre.
Se også:  Kafistol  Kaffe 
Kalium  –  bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon.
Se også:  Kalium 
Kalk  –  De stoffene vi får gjennom drikkevannet oppstår når mineraler oppløses i bakken.
Det viktigste positive ionet i vann er kalsium, altså kalk.
Se også:  Kalk  Drikkevann  Kalsium  Vannkoking 
Kalorirestriksjon  –  Sveltediett.
Se også:  Kalorirestriksjon  Dietter 
Kalsium  –  er viktig for vedlikehold av normalt skjelett og normale tenner.
Se også:  Kalsium  Amarant  Belgfrukter  Eplesidereddik  Fiken  Kalk  Melkeprodukter  Quinoa  Sitron  Tare  Tryptofan  Vannkoking  Vitamin-D 
Kanel  –  Det søte krydderet er også bra for hjernen.
Se også:  Kanel  Hjernen 
Karbohydrater  –  er en samlebetegnelse for en gruppe kjemikalier som er bygd opp av sukker.
Se også:  Karbohydrater  Betaglukan  Blodsukker  Brød  Bønner  Fisk  Honning  Stivelse 
Karotenoider  –  er antioksidanter som kan beskytte mot aldring.
Karotenoider er det som gir maten farge.
Spinat og tomat er en god kilde til karotenoider.
Se også:  Karotenoider  Spinat  Tomat 
Kasein  –  er et protein som kan sette i gang en dobbeltprosess i cellene, hvor fettstoffer ble brutt ned samtidig som det ble dannet nye.
Se også:  Kasein  Meieriprodukter  Slanking  Steinalderkost 
Kefir  –  inneholder de samme næringsstoffene som i melken som brukes for å lage kefir.
Disse varierer avhengig av fôret kyrne får, når på året de melkes, om de er ute i sol, osv.
Se også:  Kefir  Candidasoppen  Immunforsvar  Melk  Melkeprodukter  Probiotika  Sopp  Surdeigsbrød 
Kiwi  –  inneholder dobbelt så mye C-vitamin som appelsin.
Se også:  Kiwi  FODMAP  Kveldsmat  Oppbevaring  Tryptofan  Vitamin-C 
Kirsebær  –  reduserer risikoen for ulike artroser (betennelser).
Se også:  Kirsebær  Antocyanin  Artrose  Blodsukker  Bær  GI  Kolesterol 
Kløe  –  er en ubehagelig følelse som fremkaller et ønske om å klore seg,
Man bør unngå å klø seg, for det kan forsterke kløingen.
Se også:  Kløe  Hud  Psoriasis 
Koagulering  –  er blodets evne til å koagulere (størkne, levre seg).
Se også:  Koagulering  Vitamin-K 
Kobber  –  er et mangfoldig sporstoff som har med hud, hår, motstandskraft og energi å gjøre.
Se også:  Kobber  Sovemiddel 
Kokosfett  –  (delfiafett) er mest mettet og tåler best høy varme.
Se også:  Kokosfett  Kokosolje  Kokosvann  Mettet fett  Steking 
Kokosolje  –  Mellomkjedede mettede fettsyrer.
Se også:  Kokosolje  Fett  Kokosfett  Kokosvann  Olivenolje  Planteolje  Psykisk  Rapsolje  Steking 
Kokosvann  –  kalles også kokosjus og er den klare saften i midten av unge grønne kokosnøtter.
Se også:  Kokosvann  Fyllesyk  Kokosfett  Kokosmelk  Kokosolje 
Kollagen  –  har betydning for blodkarenes, knoklenes, bruskens, tannkjøttets, hudens og tennenes normale funksjon.
Vitamin C bidrar til kollagendannelse.
Kollagen et strukturelt protein som bidrar til å holde stoffet sammen og fremmer helbredelse etter en skade.
Beinkraft styrker og bygger kollagen, uavhengig av kroppens vitamin C nivå.
Med økende alder reduseres mengden kollagen, hyalusonsyre, elastin og andre bindevevsproteiner i huden. Resultatet er rynker.
Gelatin er hydrolysert kollagen.
Se også:  Kollagen  Gelatin  Leddgikt 
Kolesterol  –  er et fettstoff som er i alle kroppens celler og er nødvendig for en lang rekke viktige prosesser.
Se også:  Kolesterol  Betaglukan  Bygg  Bær  Havregryn  Hvitløk  Kaffe  Kirsebær  Soyaprodukter  Søtpotet  Vitamin-B3 
Korn  –  er frø fra visse planter der det harde, uspiselige skallet eller ytterste laget er fjernet og det spiselige kornet, eller bæret, er igjen.
Se også:  Korn  Amarant  Bygg  Bær  Enkorn  Sink  Spelt  Tokorn 
Kornprodukter  –  er vel og bra når man er i bevegelse og forbrenner bort alle kaloriene.
Men når man sitter i ro slik som i dagens samfunn så er dette helseskadelig.
Se også:  Kornprodukter 
Kostfiber  –  er et karbohydrat som er ufordøyelig for fordøyelsessystemet, men tarmbakteriene fordøyer det.
Kostfiber bidrar med lite energi, men har en stabiliserende virkning på fordøyelsen.
Kostfiber er en naturlig del av all plantebasert mat.
Naturlige kostfibre finnes kun fra planter.
F.eks. i frukt, grønnsaker, bær og poteter.
Se også:  Kostfiber  Banan  Betaglukan  Bygg  Havregryn  Kruskakli  Stivelse 

Kraft  –  fra bein:
– Stimulerer fordøyelsen.
– Reparerer tarmskader.
– Bygger opp bindevev i kroppen.
– Virker anti-anging.
– Avgifter kroppen.
– Virker søvnfremmende.
– Demper infeksjoner.
– Bygger immunforsvaret.
– Styrker hjertefunksjon.
Se også:  Kraft  Anti-aging  Candidasoppen  Gelatin  Kraftkoking  Lysin  Tarmflora 
Kraftkoking  –  går ut på at bein kokes over lang tid for å få ut næring, mineraler og gelatin.
Se også:  Kraftkoking  Gelatin  Kraft 
Kruskakli  –  er skalldelen av hvetekornet.
Inneholder mye kostfiber.
Se også:  Kruskakli  Hvete  Kostfiber  Solsikke 
Krem  –  er en type skum.
Se også:  Krem  Kremfløte  Fløte  Smør 
Kremfløte  –  inneholder nesten 40% fett.
Kremfløte kan forvandles til krem eller smør ved pisking.
Se også:  Kremfløte  Fløte  Krem  Smør 
Krom  –  mot søtsug.
Søte ting smaker så søtt at det ikke lenger er godt.
Matvarer som inneholder naturlig krom, er bla. grovt mel, nøtter, mandler, tørket aprikos og kjøtt.
Se også:  Krom 
Kroppsmasseindeksen  –  er forholdet mellom høyde og vekt.
Se også:  Kroppsmasseindeksen  BMI 
Kveldsmat  –  Det er viktig å unngå å spise de siste to–tre timene før en legger seg. Forbrenningen faller uansett mens man sover fordi kroppen trenger mindre energi.
Se også:  Kveldsmat  Banan  Fisk  Frokost  Havre  Kiwi  Lunch  Melatonin  Slanking  Sovemiddel  Trøtthet  Tryptofan  Vitamin-B6 
Kviser  –  er vanligst hos tenåringer pga. hormonforandringer.
Se også:  Kviser   Ω3  
Kål  –  i alle versjoner er kreftens største fiende.
Kål med farger inneholder masse antioksidanter og er forebyggende mot hjertesykdom.
Se også:  Kål  Antioksidanter  Blansjering  Blodsirkulasjonen  Fjert  GI  Jern  Polyfenol  Raffinert stivelse  Surkål 
L-serin  –  er en aminosyre som er viktig for hjernen.
Se også:  L-serin  Aminosyrer 
Laks  –  inneholder mye av de stoffene som det ellers er lite av i kostholdet.
Det er mye:
– Langkjedede  Ω3  fettsyrer.
– D-vitamin.
– Jod.
– Selen.
Det er mindre miljøgifter i oppdrettslaks. Det kommer av at man i oppdrett har mer kontroll over hva laksen spiser.
Det er halvparten  Ω3  i oppdrettslaks. Men er allikevel en god kilde til  Ω3 .
