nilsmartin.no

 nilsmartin.no 

 

 


Internettordbok

3G  –  Tredjegenerasjons mobilsystem.
Se også:  3G  UMTS 
4G  –  Fjerdegenerasjons mobilnett er et globalt nett med teoretisk hastighet opp til 100 mbps.
Se også:  4G  1G  2G  3G  5G  GPRS  WLAN  UMTS 
5G.    er neste generasjons mobilnettverk som skal klare 1000 ganger med datatrafikk enn dagens nett og ha en kapasitet på 50 milliarder oppkoblede enheter, «tingenes internett». Utviklingsprosjektet kalles Metis (Mobile and Wireless Communications Enablers for the Twenty-twenty Information Society).
Se også:  5G  Tingenes Internett 
ADSL  –  Asymmetrisk Digital Leid Linje. Asymmetrisk Digital Sluttbruker Linje. Asymmetric Digital Subscriber Line.
Høy nedlastingskapasitet sammenlignet med sendekapasitet.
Se også:  ADSL  SHDSL  VDSL  HDSL  UDSL  DSL  xDSL  DSLAM 
AJAX  –  Asynchronous JavaScript And XML.
Se også:  AJAX  JavaScript  XML 
@  –  Alfakrøll brukes i epost-adresser for å skille brukernavnet fra maskinnavnet.
Se også:  @ 
Allemannsnettet  –  er et nasjonalt bredbånds kommunikasjonsnett
som bør bli tilgjengelig for alle landets innbyggere, private virksomheter og offentlige institusjoner, til en pris som er overkommelig for dem som ønsker å bruke det og med kapasitet over 2 mbps.
Den digitale allemannsretten innebærer en landsomfattende infrastruktur for bredbåndskommunikasjon, der informasjon, kunnskaper og tjenester kan flyte fritt og raskt, slik at Finnmark ikke lenger er en utkant i Norge, eller Norge en utkant i verden.
Nasjonen kan ta steget til et nettverkssamfunn der avstander ikke lenger måles i kilometer, men i båndbredde.
Allemannsnettet vil endre samfunnet og bidra til nasjonal verdiskapning, på samme måten som jernbanen, veinettet, telefonnettet og fjernsynet i sin tid.
Offentlige tjenester kan få bedre tilgjengelighet og kvalitet, mer tillit til tjenestene og reduserte kostnader. F.eks. den elektroniske informasjonstjenesten Odin, helsetjenester (telemedisin) og utdanning (fjernundervisning). Distriktspolitikk.
Skjelettet i Allemannsnettet, det nasjonale stamnettet, må baseres på fiberoptiske kabler. Aksessnettene til husstander, bygninger og bedrifter kan bestå av ulike teknologier basert på individuelle kvalitets- og kostnadskriterier.
Se også:  Allemannsnettet  Bredband  Digital-TV  Infrastruktur  LLUB 
Annonseblokkering.  –  brukes for å ha browsere fri fra reklame, økt hastighet, lavere mobilregning og misnøye med medier.
Se også:  Annonseblokkering 
ANSI  –  American National Standards Institute.
Se også:  ANSI 
Apache  –  vevtjener-programvare.
NCSA httpd 1.3 var en fritt tilgjengelig vevtjener som var blitt utviklet av Rob McCool ved National Center for Supercomputing Applications som er en del av University of Illinois, Urbana-Champaign.
I midten av 1994. Utviklingen av NCSA httpd webserveren stoppet opp da McCool forlot NCSA.
Februar 1995. NCSA httpd var den mest brukte vevtjeneren. Mange vev-ansvarlige fortsatte å flikke på kildekoden på egenhånd, i tillegg til å lage egne utvidelser.
Etter hvert ble noen få av disse webmasterne enige om å koordinere innsatsen.
Februar 1995. Apache Group ble dannet. Alt av feilfikser og brukbare utvidelser ble samlet sammen.
April 1995. Versjon 0.6.2, den aller første utgaven av Apache-tjeneren ble utgitt.
I månedene som fulgte ble serveren tatt i bruk av stadig flere. Ny funksjonalitet ble lagt til, samtidig som at gruppen gikk i gang med en større redesign, inkludert en modulbart struktur.
August 1995 Apache 0.8.8 utkom.
Programvaren var blitt betatestet i flere måneder og gjort tilgjengelig for en rekke plattformer da versjon 1.0 ble utgitt. Denne inkluderte også ny dokumentasjon og mye nye funksjonalitet som ble gjort tilgjengelig gjennom standardiserte moduler.
01.12.1995. Versjon 1.0 ble utgitt av Apache HTTP Server, også kjent som httpd.
April 1996. Apache HTTP Server passerte NCSA httpd som den mest populære vev-tjeneren.
1999. Apache Software Foundation ble stiftet som en støtteorganisasjon for Apache HTTP Server.
Februar 2012. Apache HTTP Server versjon 2.4, kom.
Se også:  Apache  HTTP  NCSA  Vevtjener 
ARPA  –  Advanced Research Project Agency.
1957. President Eisenhower etablerte ARPA.
Se også:  ARPA  ARPANET 
ARPANET  –  ARPA Network.
I 1969 ble Arpanet etablert mellom fire universiteter i California og Utah.
Bakgrunnen var at både datamaskiner, programvare og datalinjer var veldig dyrt. Det var derfor om å gjøre å dele ressursene på flest mulig brukere.
Sommeren 1973 ble Norge tilkoblet Arpanet, med en teminal interface message processor plassert ved NORSARs datasenter, like ved FFI.
På Kjeller kunne en da jobbe mot en stor datamaskin i USA. Det var et stort fremskritt, for FFI hadde ikke råd til sin egen datamaskin på den tiden.
Også sivile norske forskningsinstitusjoner kunne delta i utviklingen.
Samtidig ble det etablert en forbindelse videre fra Norge til University College London.
At den første ARPANET-noden utenfor USA ble plassert nettopp på Kjeller, hadde sin bakgrunn i Den kalde krigen mellom supermaktene Sovjetunionen og USA samt deres allierte. Konflikten var på sitt aller kaldeste omkring Cuba-krisen i 1962, da verden vaklet på randen av en atomkrig.
I 1968 ble en internasjonal traktat om ikke-spredning av atomvåpen undertegnet i Washington, London og Moskva, og supermaktene begynte å forhandle om en kommende prøvestansavtale.
To år senere ble det seismiske overvåkingsinstituttet NORSAR etablert på Kjeller, med støtte fra DARPA.
Dette var del av NORSAR-samarbeidet (Norwegian Seismic Array) for å oppdage og registrere underjordiske atombombe-prøver.
I den forbindelse oppsto det behov for effektiv dataoverføring mellom Norge og USA.
1975. Utviklingen av det kommende Internettet startet for fullt, etter et grunnleggende arbeid ved Vinton Cerfs forskningsgruppe ved Stanford University.
Pakkesvitsjing var en teknologi som gikk ut på at informasjon deles opp i pakker som sendes enkeltvis via noder fra avsenderen til mottakeren, uten at det først opprettes en direkte kommunikasjonslinje.
Dette i motsetning til linjesvitsjing, som tilsvarer det vanlige telefoni-prinsippet hvor det opprettes en forbindelse gjennom nettet før informasjonsoverføringen starter.
1970-tallet. Det var mye diskusjon rundt problemstillingen pakkesvitsjing kontra linjesvitsjing, og ikke alle argumentene var like tekniske. Den europeiske teleunionen ville heller ha tekniske løsninger som lignet vanlig telefoni.
1979. ARPANET ble koblet sammen med satellittnettverket SATNET og det amerikanske radionettet. Den pakkesvitsjede teknologien ble akseptert som militær standard i USA i 1982.
På Televerkets forskningsinstitutt trodde de at internett-teknologien bare var et blaff som ville bli erstattet av ISO-standarder og X.25-standarden, som var analog til linjesvitsjing.
01.01.1983 ARPANET gikk over til TCP/IP-protokollen.
1993. Den ble første nettleseren tilgjengelig, og interessen for Internett eksploderte.
1984. Det første Internettet i Norge ble etablert. mellom informatikkmiljøene ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim sammen med det lokale nettet på Kjeller, som igjen benyttet SATNET for kommunikasjon til USA.
1987. Universitetene overtok og etablerte sitt eget datanett, UNINETT.
Se også:  ARPANET  ARPA  DARPA 
ASCII  –  American standard code for information interchange.
Se også:  ASCII  ISO-8859-1  HTML  Unicode 
Batterier  –  går til slutt går tomme for strøm.
I tillegg tar de plass og bidrar til økt kompleksitet og kostnader.
Se også:  Batterier 
Bit og byte  –  En byte (B) består av en gruppe på 8 bit (b).
Ordet «bit» kommer av «binary digit» og kan sees på som et siffer i det binære tallsystemet som kan være 0 eller 1.
Se også:  Bit og byte  
Bibliotek  –  er en gratis ressurs som det kan høstes av, men det koster å vedlikeholde.
Bibliotekene drives av det offentlige.
Frivillig bytte kan også ha store kostnader tilknyttet vedlikehold av infrastruktur.
Forskjellen er at frivillig bytting drives av frivillige, mens bibliotekene drives av det offentlige.
Se også:  Bibliotek  Bok  Infrastruktur  Internett  Kunnskapsallmenning 
Blogg  –  kommer av weblogg, nettdagbok.
Se også:  Blogg 
BlueTooth  –  «Blåtann» trådløs overføring. 
Se også:  BlueTooth  IoT  Tingenes Internett 
Bouvetøya  –  har toppdomene .bv.
I Nederland kan domenet være attraktivt fordi «bv» passer med «besloten vennootschap» (aksjeselskap).
1997. Toppnivådomenet ble registrert, men har aldri vært tatt i bruk.
Det bor ingen mennesker på øya.
Norge har også .sj (Svalbard og Jan Mayen) som toppdomene. De er ikke i bruk.
Toppdomene .as tilhører Amerikansk Samoa.
Se også:  Bouvetøya  ICANN  Domene  NORID 
Brannmurer  –  skal forhindre uvedkommende i å trenge seg inn, og bare gi adgang til ønskete personer.
Et eksempel er arbeidstakere på reise som skal ha kontakt med det lokale nettet på arbeidsplassen sin.
Se også:  Brannmurer  Fremtidsnettet 
Bredbånd  –  er datatransmisjons- eller overføringsteknologi
som tillater toveis høykvalitets video- og TV-overføring til brukere. Eksempler er fjernsyn, undervisningsfilmer, videokonferanser, medisinske konsultasjoner, ol.
Bredbånd er etter denne definisjonen mer en brukeropplevd kvalitet.
Hastigheten som kreves er 6 mbps, eller minst 2 mbps, som vil si koaks eller fiber.
ADSL har for liten kapasitet.
ISDN er ikke bredbånd både pga. for liten kapasitet og fordi det takseres for oppkoblet linje.
Standardfrasen, «bredbånd er tre ganger den båndbreddehastigheten som er tilgjengelig for folk flest», har holdt stikk siden åttitallet.
Bredbånd definert som FDM-multiplekset frekvensbånd er tøv. Den definisjonen har vært brukt av et snever og liten undergruppe i et spesialfag i et telemiljø som har arbeidet med modulasjonsteknikker, og har aldri vært brukt seriøst utenfor denne gruppen.
For alle praktiske formål er bredbånd:  TDM, fri oppkobling og eventuelt knyttet til hastighet.
Historikk:
1990. Da ISDN kom var 19200-modemer vanlige; 64 kbps ble betegnet som bredbånd.
Fra midten av 90-tallet, da ISDN var vanlig tilgjengelig, ble 384 kbps ADSL omtalt som bredbånd.
Etter 2000 ble ADSL og kabel-TV-internett med 256 kbps vanlig; og bredbånd var da 2 mbps.
I 2006 var et par mbps vanlig, og da ble høykvalitets DVD med over 6 mbps regnet som bredbånd.
I framtiden når 8 mbps er vanlig, vil det ikke være bredbånd før alle familiemedlemmer kan se hver sin TV-kanal samtidig (34 mbps).
Se også:  Bredband  Allemannsnettet  Ethernett  Digital-TV  Video 
BSD  –  The Berkeley Software Distribution.
Se også:  BSD 
bps  –  bit pr. sekund er et mål for mengden informasjon som overføres pr. tidsenhet.
Se også:  bps  Bps 
Bps  –  byte pr. sekund er et mål for mengden informasjon som overføres pr. tidsenhet.
Se også:  Bps  bps 
CAT5  –  TP «twisted pair» kabel med spesiell tvinning, består av åtte tråder som er tvunnet to og to, og gir bedre signal/støy forhold. (Som regel UTP).
125 mhz båndbredde.
Signaler som vanligvis transporteres over kabelen er balansert.
Videosignaler er som oftest ikke balansert, og kablene egner seg ikke så godt for video.
Impedansproblemer dersom bølgelengden nærmer seg 1/4 av kabellengden. Video på 10 mhz har en bølgelengde på omtrent 30 meter.
     –  CAT5 kabel (100Base-T) (halv duplex) brukes for teoretisk hastighet opp til 100 mbps over 100 meter. (I praksis er hastigheten lavere.)
     –  CAT5 kabel (100Base-TX) (full duplex) brukes for hastighet opp til 200 mbps.
     –  CAT5E kabel (1000Base-T) er en forbedret kategori-5 kabel, med lengere rekkevidde. Brukes for hastighet opp til 1000 mbps.
     –  CAT6 kabel brukes i gigabit-nettverk for hastighet over 1000 mbps dersom nettverksutstyret takler det.
     –  CAT6a kabel (10GBase-T) brukes i gigabit-nettverk for hastighet opp til 10 gbps.
Halv duplex betyr at den ene enheten venter på at sendingen fra den andre enheten er ferdig, før den sender retursignaler. Full duplex kan sende full hastighet begge veier samtidig.
Se også:  CAT5  Ethernett  Fiber  Bredband  EMC  Kablede nettverk  Kobber  UTP 
CCITT  –  Comité Consultatif International Télé-graphique et Téléphonique er teleorganisasjonenes internasjonale standardiseringsorganisasjon.
Se også:  CCITT  ITU
CMS  –  Content Management system.
1990-tallet. CMS forenklet organiseringen av innhold, skilte presentasjon fra innhold, knyttet innholdstyper sammen og leverte bruker- og situasjonstilpasninger «on the spot».
Se også:  CMS 
CSS  –  Stilark. Typografiark (dansk). Cascading Stylesheets er stilsett som brukes for å definere hvordan en nettside skal se ut.
Hensikten er å skille innhold fra design ved at stilsett brukes til formatering av web-dokumenter og det som har med layout (skrifter, farger, osv). HTML-koden skal kun beskrive innholdet i websidene.
Kan gjøre det enklere å endre utseende på web-siden.
CSS1 (CSS level 1). CSS2. CSS3.
Se også:  CSS  HTML  JavaScript  XHTML  XML  Vevside  W3C  WWW  CSS.html.
DAB  –  Digital lydkringkasting.