Se også:  Laks  Fet fisk  Fisk 
Leddgikt  –  kan skyldes opphopning av kalsium i leddene.
Magnesium, vitamin D og K2 kan fjerne kalsium.
Leddgikt kan skyldes ubalanse i kollagen-, bruskdelen eller leddvæsken.
Kraft helbreder samtlige årsaker, via å bygge nytt kollagen via gelatin, samt brusk og leddvæske via hovedsaklig glykosaminoglykaner. Gelatin som tilskudd vil også bygge nytt kollagen.
Se også:  Leddgikt  Kollagen  Vitamin-K  Vitamin-K2 
Lektiner  –  kan føre til at røde blodceller klumper seg sammen og forstyrrer immunsystemet.
Lektiner kan også lage betennelsesreaksjoner i tarmen.
Se også:  Lektiner  Soya 
Lemonade  –  er en deilig og frisk tørstedrikk.
Se også:  Lemonade  Sitron  Sitronvann 
Leptin  –  er et hormon som sender beskjed til hjernen om at man føler seg mett.
Se også:  Leptin  Glucagon  Melatonin  Hormoner 
Linfrø  –  er mest kjent for høyt Ω3 nivå.
Se også:  Linfrø  Benskjørhet  Brød  Erter  Havre  Linolsyre   Ω   Planteolje  Vegetabilske oljer 
Linolensyre  –  Essensiell fettsyre.
Finnes i soyaolje og rapsolje.
Fet fisk (sild og makrell) og tran er viktige kilder.
Se også:  Linolensyre  Linolsyre  Linolsyre   Ω6  
Linolsyre  –  er en flerumettet essensiell Ω6-fettsyre.
Finnes i margarin, kornvarer og vegetabilske oljer, Lyst kjøtt (svin og fjærfe) og plantemargarin, mais- og soyaoljer.
Linfrø har et høyt innhold av linolensyre og også mye linolsyre.
Se også:  Linolsyre  Amarant  Linfrø  Makrell  Margarin   Ω6   Planteolje  Vegetabilske oljer 
Linus Pauling  –  (1901-1994) var en kvantekjemiker og biokjemiker som i 1973 grunnla Institutt for ortomolekylær medisin.
I 1951 kom han fram til en modell for helixen i DNA-molekylet, men den inneholdt feil. Watson&Crick fant den riktige modellen i 1953.
Pauling ble fratatt passet sitt i 1952 for sin aktivisme for nedrustning.
I 1954 fikk han nobelprisen i kjemi og fredsprisen i 1962 for sin kamp mot kjernefysiske prøvesprengninger over bakken.
Ortomolekylær medisin regnes idag som alternativ behandling.
I ortomolekylær psykiatri antas at psykiske (følelsesmessige eller mentale) problemer kan ha en god del med kostholdet å gjøre.
Se også:  Linus Pauling  Ortomolekylær ernæring 
Livvidden  –  er et bedre mål enn BMI.
Rundt midjen sitter nemlig det ugunstige fettet, det som ligger rundt de indre organene.
Se også:  Livvidden  BMI 
Lunsj  –  Salater med kjøtt eller fisk, bønner og linser er alternativer til brød.
Se også:  Lunsj  Frokost  Lunchmiddag  Kveldsmat 
Lunchmiddag  –  midt på dagen når fordøyelsen er sterkest gjør at maten er ferdig fordøyd neste morgen slik at man får en god rutine med tømming av tarmen.
Se også:  Lunchmiddag  Avføring  Lunch  Frokostmiddag  Olje 
Luktfjerner  –  Et lite eggeglass med eddik i kjøleskapet kan fjerne lukt.
Bakepulver gjør det samme, og kan også brukes i fryseren.
Se også:  Luktfjerner  Bakepulver  Eddik 
Lykopen  –  er en antioksidant som gir rødefarge til bla. tomat, grapefrukt, vannmelon, gulrot, aprikos og papaya.
Se også:  Lykopen  Grapefrukt  Infarkt  Karotenoider  Tomat  Vannmelon 
Lysin  –  er en essensiell aminosyre.
Se også:  Lysin  Amarant  Aminosyrer  Belgfrukter  Kraft 
Lutefisk  –  er tørrfisk, som oftest av torsk.
Lutefisk er trolig den opprinnelige julematen i deler av Norge.
Se også:  Lutefisk  Fisk  Julen  Sjømat  Tørrfisk 
Lutein  –  Antioksidant.
Se også:  Lutein  Paprika  Eggeplomme  Enkorn 
Løk  –  hjelper på fordøyelsen av proteiner og fett.
Se også:  Løk  Hvitløk 
Magesekken  –  er en muskelpose som gjør maten klar til fordøying.
Se også:  Magesekken  Bakteriefloraen  Banan  Belgfrukter  Candidasoppen  Cøliaki  Jern  Mettet fett  Vagusnerven 
Magnesium  –  bidrar til normal muskelfunksjon og energistoffskifte.
Se også:  Mg  Banan  Benskjørhet  Diabetes  Fytinsyre  Havre  Immunforsvar  Kaffe  Nøtter  Sporstoffer  Solsikke  Søvn 
Makrell  –  innholder  Ω3-fettsyrer.
God kilde til vitamin D og B12.
Se også:  Makrell  Fet fisk  Flerumettet  Linolsyre  Linolensyre   Ω3   Q10  D  B12 
Mango  –  er full av vitamin C.
Lagring: 8-12°C (Ikke under 7°C).
Skallet og den flate steienen inni spises ikke.
Se også:  Mango  Folat  GI 
Margarin  –  består av vegetabilske oljer.
Tidligere var det mye transfett i margarin.
Herdet fiskeolje ble fjernet i 1995.
Senere ble også herdet vegetabilsk fett fjernet.
Se også:  Margarin  Fett  Immunforsvar  Linolsyre  Meieriprodukter  Mettet fett   Ω    Ω6   Planteoljer  Solsikke  Stekefett  Transfett  Vitamin-A  Vitamin-E 
Maursyre  –  har en stikkende, vond lukt.
Maursyre brukes i landbruket for å hindre bakteriekulturer i gresset.
Se også:  Maursyre  Honning  Melk 
Meieriprodukter  –  Mettet fett finnes bl.a. i fete meieriprodukter,
som helmelk, ost, meierismør, seterrømme, hard margarin og snacks som chips, iskrem, ol.
Meieriprodukter er en viktig jodkilde, (pga. jodberiket fôr).
Proteinet kasein finnes primært i meieriprodukter som cottage cheese, skyr, parmesan og melk.
Se også:  Meieriprodukter  Kasein  Margarin  Mettet fett   Ω    Ω6   Vitamin-K  Vitamin-K2 
Melk  –  inneholder de fleste B vitaminer, men i små mengder.
Se også:  Melk  Kefir  Melkeprodukter  Maursyre 
Melkeprodukter  –  inneholder B-vitaminer, som er bra for hår og negler. I tillegg inneholder det kalsium, som forebygger mot benskjørhet. Ost har en spesiell høy konsentrasjon av kalsium, fordi vannet er fjernet.
Se også:  Melkeprodukter  Benskjørhet  Kalsium  Melk 
Melasse  –  er et biprodukt av sukkerindustrien som inneholder sukkerets vitaminer og mineraler og er et sunt alternativ til sukker.
Se også:  Melasse  Honning  Karbohydrater  Sukker 
Melatonin  –  er et hormon
som styrer bl.a. soving, pubertet, aldring og død.
Se også:  Melatonin  Glucagon  Hormoner  Leptin  Søvn  Tryptofan 
Mettet fett  –  kommer hovedsakelig fra animalske produkter, slik som smør, melk, kjøtt, laks og eggeplommer, og noen planteprodukter som sjokolade og palmeolje.
Kokosfett er mest mettet.
Se også:  Mettet fett  Fett  Kokosfett  Magesekken  Margarin  Meieriprodukter   Ω   Palmeolje  Planteoljer  Solsikke  Stekefett  Transfett 
Metthetsfølelsen  –  kan en få ved å spise store mengder proteiner.
– Men man kan også spise fiberrike måltider med mindre protein og oppnå samme følelse.
Erter og bønner gjør at man spiser mindre ved neste måltid.
Se også:  Metthetsfølelsen  Bønner  Erter  Proteiner 
Mineraler  –  i ernæring er grunnstoffer som må tilføres kroppen, og som man ikke får nok av fra de organiske forbindelsene.