Se også:   DAB  FM-radio  Radio  Digital-TV  DVB 
DARPA  –  U.S. Defense Advanced Research Projects Agency. Det amerikanske forsvarsdepartementets enhet for teknologiutvikling.
Se også:  DARPA  ARPA  ARPANET  TCP/IP 
DDoS  –  Distributed Denial-of-Service. Tjenestenektingsangrep går ut på å sende forespørsler til en tjener helt til den ikke har kapasitet til å behandle trafikken.
Se også:  DDoS  NTP 
DECT  –  Digital European Cordless Telecommunication er en europeisk standard for radiokommunikasjon.
Se også:  DECT 
Demokrati  –  I et demokratisk perspektiv er en effekt av Internett tilgjengelighet av informasjon.
Alle og enhver kan gjøre informasjon globalt tilgjengelig ved bruk av fritt tilgjengelig teknologi.
Men etter at noe først er publisert er det nesten umulig å fjerne det. Et eksempel er Wikileaks som har utfordret vestlige regimer ved å gjøre store mengder sensitiv informasjon tilgjengelig. Statlig sensur og ensidig propaganda blir vanskeligere.
Se også:  Demokrati  IP  Internett  SoMe  TCP/IP  Demokrati.html 
DHCP  –  Dynamic Host Configuration Protocol brukes for dynamisk tildeling av IP-adresser.
Adressen kan være statisk ved at den er bundet til en MAC-adresse eller den kan tildeles dynamisk fra en samling av ledige adresser.
DHCP er en teknikk som har forlenget levetiden for IPv4 ved at det er mulig å tildele adresser etter hvilke enheter som faktisk trenger IP-nummer i et visst tidsrom.
DHCP tildeler også resten av informasjonen som trengs for at IP-kommunikasjonen skal fungere optimalt; subnettmaske, gateway og navnetjener.
RFC 1541.
Se også:   DHCP  IP-adressen  DNS  IP  ISP  MAC-adresse  Nettverk  Ruter  DHCP.
Digital-TV  –  Digitalfjernsyn. Digital television. DTV.
Se også:  Digital-TV 
Datalagringsdirektivet  –  pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon i inntil to år.
Se også:  DLD  Overvåkning 
DTD  –  Document type definition.
Se også:  DTD  CSS.html  HTML.html 
DNS  –  Domain Name Service. Domenenavnsystemet oversetter domenenavn til en IP-adresse.
Dette gjør at vi som mennesker kan forholde oss til noe som er leselig, istedet for det som datamaskinen forholder seg til.
F.eks. har domenenavnet vg.no ip-adressen 195.88.55.16.
Se også:  DNS  Domene  IP  IP-adressen  ISP  Ruter  DHCP.
DOCSIS  –  Data Over Cable System Interface Specification. Modemstandard for kabel-TV.
Se også:  DOCSIS 
Domene  –  DNS.
Se også:  Domene  ICANN  DNS   IP-adressen  NORID  URL  Unicode 
DSL  –  Digital abonnentlinje er en teknologi for bredbåndsutnyttelse av den gamle telefonkabelen.
Se også: DSL  ADSL  DSLAM  HDSL  SHDSL  UDSL  VDSL  xDSL 
DSLAM  –  DSL Access Multiplexer er en boks som finnes hos ISPen, i den andre enden av f.eks. en ADSL-linje, som multiplekser og konsentrerer DSL-trafikken.
Se også:   DSLAM  ADSL  SHDSL  VDSL  HDSL  UDSL  DSL  xDSL
DSSS  –  Direct Sequence Spread Spectrum.
Se også:  DSSS 
DV-formatet  –  Digital video format.
Se også:  DV 
DVB  –  Digital Video Broadcasting.
Se også:  DVB 
DVD  –  Digital Versatile Disc.
Se også:  DVD 
EDGE  –  Enhanced Data Rates for GSM Evolution opererer i GSM-nettet, og er en videreutvikling av GPRS med høyere bitrate på radiokanalen. 2,5G.
Raskere. Overføringshastigheten kan bli mellom 100 og 200 kbs under gode forhold.
Ved hjelp av 8-PSK modulasjon med åtte tidsluker kan hastigheter opptil 384 kbps oppnås.
Se også:  EDGE  GPRS  UMTS  WLAN  WAP
EMC  –  Elektromagnetisk kompatibilitet. NB-30-standarden.
Se også:  EMC  Ethernett 
EMM  –  etter min mening. (IMO – In my opinion.)
Se også:  EMM 
EMRM  –  etter min ringe mening. (IMHO – In my humble opinion.)
Se også:  EMRM 
Epost  –  Elektronisk post. Email.
Se også:  Epost  @   IP  IP-adressen  MIME  POP  RenTekst    UCE 
EPG  –  Elektronisk Programguide. Electronic Program Guide. Navigasjonsverktøy.
Se også:  EPG  Allemannsnettet  IP-fjernsyn  Digital-TV 
<···>   Ethernett  –  er en nettverksteknologi for sammenkobling av datamaskiner,
med hastigheter på 10 mpbs, 100 mbps eller 1 gbps.
Standarden 10BaseT støtter opptil 10 mbps med Twisted Pair kabel.
Standarden 100BaseT (Fast Ethernet IEEE 802.3u) støtter opptil 100 mbps med Twisted Pair kabel.
Ethernett bruker protokollen CSMA/CD (Carrier Sense Multiple Access with Collision Detection) for å koordinere når nettverket er ledig for sending. Takler lav belastning godt, men kan få problemer ved høy belastning pga. kollisjoner og prioritet.
HUB, svitsj eller ruter kan brukes for sammenkobling av flere maskiner.
Hvis flere maskiner skal dele en IP-adresse trenges en ruter.
 +-------------------+
 |  | | | | | | | |  |
 |  | | | | | | | |  |
 |  1 2 3 4 5 6 7 8  |
 |                   |
 +------+      +-----+
        |      |

Pinnene i RJ-45 pluggen.
RJ-45-plugg ligner på en stor RJ-11-telefonplugg. Det er to standarder T568A (og T568B) som angir rekkefølge av fargene.
Hvis pluggen har samme rekkefølge på fargene i begge ender er den vanlig. T568A sett ovenfra, med enden bort, clips ned, fra venstre: orangehvit(1), orange(2), grønnhvit(3), blå(4), blåhvit(5), grønn(6), brunhvit(7), brun(8). Legg merke til at det grønne mottakerparet 3&6 er splittet over par 4&5 i pluggen. Pinne 4,5,7 og 8 er ikke i bruk.
Kabeltyper: CAT5, CAT5E, CAT6, CAT6a.
Krysset ethernettkabel  kan brukes ved sammenkobling av to maskiner.
Pinne 1236 er krysset til pinne 3612. (Leder 1-2 er byttet med 3-6 i motsatt ende.) Sett ovenfra, med enden bort, clips ned, fra venstre i den kryssede enden: grønnhvit(3), grønn(6), orangehvit(1), blå(4), blåhvit(5), orange(2), brunhvit(7), brun(8).
Det kan være lurt å merke den kryssede kabelen tydelig.
Nyere nettverkskort som støtter auto-MDI/MDI-X gjør det unødvendig med krysset kabel.
Krysset kabel er begrenset til to maskiner, og som regel utelukker det samtidig internettilgang.
En gigabit svitsj eller ruter  gir mulighet for å koble sammen flere maskiner med samtidig Internettilgang.
Historikk:
Mai 1973. Ethernett ble utviklet i et laboratorieprosjekt ved Xerox PARC av Robert Metcalfe, som en billig måte å sende informasjon raskt mellom kontormaskiner i samme bygning.