Se også:  Mineral  Jod  Vitaminer 
Mosjon  –  trim og bevegelse gir massasje til fordøyelsesystemet
og stimulerer utskillingsprosessen i kroppen slik at man lettere kan tømme tarmen.
Mosjon har gunstig effekt for blodårene.
Se også:  Mosjon  Avføring  Stoffskifte 
Multebær  –  er en god kilde til vitamin E, C og kostfiber.
Det er også en kilde til folat og vitamin A i form av betakaroten.
Se også:  Multebær  Betakaroten  Bær  Folat  Vitamin-E  Vitamin-A 
Neper  –  inneholder folat som kan bidra til å redusere tretthet og utmattelse.
Se også:  Neper  Trøtthet 
Nektarin  –  er fremkommet ved en videreforedling av fersken.
Se også:  Nektarin  Fersken  Karotenoider  Plommer  Vitamin-A 
Natto  –  er tilberedt av fermentert soya.
Natto er den beste kilden til K2 (menakinon-7).
Se også:  Natto  Vitamin-K2  Soya 
Negler  –  som brekker kan tyde på at en ikke får i seg nok jern og fettsyrer i kosten.
Se også:  Negler  Belgfrukter  Fisk  Sink 
NNR  –  Nordiske kostanbefalinger er retningslinjer for ernæring som de nordiske landene samarbeider om.
Se også:  NNR 
Nyper  –  virker bedre hvis en spiser det sammen med pepper.
Nyper er en av bærtypene med desidert mest antioksidanter.
Ved siden av den beskyttende effekten av antioksidantene, kan nyper også hjelpe mot leddproblemer.
Se også:  Nyper  Bær 
Nøtter  –  er rik på  Ω3  og mange vitaminer og mineraler.
Se også:  Nøtter   Ω   Peanøtter  Pistasjnøtter  Proteiner  Q10  Steinalderkost 
Oliven  –  skifter farge fra grønn til sort ved naturlig modning.
Det er lettere å plukke grønn oliven med maskiner, og farge dem med stoffet E579, og kalle det sort oliven.
Se også:  Oliven  Olivenolje   Ω3   Planteolje 
Olivenolje  –  Extra virgin er en olivenolje av aller høyeste kvalitet.
Den utvinnes ved førstegangs pressing og uten bruk av varme. Oljen kjennetegnes på fargen, som varierer fra gyllen til klar grønn, og den inneholder maksimalt 1% frie fettsyrer. Større mengder frie fettsyrer gir oljen mindre olivensmak og mer smak av olje.
Se også:  Olivenolje  Oliven  Kokosolje   Ω3   Planteolje  Rapsolje  Steking 
Olje  –  og fett i maten smører fordøyelsen og demper tørrhet i tarmene.
Smør på skiven, olivenolje på salaten eller litt olje på risen og grønnsakene eller bland oljer i maten.
Se også:  Olje  Avføring  Lunchmiddag  Olivenolje  Planteolje 

Omega  –  Vi skal ikke ha for mye flerumettet fett av type  Ω6 .
I mange tilfeller bør inntaket av  Ω3  økes og  Ω6  minskes.
 Ω3  av typen EPA og DHA finnes i fisk.
 Ω3  finnes også i planteriket (alfalinolensyre).
 Ω6  finnes i planteoljer og i kjøtt og meieriprodukter.
 Ω9 dannes i kroppen og finnes også i planteoljer, fiskeoljer og i nøtter.
Se også:   Ω   Amarant  Chia  Fet fisk  Fett  Fisk  Laks  Linfrø  Meieriprodukter  Mettet fett  Nøtter   Ω3    Ω6   Olivenolje  Rapsolje  Sjømat  Steinalderkost  Tran  Vitamin-K  Natto 
Omega 3  –  Laks, makrell, ål og sild inneholder Ω3-fettsyrer. Det senker blodfettet og blodtrykket. Er bra mot hjerte- og karsykdommer.
Linfrø har høyt nivå av  Ω3 .
Hamp inneholder  Ω3 .
Huden fuktes fra innsiden med sunne fettsyrer. Hindrer bla. overproduksjon av talg som kan gi kviser.
Hodebunnen blir sunnere av  Ω3  fettsyrer fra laks og nøtter.
Råvarer som fisk og nøtter gir Ω3 og mikronæringsstoffer som er viktige for kroppens egen produksjon av antioksidanter.
Se også:   Ω3   Kviser  Makrell  Olivenolje   Ω    Ω6   Selen 
Omega-6  –  Linolsyre finnes i margarin og i en rekke planteoljer og kornprodukter.
Se også:   Ω6   Linolsyre  Margarin  Olivenolje   Ω    Ω3   Planteoljer 
Oppbevaring  –  Kjøleskapet et bør være kaldt nok, dvs. under fire plussgrader.
Plasser et termometer inne i skapet og hold nøye kontroll med temperaturen.
Innpakking i plastposer reduserer oksygentilførselen og maten holder seg lenger.
Frys rester så fort det har nådd romtemperatur. Frysing dreper ikke bakterier, de bare går i dvale.
Bakterier trives stort sett dårlig i mat som er veldig tørr, veldig salt, veldig søt, veldig sur eller veldig basisk.
Se også:  Oppbevaring  Fisk  Havre  Jordbær  Kiwi  Pærer  Sitron  Stekefett  Søtpotet 
Oppblåst mage  –  Unngå gluten og hvetemel- og gjærprodukter. Det samme gjelder sukker.
Se også:  Oppblåst mage  Candidasoppen  Cøliaki  Fennikkel  Fytinsyre  Gelatin  Gluten  IBS  Ingefær  Pærer 
Ortomolekylær ernæring  –  handler om riktige molekyler i et individualtilpasset kosthold.
Det handler om å spise sunn, næringsrik mat med naturlige vitaminer, mineraler, sporstoffer, hormoner, fett- og aminosyrer.
Ofte ender en opp med å anbefale store doser C-vitamin og B3-vitamin. Det er fordi kroppene våre stammer fra apekatter som trenger mye vitamin-C.
Langtidsprofylakse er mengden som trengs over tid for å holde seg frisk.
Ved høye doser er man over i ortomolekylær medisin, som forutsetter samråd med lege.
Se også:  Ortomolekylær ernæring  Linus Pauling 
Ostehøvelen  –  er en norsk oppfinnelse fra 1925.
Se også:  Ostehøvelen 
Overvekt  –  Egentlig er det veldig enkelt å gå ned i vekt.
Man må spise mindre og bevege seg mer.
Spis færre kalorier enn man bruker.
Se også:  Overvekt  Bakteriefloraen  BMI  Diabetes  Fedme  Gallestein  Infarkt  Stoffskifte  Tarmflora  Vitamin-D 
Palmeolje  –  inneholder oljesyre og palmitinsyre.
Se også:  Palmeolje  Mettet fett  Olje  Planteolje 
Pantotensyre  –  ble tidligere kalt vitamin B5.
Se også:  Pantotensyre  Belgfrukter  Vitamin-B5 
Paprika  –  er på samme måte som løk og hvitløk antibakteriell og desinfiserende.
Se også:  Paprika  Betakaroten  Folat  Lutein  Vitamin-C 
Pasta  –  kan være laget av hvitt mel eller durumhvete.
Se også:  Pasta  Ris  Sporedannende 
Pastinakk  –  ser ut som en hvit gulrot og kan forveksles med persillerot.
Se også:  Pastinakk  Trøtthet 
Pasteurisering  –  er fobi mot bakterier, for en mister mange av gode bakterier.
Se også:  Pasteurisering  Sjokolade 
Peanøtter  –  er egentlig er en belgvekst.
Se også:  Peanøtter  Belgfrukter  Nøtter 
Pistasjnøtter  –  er kjent for det sunne fettet.
Inneholder en klasse av antioksidanter kalt flavonoider som har en sterk betennelseshemmende effekt.
Se også:  Pistasjnøtter  Flavonoider  Peanøtter  Nøtter 
Pinnekjøtt  –  står på alle dietters fy-liste (unntatt Atkins-dietten) fordi den inneholder talg, altså fett med høyt smeltepunkt.
Se også:  Pinnekjøtt 
Planteolje  –  eller vegetabilsk olje utvinnes fra frø og frukter.