Se også:  Ethernett  Bredband  CAT5   DHCP  DNS  EMC  Fiber  HUB  IP  IP-adressen  Kablede nettverk  Kobber  MAC-adresse  RJ45  Ruter  Svitsj  TCP/IP  UTP  WLAN 
FAQ  –  Frequently Asked Question.
Se også:  FAQ 
FDDI  –  Fiber Distributed Date Interface.
Se også:  FDDI 
Fiber  –  Fiberkjernen er 9 μm, med en kappe på 125 µm.
Ved 1310 nm bølgelengde er dempningen under 0,42 dB/km. Ved 1550 nm under 0,27 dB/km.
Signaler gjennom optisk fiber kan sendes med gigabit-hastighet på singelmodus-kabel, med billig elektronikk, med over 15 km mellom hver regenerering. Med dyrere elektronikk kan avstanden økes til 70 km mellom regeneratorene.
Dagens kapasitet med f.eks. 1 gbps pr. fiber kan gi 200 samtidige fjernsynskanaler à 5 mbps. Siden kabler kan inneholde over hundre fibre er kapasiteten det mangedobbelte, altså i størrelsesorden av tusenvis av samtidige TV-kanaler pr. kabel.
Maks kapasitet idag er i størrelsesorden 1000 gbps pr. fiber, som vil si millioner samtidige fjernsynssignaler på en kabel. Fremtidig kapasitet er nærmest uendelig.
Med WDM (bølgelengde-multiplexing) kan kapasiteten dobles. Det benyttes lyssignaler med ulik bølgelengde som gir flere fysiske kanaler pr fiber.
Etableringskostnaden kan bli høy fordi graving av kabler er kostbart. Men vedlikeholdskostnadene er små og levetiden lang. Kapasiteten økes enkelt ved å bytte termineringsutstyr.
Et fibernett er gjennomkoblet fra ende til ende og inneholder ikke svitsjeteknologi eller aktive komponenter. Dette medfører veldig få feil. Signalene i fiber er lys, som påvirkes lite av EMC (støy) og temperatur. Vanskelig å avlytte. Etablering og drift krever lite ekspertise.
Siden kommunikasjonshastigheten ikke utgjør noe problem, kan organisasjonens dataressurser sentraliseres (maskiner, drift, sikkerhet og personell).
Det blir mulig med lokalnett, med billig standardisert ethernet-utstyr i endepunktene, over lange avstander.
Lyshastigheten i fiber er under 60% sammenlignet med vakuum. Fiber har brytningsindeks i området 1,4-1,5. Det betyr at forplantningshastigheten ligger på rundt 200 km/ms.
Radiobølger beveger seg raskare, ettersom brytningsindeksen er lavere for luft enn for fiber.
Men signalhastigheten er relativt irrelevant; det er båndbredden som som gjør fiber så unikt.
I en grøft kan det ligge bunter med 24, 96, 144 eller flere fibre, hver med terabps-kapasitet, uten at de forstyrrer hverandre.
Sammenlignet med radio så okkuperer en frekvensbånd eteren over et enormt område. Selv for rettede punkt-til-punkt radiolinker det regnes med at frekvensen er opptatt i mange meters bredde. En kringkastende mobilmast dekker hundretalls kvadratkilometre med sine frekvenser. Når eteren er full, er den full.
Med fiber kan det trekkes flere fibre gjennom det samme gamle røret uten å grave.
– Lønnsomhet for fiber. Viktigst er tidsperspektivet. Lavt frafall av kunder øker reell avskrivningstid, og reduserer behovet for nysalg for å fylle etter. God stabilitet gir lavere driftskostnader på endepunktene og god kundetilfredshet. Det er lett å implementere nye tjenester, som igjen kan gi økte inntekter, uten nye investeringer på kundelokasjonen.
Se også:  Fiber  Allemannsnettet  Bredband  EMC  Infrastruktur  Kobber  µm  Mørk fiber 
Filmformater     Se  Filmformater  Bildeformater  DVD  Lydformater  MPEG   TV  Video  Tekstformater 
Filstørrelser  –  oppgis best med store bokstaver KB, MB og GB.
Bruk ikke små bokstaver kb, mb og gb.
Liten b betyr bit og er en størrelsesorden forskjell i forhold til B (byte). 8 ganger for å være nøyaktig.
Stort prefiks KMG er også i samsvar med hvordan operativsystemet angir filstørrelser, (med unntak av liten k), og er i samsvar med KMG-notasjonen.
Se også:  Filstørrelser  Gb  GB   K   Mb 
FM-radio  –  Frekvensmodulasjon.
Se også:   FM-radio  DAB  DVB  Digital-TV  Radio  VHF 
fps  –  bilder pr. sekund (frames pr. second).
Se også:  fps 
Fremtidens Internett  –  oppretter en infokanal mellom to maskiner. Da vet maskinene om hverandre, uansett hvilket nett de er på.
IP-adresser trengs ikke.
Brannmurer blir enklere å bygge.
Overføring av video over trådløse nett med ulik kompresjon for ulike båndbredder blir enklere.
Funksjonelle blokker istedenfor lagdelt struktur.
Se også:  Fremtidsnettet  Brannmurer  IP 
FSF  –  Free Software Foundation.
Se også:  FSF 
FTP  –  Filoverføringsprotokoll. File Transfer Protocol.
Se også:  FTP 
FYI  –  For Your Information.
Se også:  FYI 
GB  –  Gigabyte er én milliard byte (= 10^9 B).
(Men kan i sammenheng med minne og filstørrelser også bety over 70 megabyte mer; nemlig 1073700000 B  =  2^30 B.)
Se også:  GB  Filstørrelser 
Gb  –  er nesten alltid tull, fordi det betyr gigabit, og nesten ingenting måles slik.
Se også:  Gb  GB  Mb 
GIF  –  Graphic Interchange Format.
Se også:  GIF 
GNU  –  General Public License.
Se også:  GNU  
GPRS  –  General Packet Radio Services
er en kommunikasjonsstandard for overføring av mobildata og mobilt Internett (28,8 kbps – 58,6 kbps).
Priset i henhold til overført datamengde, (ikke for tilkoblingstid).
Se også:  GPRS  EDGE  GSM  NMT  UMTS  WAP  WLAN.
Gratis-tilbudet  –  innen markedsføring består i å skjule reelle produktkostnader, f.eks. ved å sende dem inn i fremtiden, slik at det kan hevdes at produktet selges «gratis» eller til en veldig lav pris.
Et eksempel er én-kroners tilbud på mobiltelefoner, med bindingstid for et dyrt abonnement.
Denne markedsføringen er så tvilsom at politikerne har innført krav om at totalprisen må vises i reklamen.
Se også:  Gratis 
GSM  –  Global System for Mobile communication.
Se også:  GSM  EDGE  GPRS  Mobil  NMT  OLT  UMTS  WAP 
H.264  –  AVC, videokodek for HD-film.
Se også:  H.264 
HDSL  –  High bit-rate Digital Subscriber Line. Erstatning for leide linjer. Dyrt.
Se også:   HDSL  ADSL  SHDSL  VDSL  UDSL  DSL  xDSL  DSLAM.
HDTV  –  High Definition Television.
Se også:  HDTV 
HTML  –  Hyper Text Markup Language er et markup-språk for å beskrive innholdet i websider på Internett.
HTML er basert på SGML-standarden med en egen DTD.
Briten Tim Berners-Lee oppfant WWW, HTTP og HTML ved CERN i 1990.
HTML4 er en nyere versjon av HTML.
XHTML er en videreutvikling av HTML4 i XML.
HTML5 er en fremtidig versjon.
Se også:  HTML  ASCII  CSS  DTD  HTML4  HTML5  HTTP  Hypertekst  ISO-8859-1  JavaScript  MathML  Nettleser  SGML  Unicode  Vevside  Websider  WWW  W3C  XHTML  XML  HTML.html 
HTML4  –  er en nyere versjon av HTML.
HTML 4.01 er en liten oppdatering av HTML 4.0.  w3.org
XHTML er en videreutvikling av HTML4 i XML.
Se også:  HTML4  HTML  HTML5  XHTML   CSS  XML  W3C  HTML.html 
HTML 5  –  er bakoverkompatibel med tidligere versjoner av HTML.
Se også:  HTML5  CSS  DTD  HTML  HTML4  HTTP  JavaScript  Nettleser  Unicode  Websider  WWW  W3C  XHTML  HTML.html 
HTTP  –  Hypertext Transfer Protocol er en nettverksprotokoll som brukes for å hente websider fra tjeneren til surfeprogrammet. 
Protokollen er:
– Tekstbasert.
– Sekvensiell. Kun én forespørsel om gangen.
I 2014 besto en gjennomsnittlig nettside av 95 separate HTTP-oppkall.
Den neste protokollen, HTTP/2, skal øke ytelsen på nettforbindelsene.
Lenk: rfc2616.
Se også:  HTTP  Apache  HTTP/2  HTTPS  Hypertekst  HTML  IETF  WWW 
HTTPS  –  er en kryptert versjon av HTTP-protokollen for World Wide Web-kommunikasjon.
HTTPS står for HTTP over SSL- eller TLS-protokollene, to sikkerhetsprotokoller som skal gi beskyttelse mot tyvlytting og mot at noen kan endre på de sendte dataene.
Se også:  HTTPS  HTTP  SSL  TLS 
HTTP/2  –  Hypertext Transfer Protocol/2 ventes å bli en fullverdig Internett-standard.
Bedre brukeropplevd ytelse.
Mindre ressursbruk til nettverk og tjenere.
Protokollen er:
– Binær i stedet for tekstbasert.
– Multiplekset i stedet for sekvensiell og blokkerende. Det brukes færre forbindelser ved at mange HTTP-forespørsler multiplekses til samme forbindelse. Dette reduserer lasten.
– HPACK. Komprimerte headerne reduserer pakkestørrelsen. Dette vil redusere lasten spesielt på forbindelser der det er mange oppkall med store headere.
– Tjenerne kan dytte innhold proaktivt inn i nettleserens hurtiglager for framtidig bruk.
2014. En gjennomsnittlig nettside besto av 95 separate HTTP-oppkall.
Standardiseringsorganisasjonen IETF har godkjent HTTP/2-spesifikasjonen.
Programmeringsgrensesnittene er de samme som i den gamle versjonen.
Se også:  HTTP/2  HTTP  HTTP/3  Hypertekst  HTML  IETF  WWW 
HTTP/3  –  Hypertext Transfer Protocol/3 er HTTP over QUIC.
Se også:  HTTP/3  HTTP/2  HTTP  IETF  QUIC 
HUB  –  betyr nav og er en boks som brukes for sammenkobling av flere datamaskiner i et stjernenettverk.
Data som sendes til huben, videresendes til alle datamaskiner.
Svitsj eller ruter kan brukes for mer effektiv kobling.
Se også:  HUB  Ethernett  Ruter  Svitsj.
Hypertekst  –  er elektroniske dokumenter som inneholder kryssreferanser – koblinger (eng. «links») – i eller mellom dokumenter.
En kobling aktiviseres ved at det klikkes på den, og maskinen henter fram dokumentet i den andre enden av koblingen.
En hypertekst kan være et dokument, noen få dokumenter, et bibliotek eller ha global utstrekning.
Se også:  Hypertekst  CSS  HTML  HTTP  WWW  XML 
IAB  –  Internet Activities Board endret navnet til Internet Architecture Board,
er ansvarlig for den langsiktige utviklingen av Internettstandardene.
Underlagt IAB er IETF og IRTF (Internet Research Task Force).
Se også:  IAB   IETF 
IANA  –  Internet Assigned Numbers Authority administrerer internettprotokollen.
IANA er underlagt ICANN.
Se også:  IANA  ICANN  IPv6  SSH 
ICANN  –  Internet Corporation for Assigned Names and Numbers er en internasjonal non-profit-organisasjon som styrer adressestrukturen på Internett.
ICANN administrerer koordinering av IP-adresserommet, toppnivå DNS-domenenavn og rot navnetjeneren.
ICANN ble opprettet i 1998.
IANA er underlagt ICANN.
Koblingen til IETF reguleres av MoU (Memorandum of Understanding).
Adresseadministrasjonene RIPE, ARIN, APNIC, LACNIC er underlagt ICANN.
Adressestrukturen er baseret på de 26 ascii-tegnene i det latinske alfabet, pluss tall.
De viktigste toppdomener pr. 2009 er:
.com .net .mil .edu .eu .info .biz .name .org .gov .pro.
Noen flere er .aero .asia .cat .coop .jobs .museum .tel .travel.
Tilsammen 21 toppdomener.
Over halvparten av verdens nettsteder er samlet under toppdomener som .com og .net.
I 2005 fikk EU eget toppdomene .eu administrert av EURID, kun til EU-området.
I tillegg er det 249 nasjonale toppdomener. Norge har .no administrert av NORID.
Høsten 2009 blir reglene endret. Alle mulige bokstaver blir tillatt i «.etternavnet», f.eks. kinesiske skrifttegn, arabiske, kyrilliske, æøå og nordiske skrifttegn.
Det vil bli tillatt med navn som: .sex .æøå .norway .news osv.
Søknadsgebyret vil bli 185000$ og årsavgift 75000$.
Russland vil ble en av de første i køen for å kjøpe domenenavnet .rf for Russlands Føderasjon skrevet med kyrilliske bokstaver.
Se også:  ICANN  Bouvetøya  Domene  IANA  IETF  DNS  IP-adressen  IETF  NORID 
IEEE  –  Institute of Electrical and Electronics Engineers.
Se også:  IEEE  ITU  LAN  WLAN
IETF  –  Internet Engineering Task Force, er hovedorganisasjonen for standardisering av Internettprotokollene.
Opprettet i 1986, underlagt IAB.
Utviklet bl.a. standardene TCP/IP (dataoverføring) og SMTP (elektronisk post), som vant over ITU-standardene X.25 og X.400.
Alle som vil kan delta i IETF.  ietf.org.
Se også:  IETF  IAB  ICANN  ITU  OSI  RFC
IIRC  –  If I Recall Correctly. If I Remember Correctly.
Se også:  IIRC 

 

 

Informasjonskapsel  –  Cookie.
Uten mulighet for lesing og lagring av infokapsler vil mange tjenester på Internett ikke fungere, f.eks. nettbanker, selvangivelse, e-handel, flyreiser, webmail og Facebook.
F.eks. ved bestilling av en flyreise er det vanlig at det genereres og lagres et unikt identifikasjonsnummer som følger brukeren gjennom bestillingsprosessen.
Informasjonskapsler kan f.eks. brukes for automatisk å logge inn brukere og gi dem funksjonalitet, men kan også brukes til å spore bruk av et nettsted.
«Cookieloven» er EUs ePrivacy-direktiv skal implementeres i EU og EØS-landenes nasjonale lover.
Storbritannia har valgt en streng tolkning av direktivet.