Planteoljer domineres av enumettet fett.
Se også:  Planteolje  Antagonister  Avocado  Cøliaki  Fett  Kokosolje  Linolsyre  Margarin  Mettet fett  Olivenolje  Olje   Ω3   Palmeolje  Rapsolje  Solsikke  Steking  Transfett  Vegetabilske oljer 
Plast  –  har mange fordeler framfor glass og metall.
Det er lett og holdbart og lite knuselig.
Men kan inneholde stoffer har negative effekter for helsa,
som f.eks. hormonhermere, BPA (bisfenol A), bisfenol S, difenylsulfon, ftalater.
Glass, porselen og metall er gode alternativer til plast.
Se også:  Plast 
Plommer  –  er rike på både A- og C-vitaminer.
Se også:  Plommer  Nektarin  Fersken 
Politisk  – Det er ofte mye penger å tjene på preparater som helbreder folk.
Se også:  Politisk 
Polyfenol  –  er en antioksidant som finnes i endel fargerike frukt og grønnsaker, som gulrot, aprikos, søtpotet, paprika, kål, spinat og avokado.
Se også:  Polyfenol  Amarant  Aprikos  Avocado  Dampkoking  Granateple  Kål  Resveratrol  Rødvin 
Poteten  –  er ikke særlig vitamin- eller næringsrik, men den gir store avlinger (altså mange kalorier per kvadratmeter).
Kort sagt: poteten er fattigmannskost.
Den var bra for nordmenn den gang da Norge var fattig og det var mye fysisk aktivitet.
Det samme gjelder korn-produkter. Vel og bra når man er i bevegelse og forbrenner bort alle kaloriene. Men når man sitter i ro slik som i dagens samfunn så er dette helseskadelig.
Har vi virkelig ikke noe bedre å spise enn gammeldags fattigmannskost!?
Se også:  Poteten 
Probiotika  –  er såkalte snille bakterier – hovedsakelig melkesyrebakterier blir ofte omtalt som bra for tarmen og bakteriefloraen.
De finnes i en lang rekke, særlig syrlige, melkeprodukter som f.eks. Cultura, BioQ, Biola og Actimel.
Disse bakteriene er robuste monokulturer, spesielt utvalgt og utviklet for å hindre vekst av andre bakterier i melkeprodukter.
Problemet er at de kan fungere som gjøkunger i tarmen: De presser ut andre nyttige bakterier, før de selv rømmer redet.
Se også:  Probiotika  Bakterier  Kefir  Prebiotika  Surdeigsbrød 
Prebiotika  –  er ikke bakterier i seg selv, men ‹næring› til bakteriene.
Se også:  Prebiotika  Probiotika  Bakterier 
Proteiner  –  benyttes til oppbygging og vedlikehold av kroppens muskler og vev.
Animalsk protein fåes fra kjøtt, fjærfe, fisk, egg, melkeprodukter, ost og cottage cheese.
Vegetabilsk protein fåes fra korn, ris, mais, belgfrukter, erter, bønner, linser og nøtter.
For lite protein kan føre til at musklene svekkes.
For mye protein blir brukt som energi eller omdannes til fett.
Se også:  Proteiner  Belgfrukter  Bønner  Erter  Fisk  Nøtter 
Psoriasis  –  er en hudsykdom der huden fornyes for raskt, slik at døde hudceller blir liggende på overflaten. Huden fornyes opptil åtte ganger raskere enn vanlig og skaper røde flassende utslett som klør.
Årsaken til tilstanden er trolig multifaktoriell, dvs. at arv og miljø spiller inn.
Se også:  Psoriasis  Infarkt  Ingefær  Kløe  Hud  Solkrem 
Psykiske problemer  –  kan skyldes en kroppskjemi ute av balanse.
Se også:  Psykisk  Eggeplomme  Fedme  IBS  Kokosolje 
Pyridoxin  –  Vitamin B-6 er samlenavn på tre nært beslektede stoffer: Pyridoxin, pyridoksal og pyridoxamin.
Se også:  Pyridoxin  Homocystein  Vitamin-B6 
Pærer  –  er rik på kostfiber.
I skallet sitter halvparten av kostfibret og antioksidantene.
Pære inneholder også små mengder vitaminer og mineraler.
Se også:  Pærer  Amygdalin  Antioksidanter  Fjert  FODMAP  IBS  Oppbevaring  Oppblåst mage 
Q10  –  (ubikinon, ubiquinone) er et vitaminliknende stoff. Koenzym.
Se også:  Q10  Immunforsvar  Infarkt  Makrell  Nøtter  Trøtthet 
Quinoa  –  inneholder alle de essensielle aminosyrene.
Se også:  Quinoa  Folat  Kalsium  Sink 
Rabarbra  –  er en grønnsak som inneholder mye oksalsyre
Se også:  Rabarbra 
Raffinert stivelse  –  er hvitt mel, hvit ris, pasta og produkter laget av dette.
Se også:  Raffinert stivelse  Blodsukker  Brød  Bær  Bønner  Erter  Kål  Stivelse  Surdeigsbrød 
Rapsolje  –  er rik på sunne, essensielle  Ω3  fettsyrer
Se også:  Rapsolje  Fett  Kokosolje  Olivenolje   Ω3   Planteoljer  Steking  Vegetabilske oljer 
Reddik  –  ser ut som små røde kulerunde knoller.
De kommer ofte i bunt med friske grønne blader.
Se også:  Reddik  Gallestein 
Reinsdyrkjøtt  –  inneholder høye mengder vitamin B12, selen, sink og jern.
Se også:  Reinsdyr  Selen  Sink 
Renslighet  –  Fra 1920 ble folk rensligere.
Problemet er at kroppen trenger et sukkerlag som ligger utenpå bakteriene i huden.
Med rensligheten blir ikke eter-cellene like aktiv, slik at smitte får mer tid til å utvikle seg.
Se også:  Renslighet 
Resveratrol  –  er en antioksidant.
Se også:  Resveratrol  Polyfenol  Rødvin  Aldring.html 
Ris  –  er basisføde for halvparten av verdens befolkning.
Hvit ris mangler A-vitaminer.
Se også:  Ris  Karbohydrater  Riskaker  Sukker  Pasta 
Riskaker  –  har høyt innhold av raske karbohydrater, som i størst grad er nyttig i forbindelse med trening.
– De er smaksnøytrale, og dermed fine som grunnmur for pålegg.
– God holdbarhet.
– Billige,
Se også:  Riskaker  Karbohydrater  Ris 
Rogn  –  inneholder naturlig D-vitamin.
Se også:  Rogn  Vitamin-D  Vitamin-K2 
Rosiner  –  er opprinnelig druer.
Se også:  Rosiner  Druer 
Ryllik  –  hjelper mot sår, betennelser og magesår.
Se også:  Ryllik  Brennesle  Complete Herbal 
Rødbeter  –  er en smaksopplevelse som passer til det meste.
De fleste kjenner den i syltet form, men finnes også som fersk.
Kokte rødbeter med nypoteter, smør og gressløk er en rett i seg selv.
Se også:  Rødbeter  Folat  Infarkt  Prebiotika  Trøtthet 
Rødvin  –  Et glass rødvin om dagen gjør ikke bare godt for magen, men også hjertet og blodomløpet. Det samme gjør en dram.
Tar man mer, kan man oppnå det motsatte, nemlig skadelige virkninger.
Inneholder bla. polyfenol og resveratrol.
Se også:  Rødvin  Alkohol  Polyfenol  Resveratrol 
Salt  –  består av natriumklorid (NaCl).
Se også:  Salt 
Selen  –  Selen er viktig i jodomsetningen.
Se også:  Selen  Bygg  Betaglukan  Blodsukker  Brød  Kolesterol   Ω3   Reinsdyr  Sink  Sporstoffer  Vitamin-D 
Saus  –  Sitron kan brukes i sauser eller erstatte sauser.
Stekefett kan brukes som base for saus.
Se også:  Saus  Fløte  Sitron  Sitronsaft  Stekefett  Tomat 
Servelat  –  er et farsepålegg som vanligvis inneholder 50-60% kjøtt av storfe eller svin og rundt 20% fett.
I tillegg er det tilsatt spekk, stivelse, melk og krydder.
Se også:  Servelat  Ingefær 
Serotonin  –  er et hormon.