Den norske ekomloven (lov om elektronisk kommunikasjon) har fått et nytt avsnitt om informasjonskapsler (§2-7b).
Det er svært vanlig at man får cookies straks man går inn på en webside. Man har ingen mulighet til å skaffe seg en oversikt over hva siden vil plassere av cookies før de er plassert. Hvis man vil gjøre noe med det, må man ut av siden, slette cookies, endre innstilling og så gå inn på siden igjen.
Hvis cookien ikke får lov til å lagres i nettleseren kan bestillingen ikke gjennomføres og nettstedet mister sin funksjon. Dette prinsippet gjelder for samtlige nettsteder som tilbyr noe mer interaksjon med brukeren enn bare å formidle tekst.
Cookies brukes omtrent overalt, og ofte er det ikke for å «spore» brukerne, men for å logge dem inn og gi dem funksjonalitet.
Infokapsler kan deaktiviseres separat eller ved å deaktivere JavaScript eller man kan laset ned en utvidelse som gjør dette.
Fra 01.07.2013. Ekomloven trådte i kraft. Norske nettsteder lovpålagt å informere brukerne om bruk av cookies.
Det må informeres om hvilke kapsler som blir brukt, hva slags opplysninger som lagres, formålet med innsamlingen av informasjonen og hvem som står bak.
Se også:  Informasjonskapsel  Personvern  Overvåkning 
Infrastruktur  –  betyr mye for bærekraftig utvikling, næringsutvikling, bosetting, jobber, ol.
Eksempler er vann, kloakk, veier, jernbane, telefon, fiber, bredbånd og Internett.
Bedre forutsetninger i distriktene fører at flere blir. Redusert fraflytting betyr lavere prisvekst eller fall i pressområder.
Se også:  Infrastruktur  Allemannsnettet  Bibliotek  Bredband  Digital-TV  Fiber  Internett  LLUB  Mørk fiber  Nettskyen   ☏   TV 
Internett  –  er en fantastisk ressurs.
Via Internett kan man på sin datamaskin/nettbrett:
– Lese aviser og bøker.
– Se film.
– Kommunisere raskt og effektivt med epost, webmail, Facebook og Skype.
– Delta i diskusjoner.
– Skrive og publisere.
– Lese bøker og blogger.
– Drive slektsgranskning.
– Spille spill, alene eller sammen med andre.
– Lete i kataloger og bestille alt mulig fra pizza og verktøy til bøker og DVDer.
– Streame musikk og film.
– Bestille reiser og hotellopphold.
– Se i kart.
– Lete i arkiver.
– Betale regninger i nettbanker. Overføre penger.
– Lete etter en partner.
– Sjekke værmeldingen.
– Holde kontakt med venner og familie.
– Dele ferieminner.
– Selvangivelse på internett.
– E-handel.
– Bestille flyreiser.
– Streamet TV.
– Foreta telefonsamtaler med bildeoverføring.
– Spille.
– På Internett finnes alt mulig av varekataloger, og man kan bestille nær sagt alt mulig for nærmest umiddelbar levering på døren.
– Osv. i det uendelige.
Internett er en forsvarer av ytringsfrihet.
Forvrengningen av fakta til de såkalte meningsbærerne blir lettere å forsvare seg mot. Gjennom Internett slipper alle til med fakta uten sensur fra redaktørpenner og redaksjonens evige unnskyldning om mangel på spalteplass.
Via Internett kan enhver som har en (billig og liten) datamaskin få tilgang til praktisk talt alt som har eksistert av informasjon og kulturelle uttrykk.
Se også:  Internett  Bibliotek  Demokrati  Infrastruktur  IP  Konvergens  Menneskerettigheter  Nettnøytralitet  Papiraviser  SoMe  TCP/IP   ☏   TV  Verdenshistorie.html.

 

 

IoT  –  Internet of Things. Tingenes Internett.
Se også:  IoT  NB IoT  Tingenes Internett 
IP  –  Internett protokoll. Internet Protocol.
Se også:  IP  DNS  IP-adressen  ISP  Konvergens  MAC-adresse  OSI  TCP/IP 
IPv4  –  har 32-bits adresseområde, som gir i omkring 4,3 milliarder unike addresser.
En IPv4 kan ha flere former, men ser som regel ut som noe som ligner på dette: 77.88.121.171.
Se også:   IPv4  DHCP  IP  IPv6  IP-adressen  DNS  Nettverk 
IPv6  –  er en revisjon av IPv4 med bl.a. utvidet adresse-struktur.
128 bits adresseområde gir 2128 adresser som er et veldig stort tall, og i praksis nesten uendelig antall adresser.
RFC 2460.
Problemet med IPv6 er at den ikke snakker sammen med IPv4 uten en tolk (f.eks. NAT64).
Adressene er lengere og vanskeligere å huske. En IPv6-adresse kan se ut som dette 2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7334.
Desember 1995 IPv6 ble utgitt.
Se også:   IPv6  DHCP  IANA  IP  IPv4  IP-adressen  DNS  Nettverk 
IP-adressen  –  Internet Protocol address. Internett-protokoll adressen er et unikt nummer som identifiserer datamaskiner tilkoblet Internett.
Numrene er vanligvis tilordnet i landbaserte blokker.
Skrives som fire grupper tall separert med punktum. Hvert tall kan være i intervallet 0–255. (Eksempel 62.16.247.160). Denne adressen legges igjen i eposter (Received-headeren), og overalt hvor en surfer. Dersom maskinen har fast statisk IP-adresse er det lettere å spore den.
Se også:   IP-adressen  DHCP  DNS  Ethernett  ICANN  IP  ISP  MAC-adresse  Ruter 
IP-telefon  –  telefon over Internett.
Se også:  IP-telefon  IP  Stjernenett   ☏   VoIP  VoBB 
IP-fjernsyn  –  er TV over internettprotokollen.
Se også:  IP-fjernsyn  Digital-TV  Filmformater  HDTV  IP  TV  Konvergens  UDP  Video 
IRC  –  Internet Relay Chat.
Nettprat-, tekstprat-, chat-, eller talk-programmer som tillater interaktiv, multibruker, synkron kommunikasjon mellom to eller flere brukere samtidig, en slags «åpen linje» system, der man elektronisk kan «snakke» med andre over hele verden. Klientprogrammene gir tilgang til ulike IRC-kanaler hvor en ser alle meldingene til kanalen fra andre IRC-brukere. Disse systemene lagrer ikke svarene/meldingene.
IRC ble opprinnelig utviklet av finnen Jarkko Oinanen, Universistetet i Oulu, i 1988, og ble designet for at flere brukere skulle kunne «snakke sammen» samtidig. IRC ble konstruert i et såkalt «klient-tjener» design. Brukeren jobber mot sin lokale klientmaskin, som er koblet mot en tjenermaskin et annet sted i nettet. IRC har i dag stor utbredelse og er installert på flere hundre tjenermaskiner i Internett som sørger for samtidig kommunikasjon mellom et uvisst antall brukere spredt over hele kloden.
Kanalene kan grovt deles i offentlige og private. Offentlige kanaler har ulike emner, faglige og uformelle. Private kanaler har begrenset medlemskap hvor kun inviterte personer kan delta.
En møtes gjerne på offentlige møtesteder, men hvis en skal ha en privat samtale tar en det i en privat kanal.
Hver kanal har en kanaloperatør som har en rekke privilegier, som å begrense antall samtidige brukere, fjerne brukere, modifisere kanalen, gjøre den synlig bare for noen bestemte brukere osv. Kanaloperatoren forhindrer at det oppstår kaos. Disse har samme funksjon som systemoperatører i konferansesystemer og oppslagstavler (BBS-er).
ISO-8859-1  –  er en standard for koding av tegnene 128 til 256.
Se også:  ISO-8859-1  ASCII  HTML  MIME  QP  Unicode 
ISP  –  Internet Service Provider. Internett tjeneste leverandør. Internettleverandøren deler ut IP-adresser til brukeren.
Se også:   ISP  IP-adressen  DNS  MAC-adresse  Ruter  DHCP.
ITU  –  International Telecommunications Union. Den internasjonale teleunionen.
Responsible for standardizing the communication systems in use around the world.  itu.int.
Se også:  ITU  CCITT.
Java  –  Java er et Objekt Orientert programmeringsspråk, en API og en virtuell maskin som kan avvikle java-bytekode.
Se også:  Java  JavaScript 
JavaScript  –  er et skriptspråk som kan brukes til å programmere websider.
Se også:  JavaScript  AJAX  CSS  HTML  Java  Nettleser  SVG  Vevside  Javaskript.html
JPEG  –  Joint Photographic Experts Group.
Se også:  JPEG 
JSP  –  Java server pages.
Se også:  JSP 
K  =  binærkilo  =  kilobinary  =  210  =  1024  =  datakilo.
Se også:   K   Filstørrelser 
Kablede nettverk  –  har noen klare fordeler framfor trådløse nettverk.
– Enkelhet. De fleste maskiner har ethernett-inngang. For moderne operativsystemer trenges ikke noe spesielt oppsett.
Man trenger ikke å tenke på passord, kanaler, konkurrerende nabonett og plassering.
– Raskere. Gigabit nettverk gir teoretisk 1000 mbps. Beskyttelsen som kabelen gir sørger for at ytelsen i praksis er nær opp til det teoretiske.
– Sikkerhet. Å bryte seg inn i kabelen trenger fysisk tilgang.
Trådløse nett trenger kryptering, (WPA eller WPA2). Passord kan knekkes og det er svakheter i protokollene.
– Stabilitet. Kabel blir ikke påvirket av eksterne signaler og er en mer moden teknologi. Trådløse nett er mindre stabile pga. kompleksitet i alt fra maskinvare til omgivelser. Årsaken til problemet kan være vanskelig å finne. Det kan være utstyret, driverne, innstillingene, naboens nett, trådløse telefon, mikrobølgeovn eller en kombinasjon.
Se også:  Kablede nettverk  CAT5  Ethernett  EMC  Kobber  LAN  RJ45  UTP  Wi-Fi  WPA 
kbps  =  kilo bit pr. sekund = 103 bit pr. sekund  =  10³ bps  =  1000 bit pr. sekund.
Se også:  kbps  kBps  kilo 
kBps  =  kilo byte pr. sekund = 103 byte pr. sekund  =  10³ Bps  =  1000 byte pr. sekund.
Se også:  kBps  kbps  kilo 
k  =  kilo  =  103  =  10³  =    1000.
Se også:  kilo 
Kobber  –  Elektroniske signaler i kobber degeneres relativt raskt, sammenlignet med fiber.
Det kreves forsterkere (regeneratorer) for å opprettholde signalet over lengere avstander.
Se også:  Kobber  Ethernett  EMC  Fiber.
Kodek  –  Komprimerer og dekomprimerer et videosignal.
Se også:  Kodek 
Konvergens  –  betyr at telefon, TV, data og Internett smelter sammen vha. IP.
Se også:  Konvergens  Internett  IP   ☏   TV 
Kunnskapsallmenning  –  er en åpen kollektiv ressurs som kan utnyttes og utvikles av alle som har tilgang.
Bibliotekene er en gratis ressurs som det kan høstes av, men det koster å vedlikeholde. Det samme gjelder fri programvare, med store kostnader tilknyttet vedlikehold av infrastruktur.
Forskjellen er at fri programvare drives av frivillige, mens bibliotekene drives av det offentlige.
Se også:  Kunnskapsallmenning  Bibliotek  Bøker  xxx  IT-ordbok.html.
LAN  –  Local Area Network. Lokalnettverk kobler sammen datamaskiner som er nær hverandre geografisk.
Se også:  LAN  Ethernett  IEEE  Kablede nettverk  MAN  TCP/IP  WLAN.
Li-Fi  –  bruker lys som informasjonsbærer.
Hastigheten kan mangedobles.
Større båndbredde.
En litt modifisert LED-lampe kan fungere som sender og en fotocelle (eller et vanlig solcellepanel på taket) kan fungere som mottaker. Variasjonene i lyset er så raske at vi ikke merker dem og lyset kan være så svakt at vi ikke ser det.
Det at lys ikke går gjennom vegger kan være både en fordel (unngå tapping av signaler) og en praktisk ulempe.
Se også:  Li-Fi  Wi-Fi 
Lydformater.    Se  MIME  MMS  Mobil  MP3  Radio  DAB  DECT  Bildeformater  Lydformater  Filmformater  Tekstformater  TV 
LLUB  –  Local loop unbundling går ut på at infrastruktureiere blir pålagt å åpne aksessnettet for konkurrenter, slik at eierskap til infrastruktur ikke kan brukes til å utelukke konkurrenter.
Grunnen er at for det er veldig dyrt å bygge nye aksessnett. Og en slipper dermed at gatestrekninger graves opp flere ganger av ulike nettleverandører, noe som er unødvendig, ineffektivt, kostbart og forstyrrende for beboere.
Se også:  LLUB  Allemannsnettet  Bredband  Digital-TV. Infrastruktur 
MAC-adresse  –  Media Access Control Adresse er en maskinvareadresse
som identifiserer nettverkskort med et 48-bits heksadesimalt tall, skrevet i 6 grupper atskilt med kolon, (eksempel 00:03:93:96:b0:da).
Første halvdel er fabrikantnummeret og andre halvdelen er et serienummer. MAC-adressen er unik og statisk og tildeles nettverksenheter når de produseres. På Macintosh finner en denne i kontrollpanelet under TCP/IP-nettverk. For Windows kan en bruke kommandoene WINIPCFG eller IPCONFIG fra DOS ledetekst. Må ikke forveksles med IP-adresse.
Se også:   MAC-adresse  DHCP  Ethernett  IP-adressen  ISP  Ruter 
MAN  –  Metropolitan Area Network. Bynettverk.
Se også:  MAN  LAN  Wi-Fi  WLAN 
MathML  –  markeringsspråk for matematiske uttrykk i web-sider.
Se også:   MathML  HTML  JavaScript 
Mb  –  er nesten alltid tull, fordi det betyr megabit, og nesten ingenting måles slik.
Se også:  Mb  Filstørrelser  Gb 
Menneskerettigheter  –  I land med stor tilgang til Internett og mobil er menneskerettighetsbrudd sjeldnere enn i land hvor tradisjonell TV, radio og fasttelefoner råder medielandskapet.
Når tradisjonelle medier råder er det lettere for myndighetene å fore befolkningen med propaganda.
Mao. virker Internett og mobiltelefoner positivt i forhold til menneskerettigheter.
Se også: Menneskerettigheter  Internett  Mobiltelefon  Radio  Telefon  TV 
Metatagger  –  i HTML-koden til websider benyttes for å gi informasjon om innholdet på siden til bl.a. søkemotorer og til nettleserne. Informasjonen kan være språket, navnet på forfatteren, osv.
Se også: Metatagger  HTML  Nettleser  Websider 
µm  =  mikrometer  =  10^-6 meter  =  en milliondels meter.
Se også:  µm 
MIME  –  Multipurpose Internet Mail Extensions er en spesifikasjon på hvordan lyd, bilde og video håndteres i epost eller HTML.