Se også:  Serotonin  Depresjon 
Sesamolje  –  Smør inn fotsålene med varm olje rett før en legger seg.
Se også:  Sesamolje  Søvn 
Silisium  –  er et vanlig organisk element i menneskekroppen, som kan løses opp i vann, – eller kroppsvæsker.
Se også:  Si  Brennesle  Eplesidereddik 
Sink  –  er et viktig sporstoff for kroppen.
Sink kan hjelpe på blodsukkerproblemer.
Se også:  Sink  Banan  Belgfrukter  Bygg  Diabetes  Erter  Havre  Havregryn  Korn  Krom  Negler  Quinoa  Reinsdyr  Selen  Sporstoffer  Veganere  Vitamin-D 
Sitron  –  er rik på C-vitaminer.
Se også:  Sitron  Drikkevann  Fisk  Folat  Forkjølelse  Hostesaft  Kalsium  Lemonade  Olivenolje  Oppbevaring  Saus  Sitronkjerner  Sitronvann  Sitronskall  Sitrontreet  Skjørbuk  Vitamin-C 
Sitronkjerner  –  har antibiotiske stoffer.
Se også:  Sitronkjerner  Sitron  Lemonade  Olivenolje  Sitronvann  Sitronskall  Sitrontreet  Skjørbuk  Sopp  Vitamin-C 
Sitronsaft  –  har en syrlig, frisk og rund smak som egner seg godt i dressinger, marinader og sauser.
Se også:  Sitronsaft  Sitronvann  Lemonade  Saus  Sitron  Sitronskall  Urinveisinfeksjon  Vitamin-C 
Sitronskall  –  inneholder pectin.
Revet skall brukes til smakssetting i matretter, bakverk, drikker, sorbéer, osv.
Sitronskallet kan inneholde sprøyterester fra plantevernmidler. Og bør derfor vaskes grundig før bruk. Sprøyterester gir en bitter smak. Skall fra økologiske sitroner uten sprøytemidler gir en syrlig og frisk smak. Noen sitroner er vokset og bør legges i lunkent friskt vann før konsum.
Se også:  Sitronskall  Sitron  Sitronvann 
Sitrontreet  –  kommer opprinnelig fra India.
Se også:  Sitrontreet  Sitron 
Sitronvann  –  30 ml sitronsaft i et glass vann.
Kan øke produksjonen av urin–citrat, som hindrer nyrestein.
Se også:  Sitronvann  Lemonade  Sitron  Sitronsaft  Sitronskall 
Sjokolade  –  Det er det bittre stoffet som er sunt.
Kokt sjokalade (pasturisert) har tatt bort mye stoffer.
Se også:  Sjokolade  Pasteurisering 
Sjømat  –  er rik på proteiner, praktisk talt fri for karbohydrater og kan i tillegg gi bidrag av fett- og vannløselige vitaminer, antioksidanter, mineraler og sporstoffer.
Se også:  Sjømat  Fisk   Ω3   Sporstoffer 
Skjørbuk  –  skyldes C-vitaminmangel.
Se også:  Skjørbuk  Sitron  Vitamin-C 
Skylling  –  Frukt, bær, grønnsaker, salat, spirer og krydderurter bør skylles før man spiser det rått. Det gjelder også frukt med skall.
Hovedårsaken er bakterier, parasitter og virus, men også sprøytemidler.
Eddikbad vil redusere antallet smittestoffer. En bonuseffekt er at holdbarheten øker.
Se også:  Skylling  Bær 
Slanking  –  Alt matinntak utover det kroppen har behov for fører til vektøkning,
– uansett om det kommer fra karbohydrat, fett eller protein.
Se også:  Slanking  Chili  Kasein  Kveldsmat  Tarmflora 
Smak  –  påvirkes ikke bare av tunga, men også nese, øyne og ører.
– Tunga kan smake: søtt, surt, bittert, salt og umami.
– Lukt utgjør 80% av smaksopplevelsen. F.eks. grønne druer blir søtere hvis man holder seg for nesen.
– Øynene. Rød farge oppleves som søtere og modnere. Grønn smaker umodnere og syrligere.
– Lyd påvirker smaksopplevelsen. F.eks. gir popmusikk en søtere smak.
Se også:  Smak  Druer 
Smoothie  –  inneholder som regel frukt og bær, men kan også inneholde:
– Fett fra avokado, gresk yoghurt, syrnet melk eller eggeplommer, gjør at plantestoffer taes opp i kroppen.
– Fiber.
– Grønnsaker.
Se også:  Smoothie 
Smør  –  er en blanding av vann i fett.
Smør lages som oftest av fløte.
Tidligere ble rømme brukt til å fremstille smør på meieriene.
Se også:  Smør  Kremfløte  Fløte  Krem 
Spinat  –  er god kilde til karotenoider.
Se også:  Spinat  Karotenoider 
Solkrem  –  Lykopener beskytter huden mot solen.
Sinksalve kan hindre at man får solbrent nese.
Litt sol uten solkrem er sunt.
Vitamin D3, (cholecalciferol) dannes under huden i UVB-lys.
Se også:  Solkrem  Lykopen  Sink  Vannmelon 
Solsikke  –  Soya- mais- og solsikkeolje er mest flerumettet.
Flerumettet fett tåler høy temperatur dårligst.
Se også:  Solsikke  Blodsirkulasjonen  Fett  Kruskakli  Mg  Margarin  Mettet fett  Solsikkeolje  Soya  Vitamin-E 
Solsikkeolje  –  fremstilles av solsikkefrø.
Se også:  Solsikke  Blodsirkulasjonen  Fett  Kruskakli  Mg  Margarin  Mettet fett  Solsikkeolje  Soya  Vitamin-E 
Sopp  –  inneholder:
– Sink.
– Selen.
– Fiber.
Se også:  Sopp  Ergosterol 
Sovemiddel  –  Kobber og magnesium kan gi bedre søvn.
Se også:  Sovemiddel  Banan  Kobber  Tryptofan 
Soyaprodukter  –  Ufermentert soya er usunt fordi den har et høyt innhold av antinærings­stoffer.
Se også:  Soya  Fytinsyre  Kolesterol  Lektiner  Natto  Solsikke 

Spelt  –  er en gammel korntype som kan være en kryssing mellom Emmer og en gressart som heter gjeterøye (Aegilops speltoides).
Spelt har et høyere innhold av protein, fettstoffer og fiber enn vanlig hvete.
Spelt er også rik på B-vitamin, mangan, fosfor og kobber.
Surdeigsbrød av spelt anbefales fordi fermenteringsprosessen bryter ned fruktanene.
Spiringen spalter aminosyrene og forhøyer næringsinnholdet.
Spelt har et dyptgående rotsystem og henter selv den næring den trenger fra jorda.
Selv om spelt har sprunget ut fra det samme urkornet som hvete er det ikke hvete, men et eget ursåkorn som er gjenoppdaget i våre dager.
Se også:  Spelt  Enkorn  Esekielbrød  FODMAP  Korn  Surdeigsbrød  Tokorn 
Sporedannende bakterier  –  er en bakterietype som kan gå inn i en sporetilstand og overleve i hundrevis av år.
Se også:  Sporedannende  Bakterier  Pasta 
Sporstoffer  –  er mineraler som kroppen trenger mindre av.
Jern, sink, kopper, selen, jod og krom inngår i denne kategorien.
Se også:  Sporstoffer  Tare  Jern  Jod  Krom  Sink  Mg  Ortomolekylær  Pasteurisering  Selen  Sjømat 
Steinalderkost  –  er nøtter, bær, frukt, røtter, insekter, sopp, grønnsaker, fugl, egg og kjøtt, fisk, skalldyr, samt mat fra strandsonen.
Se også:  Steinalderkost  ADHD  Autisme  Bær  Fisk  Jegere  Kasein  Nøtter   Ω   Sjømat  Sopp 
Steking  –  Flerumettet fett (soya- mais- og solsikkeolje) tåler høy temperatur dårligst.
Enumettet fett (olivenolje og rapsolje) tåler bedre steking, men ikke på høy varme og ikke frityrsteking.
Klarnet smør tåler bedre oppvarming.
Kokosfett er mest mettet.
Kokosfett (delfiafett) tåler best høy varme.
Det beste er å unngå steking på panne på høy varme og helst unngå helt frityrsteking eller bare unntaksvis.
Se også:  Steking  Kokosfett  Olivenolje  Planteoljer  Rapsolje  Solsikke  Stekefett 
Stekefett  –  er det som er igjen i pannen og kan brukes som base for saus.
Se også:  Stekefett  Oppbevaring  Saus  Steking 
Stivelse  –    brukes av plantene til å lagre energi.
Se også:  Stivelse  Betaglukan  Karbohydrater  Kostfiber  Raffinert stivelse 
Stoffskifte  –  reguleres av hormoner: insulin og glukagon fra bukspyttkjertelen, kortisol og adrenalin fra binyrene og thyroxin fra skjoldkjertelen.
Se også:  Stoffskifte  Blodsukker  Diabetes  Mosjon  Overvekt 
Sukker  –  inneholder like mengder av to forbindelser: glukose (druesukker) og fruktose. De er bundet sammen, men spaltes fra hverandre i tarmen.
Se også:  Sukker  Aspartam  Brød  Diabetes  Fedme  Fruktose  Glukose  Karbohydrater  Melasse  Ris  Raffinert  Stivelse 
Sukrose  –  består av halvparten glukose og halvparten fruktose.
Se også:  Sukrose  Fruktose  Glukose 

Surdeigsstarter  –  er en blanding av mel og vann.
Melkesyrebakteriene finnes først og fremst på kornets skall.
Bruk økologisk sammalt hvete- eller rugmel. Vanlig mel kan være behandlet kjemisk og med varme for å sikre lengre holdbarhet, og har kanskje ingen naturlige bakterier igjen.
Rugmel egner seg til grove brød. Hvetemel egner seg til finere brød.
Se også:  Surdeigsstarter 
Surdeig  –  er en blanding av mel og vann.
Surdeig er den opprinnelige måten for å få deigen til å heve seg.
Se også:  Surdeig  Surdeigsbrød  Brød  Fermentering  Fytinsyre  Probiotika  Raffinert stivelse  Vitamin-K2 
Surdeigsbrød  –  er viktig for å lette mineralopptaket fra andre matvarer.
Fytinsyre i hvetemel i vanlig brød hemmer mineralopptaket.
Surdeigsbrød inneholder K2-vitamin.
Surdeigsbrød regnes som probiotisk.
Surdeigsbrød av spelt anbefales fordi fermenteringsprosessen bryter ned fruktanene.
Se også:  Surdeigsbrød  Brød  Fermentering  Fytinsyre  FODMAP  Kefir  Probiotika  Raffinert stivelse  Spelt  Surdeig  Vitamin-K2 
Surkål  –  er kalorifattig og inneholder C-vitamin, samt fiber og folat.
Rødkål inneholder litt mer fiber og vitamin C.
Se også:  Surkål  Folat  Kål  Vitamin-C 
Svisker  –  er rike på K-vitaminer og mineralet boron, som begge er med på å bidra til en sterk beinbygning.
6-10 svisker pr. dag anbefales.
Se også:  Svisker  Vitamin-K 
Sykdom  –  kan ha flere årsaker.
Noen kan være genetisk disponert for visse sykdommer.
Virus og bakterier kan forårsake sykdom.
Men ubalanse i næring eller kjemiske belastninger kan også ha mye med saken å gjøre.
Følelsesmessige eller mentale, (psykiske) problemer kan ha noe med kostholdet å gjøre.
Se også:  Sykdom  Årsak 
Synergisme  –  mellom næringsstoffer er nøkkelen til kostens helsevirkninger
og ikke nødvendigvis mengden av ulike næringsstoffer.
D-vitamin samarbeider med A-vitamin.
D-vitamin trenger også magnesium, kalsium, sink eller K2-vitamin for opptak og utnyttelse i kroppen.
Mangel på et næringstoff kan istedet være mangel på synergister eller agonister.
Magnesium fungerer som kofaktor for mange enzymer.
Næringsstoffer jobber sammen enten som synergister, agonister eller antagonister. De påvirker hverandre enten ved å forsterke hverandre eller hemme hverandre.
Se også:  Synergister  Agonister  Antagonister  Vitamin-K  Vitamin-K2 
Syrnet melk  –  inneholder probiotika.
Det er bakterier som bl.a. er med på å sikre oss en god fordøyelse og en god regulering av blodsukkeret.
Probiotika kan redusere risikoen for en rekke sykdommer, bla. type 2-diabetes.
Se også:  Syrnet melk  Blodsukker  Diabetes-2 
Søppel  –  kan føre til helseproblemer hvis det hoper seg opp.
Avfallshåndtering er viktig for å være frisk.
Nyrer og lever gjør renholdsjobben i kroppen.
Inne i cellene er autofagi det viktigste renovasjonssystem.
Som andre renovasjonssystemer er autofagi opptatt av resirkulering.
Se også:  Søppel 
Søtpotet  –  inneholder næringsstoffer som betakaroten, vitamin C, kostfiber og kalium.
Skallet og bladskuddene er veldig rike på polyfenoler.
Se også:  Søtpotet  Betakaroten  Blodsukker  Diabetes-2  Kolesterol  Oppbevaring 

Søvn  –  Kobber og magnesium kan gi bedre søvn.
Tilskudd av magnesium sammen med B6 om kvelden virker søvnfremmende.
Varm melk og urtete hever kroppstemperaturen og gjør at mange føler seg trøtte og søvnige.
Kalsium spiller inn for å omdanne tryptofan til serotonin og melatonin.
Varm melk med honning inneholder både tryptofan, kalsium og karbohydrat.
Bananer inneholder aminosyren tryptofan og vitamin B-6 som sammen hjelper kroppen å produsere signalstoffet serotonin.
Et lett kveldsmåltid bestående av komplekse karbohydrater og protein kan føre til bedre søvn.
– Koffein har en negativ innvirkning, men det er forskjell på hvor følsomme folk er.
– Alkohol er derimot søvninduserende, men når det blir brutt ned under søvnen, blir det stimulerende. Alkoholinntak gjør det lett å sovne, men man sover mye dårligere og våkner altfor tidlig.
– Trening om kvelden frigir adrenalin som holder en våken.
Se også:  Søvn  Alkohol  Banan  Mg  Sesamolje  Tarmfloraen  Trøtthet  Vitamin-B6 
Tang  –  kan spises.
Se også:  Tang  Honning  Tare 
Tare  –  finnes i melform og og kalles taremel.
Se også:  Tare  Alginat  Diabetes  Kalsium  Sporstoffer 
Tarmflora  –  Mikrorganismene hjelper på både fordøyelse og avgiftning av mat man spiser.
Se også:  Tarmfloraen  Autisme  Avføring  Bakteriefloraen  Depresjon  Fjert  FODMAP  Gelatin  Havre  IBS  Immunforsvar  Kraft  Overvekt  Pasteurisering  Slanking 
Taurin  –  Fisk og annen sjømat er en rik kilde til taurin.
Se også:  Taurin 
Tokorn  –  Emmer.
Se også:  Tokorn  Enkorn  Korn  Spelt 
Tomat  –  er en god kilde til karotenoider.
Tomater inneholder antioksidanter, og er spesielt rik på lykopen.
Se også:  Tomat  Antioksidanter  Karotenoider  Lykopen 
Tran  –  er i stor grad tilsatt kunstige, syntetiske vitaminer som blokkerer opptak av naturlige vitaminer.
Se også:  Tran  Fett  Histamin  Krom   Ω   Vitamin-K  Vitamin-K2 
Transfett  –  finnes i herdet vegetabilsk fett som margarin, fritert mat, ferdigmat, potetgull, kjeks og snacks.
Se også:  Transfett  Fett  Margarin  Mettet fett  Planteoljer  Stekefett 
Trening  –  styrker hjerte, blodomløp og muskler.
Før trening er det gunstig å tilføre mye væske (vann), men i små porsjoner.
Rett før og under trening er det gunstig å vektlegge hurtige karbohydrater.
Etter trening er det viktig å erstatte væske- og salttapet og etterfylle glykogenlagrene.
Se også:  Trening  Banan  Honning 
Tretthet  –  Varm melk og urtete hever kroppstemperaturen og gjør at mange føler seg trøtte og søvnige.
Se også:  Trøtthet  Frokost  Fyllesyk  Ingefær  Jern  Kveldsmat  Neper  Pastinakk  Q10  Rødbeter  Søvn 
Tryptofan  –  er en essensiell aminosyre som kun kan fås gjennom kosten.
Tryptofan kan raskt omdannes til melatonin og serotonin.
Se også:  Tryptofan  Aminosyrer  Banan  Kiwi  Kveldsmat  Melatonin 
Tørket frukt  –  kan inneholde fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.
Se også:  Tørket frukt  Dadler  Fiken  Jordbær  Tørking 
Tørking  –  er den eldste konserveringsformen.
Tørrfisk er den mest kjente og eldste representanten.
Se også:  Tørking  Fisk  Tørket frukt 
Tørrfisk  –  er tørket fisk.
Lutefisk er laget av tørrfisk.
Se også:  Tørrfisk  Lutefisk  Fisk  Sjømat  Tørking 
Umettet fett  –  kan være enten enumettet eller flerumettet.
Umettet fett finnes i fet fisk som laks og ørret, i olivenolje og i nøtter.
Se også:  Umettet  Fett  Flerumettet  Mettet fett 
Urinveisinfeksjon  –  er en samlebetegnelse på mange forskjellige infeksjoner.
Symptomer er at det svir når man tisser, og man må ofte tisse igjen rett etterpå. Noen opplever svie.
Infeksjon med milde plager kan man forsøke å drikke bort, før eventuelt legebesøk.
Syrlig drikke sørger for at bakteriene trives dårlig i urinen.
Drikk derfor juice eller ferskpresset sitron, grapefrukt eller tranebær.
C-vitamin hjelper på urinveisinfeksjon.
Den rammer kvinner oftere fordi de har kortere urinrør.
Infeksjon kan være i både i øvre og nedre del av urinveiene, blæren eller nyrebekkenet.
– Infeksjon i nedre del av urinrøret er det vanligste.
– Blærekatarr skyldes at bakteriene har kommet til urinblæren.
– Nyrebekkenbetennelse skyldes at bakteriene har kommet til nyrene. Symptomer er feber, man føler seg dårlig, har vondt på den ene siden av ryggen. Det er den ene nyren som gjør vondt.
Urinveisinfeksjon kan behandles med antibiotika.
Det er som oftest vanlige E.colibakterier som kommer opp til blæren.
Se også:  Urinveisinfeksjon  Lemonade  Sitron  Sitronsaft  Sitronskall  Sitronvann  Vitamin-C 
Vagusnerven  –  er en nerve som er viktig i regulering av matinntak og appetitt.
Se også:  Vagusnerven  Magesekken  Tarmfloraen 
Vafler  –  lages av egg, sukker, mel og smør.
Se også:  Vafler  Amarant 
Vakuumpakking  –  Alt som fryses ned bør vakuumpakkes.
Vakuumpakkere fås kjøpt for noen hundrelapper.
Se også:  Vakuumpakking 
Vann  –  fåes for en stor del gjennom maten.
Tilsammen trengs et par liter om dagen.
Kroppen trenger vann til de kjemiske prosessene.
For mye eller for lite er ikke optimalt.
Koking av vann fjerner bakterier og virus.
For å fjerne kjemikalier og andre urenheter må vannet filtreres eller destilleres.
Se også:  Vann 
Vannmelon  –  er full av lykopener som beskytter huden mot solen.
Faktisk beskytter den med hele 33% mer annen frukt.
Man må allikevel bruke solkrem, for ekstra beskyttelse, dersom en vil unngå rynker, hudkreft og andre solskader.
Se også:  Vannmelon  Blodsirkulasjonen  FODMAP  IBS  Lykopen  Solkrem 
Vanndrikking  –  Det er mulig å drikke for mye vann.
Drikker man mye, skilles salter og andre viktige stoffer ut.
Se også:  Vanndrikking  Kaffe 
Vannkoking  –  Det er best å koke kaldt vann fra springen.
Det varme vannet kommer fra varmtvannsbeholder.
Se også:  Vannkoking  Drikkevann  Kalsium 
Varmebehandling  –  er viktig for å ta knekken på alle bakterier.
God hygiene er viktig ved håndtering av rått kjøtt. Hendene bør vaskes før og etter at man har tatt på rått kjøtt. Bruk rene separate redskaper og kluter. (Ikke skjær grønnsaker på samme brett som en har skåret opp rått kjøtt.) Hold rå og ferdiglaget mat atskilt. Vask redskapene etter bruk.
Kjøttet skal være helt gjennomstekt eller gjennomkokt.
Se også:  Varmebehandling 
Vassild  –  (Argentina silus) ligner på en en stor sølvglinsende sild, men er i virkeligheten en laksefisk.
Vassild er også kjent som hvitlaks, stavsild, stokksild og gullaks.
Se også:  Vassild  Fisk  Fet fisk  Laks  Sjømat 
Fisk, melk og egg gir oss viktige stoffer som det finnes lite eller ingenting av i grønnsaker. Eksempler på dette er vitamin D, B12, jod og langkjedede omega-3-fettsyrer.
Vegansk kosthold  –  er uten animalske produkter.
Ikke kjøtt, meieriprodukter, egg, honning eller andre matvarer av animalsk opprinnelse.
Helst ikke hvitt brød, hvit ris, hvit pasta, junkfood og alkohol.
Veganisme er en undergruppe av vegetarianisme.
Den favoriserer økt inntak av grønnsaker, frukt, belgfrukter og nøtter.
Se også:  Vegansk kosthold  Alkohol  Belgfrukter  Brød  Honning  Nøtter  Veganere 
Veganere  –  spiser ikke mat som stammer fra dyr.
Se også:  Veganere  Fisk  Honning  Sink  Vegansk kosthold  Vitamin-C 
Vegetabilske oljer  –  er ekstrahert fra planter.
Se også:  Vegetabilske oljer  Planteolje  Rapsolje 

Vitaminer  –  er organiske forbindelser som gir en mangelsykdom ved mangel.
– Manglende vitamin-A (øyets vitamin) gir nattblindhet.
– Mangler vitamin-B1 får man Beriberi.
– Manglende vitamin-B3 gir Pellagra.
– C-vitaminmangel gir skjørbuk.
– D-vitaminmangel gir engelsk syke. Osv.
Se også:  Vitaminer  A  B  B1  B2  B3  5  B6  B7  B9  B12  B17  C  D  E  K  K1  K2  K3 
Vitamin-A  –  er forbindelser som har samme biologiske effekt som retinol.
Vitamin-A finnes som provitamin A, karoten og retinol.
Nødvendig for:
– Synsprosessen, og mye annet.
Mangel kan føre til:
– Nattblindhet.
– Nedsatt immunforsvar.
Retinol finnes i fett i animalske matvarer. Lever. Smør. Margarin. Kjøtt. Leverpostei. Helmelk. Fløte. Ost. Gulrot. Egg. Eggeplomme. Fet fisk. Fiskelever. Fiskeleverolje og tran.
Karoten finnes i de fleste typer grønnsaker, frukt og bær:
Grønnsaker: Brokkoli. Grønnkål. Gulrot. Paprika. Spinat. Søtpotet. Gresskar.
Frukt: Aprikos. Melon.
Karoten blir omdannet til retinol i kroppen.
A-vitamin er fettoppløselig og oppbevares derfor lenge i kroppen, slik at daglig inntak er ikke nødvendig.
Se også:  Vitamin-A  Gulrot  Vitaminer 
Vitamin-B  –  er en fellesbetegnelse på en gruppe vannløselige vitaminer med mange felles egenskaper.
Se også:  Vitamin-B  Vitaminer 
Vitamin-B1  –  (tiamin) er sentralt i omsetningen av energi i kroppen og for konsentrasjon og nervefunksjon.
Se også:  Vitamin-B1  Brød  Fisk  Vitaminer 
Vitamin-B2  –  (riboflavin) Vannløselig.
Se også:  Vitamin-B2  Brød  Vitamin-B1  Vitaminer 
Vitamin-B3  –  kalles Niacin (nikotinsyre, nikotinamid) (Niacinamid.) og er vannløselig.
Nikotinsyre har ikke noe med nikotin å gjøre og finnes ikke i tobakksvarer.
Se også:  Vitamin-B3  Blodsukker  Brød  Fisk  Kolesterol  Vitamin-C  Vitaminer 
Vitamin-B5  –  Pantotensyre er godt for omsetting av sukker og fett.
Se også:  Vitamin-B5  Pantotensyre  Vitaminer 
Vitamin-B6  –  Fellesbetegnelse for pyridoksal, pyridoksamin og pyridoksin.
Se også:  Vitamin-B6  Depresjon  Havre  Homocystein  Kveldsmat  Pyridoxin  Søvn  Vitaminer 
Vitamin-B7  –  Biotin er viktig for å bryte ned fett og karbohydrater i kroppen.
Se også:  Vitamin-B7  Vitamin-B  Vitaminer 
Vitamin-B9  –  Folinsyre er nødvendig for produksjonen av røde blodceller.
Se også:  Vitamin-B9  Vitamin-B  Vitaminer 
Vitamin-B12  –  Cyanokobalamin er en samlebetegnelse for en rekke bioaktive forbindelser som inneholder kobolt (korrinoider) og er involvert i en rekke metyleringsreaksjoner.
Viktig for:
– Produksjonen av røde blodlegemer og nervenes nydannelse.
– At beskyttelseshinnen rundt nervefibrene dannes.
– Hjernens og nervesystemets funksjoner.
– Mentale funksjoner og følelsesmessig balanse
Finnes i:
– Kjøtt. Innmat.
– Egg. Melkeprodukter. Ost.
– Fisk og sjømat.
– Tang og tare.
– Lever.
Se også:  Vitamin-B12  ADHD  Autisme  Depresjon  Diabetes  Fisk  Makrell  Vitamin-B  Vitaminer 
Vitamin-B17  –  finner i diverse fruktsteiner.
Se også:  Vitamin-B17  Amygdalin  Aprikos  Vitamin-B  Vitaminer 
Vitamin-C  –  (Askorbinsyre).
De fleste dyr kan lage vitamin C selv, og behøver ikke å få det gjennom kosten.
Mennesker, aper, marsvin og hamstre er noen av de få dyrearter som ikke kan lage det selv.
De må derfor daglig tilføres denne organiske syren.
C-vitamin er et såkalt koenzym. Det vil si at det ikke gjør noe i seg selv, men i stedet aktiverer og hjelper andre enzymer.
Viktig for:
– Kollagen-produksjonen.
– Bindevevet som holder kroppens vev og organer sammen, inkludert bruskvev og benvev.
– Sårheling. Beinbrudd.
– Immunforsvaret.
– Beskytter mot virus og bakterier.
– Nedsetter kolesterolinnholdet i blodet.
– Naturlig avføringsmiddel.
– Styrker cellene.
– Antioksidant som beskytter cellene mot skader.
– Produksjonen av noradrenalin.
Det er ikke store forskjeller mellom naturlig og syntetisk C-vitamin.
Syntetisk C-vitamin kan derfor være ok.
Fordelen med naturlige er at det er sammen med andre ting.
C-vitamin halveres hver halvtime.
Man kan ikke få for mye fordi bare 25% blir tatt opp og det er en blokade hvis det blir for mye.
Hvis man vil ha høyere opptak kan en legge den under tunga, for der er det ikke blokkering.
Se også:  Vitamin-C  Vitamin-A  Vitaminer 
Vitamin-D  –  er fettløselig.
Se også:  Vitamin-D  Antagonister  Benskjørhet  BMI  Diabetes  Fedme  Fermentering  Fisk  Fiskelever  Kalsium  Makrell  Overvekt  Rogn  Selen  Sink  Sopp  Vitamin-K  Vitamin-K2  VitaminD.html 
Vitamin-E  –  er samlenavn for tokoferol og tokotrienol.
Se også:  Vitamin-E  Immunforsvar  Margarin  Multebær  Solsikke  Vitaminer 
Vitamin-K  –  er en fellesbetegnelse for flere kinonderivater;
K1 (Fyllokinon) produseres i planter og alger.
K2 (Menakinon) syntetiseres av bakterier i bla. tarmfloraen.
K3 (Menadion) er syntetisk produsert forstadium til K-vitamin. Vannløselig. Kan være giftig i store mengder.
K-vitamin ble oppdaget av dansken Henrik Damm, ca. 1940.
K-vitamin er essensielt for at blodet koagulerer, altså levrer eller stivner.
Se også:  Vitamin-K  Bakterier  Bechterev  Fermentering  Koagulering  Jarlsbergost  Meieriprodukter   Ω   Soyaprodukter  Svisker  Leddgikt  Synergister  Vitamin-D  Vitamin-K1  Vitamin-K2  Vitaminer 
Vitamin-K1  –  (Fyllokinon) produseres i planter og alger. Det finnes i grønnsaker og spesielt i bladgrønnsaker. Kan gi bedre benhelse.
Viktig for koagulering av blodet.
Finnes i:
Mørkegrønne grønnsaker som brokkoli, grønnkål og spinat.
Se også:  Vitamin-K1  Bakterier  Bechterev  Fermentering  Koagulering  Jarlsbergost  Meieriprodukter   Ω   Soyaprodukter  Svisker  Leddgikt  Synergister  Vitamin-D  Vitamin-K  Vitamin-K2  Vitaminer 
Vitamin-K2  –  Menakinon syntetiseres av bakterier i bla. tarmfloraen.
Det er i hovedsak to typer K2.
MK-7 (Menakinon-7) som kommer fra tarmbakterier.
MK-4 (Menakinon-4) som kommer fra dyr.
De har samme helseeffekt når de inntas i tilstrekkelige doser, men har forskjellige egenskaper.
Viktig for koagulering av blodet.
Bidrar til å opprettholde normal benbygning og normal blodlevring.
Mangel kan føre til:
– Forkalkning.
– Bechterev.
– Beinskjørhet.
Finnes i:
– Gjæret og modnet mat.
– Fermenterte oster.
– Gammelost, blåmuggost og Roquefort.
– Noen meieriprodukter.
– Natto, en japansk matrett er den beste kilden til MK-7.
– Yoghurt.
– Smør fra kyr som har gresset 3-6 måneder pr. år.
– Klippfisk,
– Eggeplomme.
– Kyllinglever.
K2 må ha D3-vitamin for å bli tatt opp i tarmen.
Se også:  Vitamin-K2  Bakterier  Bechterev  Fermentering  Jarlsbergost  Koagulering  Leddgikt  Meieriprodukter  Natto   Ω   Rogn  Soyaprodukter  Surdeigsbrød  Svisker  Synergister  Tran  Vitamin-D  Vitamin-K  Vitamin-K1  Vitaminer 
Vitamin-K3  –  Menadion er vannløselig og et syntetisk forstadium til vitamin K.
Dette vitaminet er avgjørende for koagulering av blod ved sårdannelse.
Mangel kan føre til:
Dårlig sårheling, blødende gommer og neseblod.
Se også:  Vitamin-K3  Vitamin-K  Vitamin-K1  Vitaminer 
Vivatap  –  er små «teposer» som fjerner klor fra drikkevannet og tilfører endel mineraler.
Se også:  Vivatap 
Yogurt  –  inneholder mikroorganismer som beroliger tarmen.
Se også:  Yogurt 
Ølgjær  –  inneholder B-vitamin.
Se også:  Ølgjær  Vitamin-B 
Ånde  –  Dårlig ånde skyldes nesten alltid bakterier i munnen.
Det finnes gode råd mot stinkmakerne, men bakteriedrepende munnskyllemidler er ikke et av dem.
Se også:  Ånde 
Årsaker  –  Tilsynelatende kan det være bare en årsak,
men det er som regel kun den utløsende årsaken som fortsetter/forverrer en eksisterende ubalanse i kroppen.
Se også:  Årsaker  Årsak 
Årsak og virkning  –  Det er ikke sikkert det er utdannelse eller lønn som bestemmer stress og allmenn helse. Det kan like godt være helse som bestemmer stress, utdannelse og lønn. Sannsynligvis er det ganske mange faktorer inne i bildet som delvis påvirker hverandre.
Om et vitamin eller mineral mangler eller finnes i for små mengder er det faktisk langt fra slik at det er selve næringsstoffet man trenger. Dette fordi alle næringsstoffer jobber sammen i par eller flere (synergister, agonister og antagonister), og trenger andre næringsstoffer for opptak og utnyttelse i kroppen.
Se også:  Årsak  Alkohol  Diabetes  Rødvin  Sykdom  årsaker