Definerer hvilket tegnsett som er brukt. Samt hvilke triks som er benyttet for å kode åtte bits tegn (QP, base64).
Eksempel i meldingshodet:
Content-type: Text/plain;charset=iso-8859-1.
Content-transfer-encoding: Quoted-Printable.
I meldingen blir da ÆØÅ kodet som =C6 =D8 =C5.
Bilder, lyd og film kodes med base64.
Se også:  MIME  ISO-8859-1  QP 
MMS  –  Multi-Media Messaging er en ny versjon av SMS, med mulighet for å sende bilde, lyd og animasjoner, i tillegg til tekstmeldinger på mobiltelefon.
Se også:  MMS  Epost  GSM  SMS 
Mobiltelefon  –  Se:  Mobil  EDGE  GPRS  GSM  NMT  OLT  PIN  UMTS  WAP 
Morse  –  er fjernskrift over telegraf.
Se også:  Morse 
Modem  –  modulator demodulator.
n3 (også utt -de'm; av modulator og demodulator) utstyr som omformer signaler som blir brukt i datamaskin til signaler i overføringslinje, f.eks. telefonnettet.
Se også:  Modem 
MP3  –  MPEG Audio Layer 3 lydformat.
Se også:  MP3  MPEG 
MPEG  –  Moving Picture Experts Group.
Se også:  MPEG  MP3 
Mørk fiber  –  er ren optisk fiber uten lys (sende- og mottaksutstyr) i endene.
Fiberen eies eller leies til en kunde som selv bestemmer termineringsutstyr.
Etableringskostnadene er høye, men vedlikeholdskostnadene er veldig små.
Nettet inneholder få aktive komponenter som krever lite driftskompetanse. Oppgradering til høyere kapasitet gjøres ved å bytte ende-utstyr.
Det blir et «brukerkontrollert» lokalt tele-/datanett hvor brukeren har kontroll på hele båndbredden, overføringskapasiteten og og det tekniske utstyret. Og det betales ingenting til en telekom-leverandør.
F.eks. kan skoler, universiteter, offentlige institusjoner og bedrifter være opptatt av å benytte datanett til intern distribusjon av tjenester og innhold som de selv produserer.
Lokalsamfunn kan danne konsortium som eier eller leier infrastruktur.
Kommunen kan ha ansvar for infrastrukturen, på lik linje med vann-, avløp-, fjernvarme- og veinettet.
Tjenesteleverandører kan konkurrere om å tilby verdiøkende tjenester.
Telenor har tidligere misbrukt monopolet ved å nekte å leie ut mørk fiber.
En bedre telemodell for landet er at lokale brukerkontrollerte fibernett kombineres med langdistanse overføringstjenester levert av tradisjonelle teleoperatører.
Se også:  Mørk fiber  Allemannsnettet  Bredband  Fiber  Infrastruktur  Kobber.
NAT  –  Network Address Translation gjør at utsiden av hjemmenettverket bare ser én adresse.
Se også:  NAT 
NB IoT  –  Narrowband Internet of Things.
er en ny global kommunikasjonsstandard som teleorganisasjonen 3GGP står bak.
Eksempel: Smarte vannspredere i landbruket reduserer vannsvinn, øker inntjening og gir bedre kontroll og fleksibilitet i driften.
IoT har tidligere gått over datasambandet.
NB IoT bruker et eget smalt bånd reservert i mobiloperatørens frekvenser.
Hver basestasjon kan håndtere mer enn 100 000 enheter.
Se også:  NB IoT  IoT  Tingenes Internett  5G 
NCSA  –  National Center for Supercomputing Applications.
Se også:  NCSA  Apache 
NFC  –  Near Field Communication er trådløs overføring over korte avstander.
Se også:  NFC  BlueTooth 
NetBIOS  –  Network Basic Input/Output System.
Se også:  NetBIOS 
Nettleser  –  Surfeprogram. Vevleser. Web browser. User Agent.
Test av nettlesere: acidtests.org.
Se også:  Nettleser  HTML  CSS  DTD  HTML4  HTTP  ISO-8859-1  JavaScript  Metatagger  Unicode  Web-programmer  Websider  WWW  W3C  XHTML 
Nettnøytralitet  –  Internett fremmer åpnen utvekslingen av ideer og informasjon på en enestående måte.
Hva er det som gjør denne åpne utvekslingen av idéer og informasjon mulig?
I følge noen er svaret på dette noe som kalles «nettnøytralitet».
Se også:  Nettnøytralitet  Bibliotek  Internett  Kunnskapsallmenning 
Nettskyen  –  Cloud Computing. Skytjeneste handler om at en delt ressurs alltid er tilgjengelig via Internett.
Det er ikke så mye nytt, men mer en modning av gammel teknologi, som går ut på at nettjenester brukes mer ved at programvare, lagringsplass, betalingsløsninger, regnekraft, virtualisering oa. leies via nettet, isteden for egen investering i it-infrastruktur.
Epost er et eksempel på en tjeneste som gis av en utenforliggende maskin.
Andre eksempler tjenester på LAN- og WAN-nettverk,
og virtualisering mot datasenter- og lagringsløsninger.
Fordeler:
Skalerbarbarhet teknisk og økonomisk.
Kostnadsreduksjon. Betal etter bruk for de ressursene som brukes.
Tjenester kan kjøpes fra hele verden der de til enhver tid er billigst.
Kapitalkostnad kan flyttes til operasjonell kostnad. En slipper å investere for framtidige behov.
Leveransehurtighet ved at tjenerkapasitet kan kjøpes umiddelbart, uten investering og etablering av egne tjener-maskiner.
Den fysiske infrastrukturen trenger bare leverandøren å bekymre seg om. Organisasjonen trenger å bekymre seg om hvordan tjenestene i nettskyen best kan integreres med lokale tjenester, samt at utlinjen har nok kapasitet.
Store datasentre gir mer effektivitetsutnyttelse, mindre energiforbruk og er trolig mer miljøvennlig.
Småbedrifter kan etterhvert dra fordel av kostbar avansert teknolgi. Dette kan gi nye og interessante tjenester i framtiden.
Problemområder er: Sikkerhet. Stabilitet. Oppetid.
Se også: Nettskyen  HTML  Nettleser  Infrastruktur  Web-programmer  Websider 
Nettroll  –  er noen med hensikt går inn for å provosere på nettet.
En som bøller og framprovoserer reaksjoner.
Se også:  Nettroll 
Nettverk  –  er som regel IP-baserte nettverk.
TCP/IP protokollen har vokst enormt og brukes idag på de fleste områder.
Telefoni har i stor grad blitt flyttet over på VoIP.
FCoE Fibre Channel over Ethernet.
Mobiltelefoner og nettbrett får egne adresser.
Det betyr at det brukes langt flere adresser enn tidligere.
Behovet for IP-adresser øker.
IPv6 er en revisjon av IPv4 med bl.a. utvidet adresse-struktur.
Når en maskin skal fungere som en del av et nettverk trenger den å ha en unik IP-adresse og vite noe om sine omgivelser, slik som gateway, DNS og subnettmaske. Denne adressen kan tildeles av DHCP eller manuellt.
Se også:   Nettverk  DHCP  IP  IP-adressen  IPv4  IPv6  IP-adressen  Pakkesvitsjing 
Netscape  –  ble startet av Marc Andreessen i 1994, som kom fra Mosaic Communications.
09.08.1995. Netscape ble børsnotert.
Se også:  Netscape  Verdenshistorie.html.
NIC  –  Network Interface Card. Ethernett nettverkskort i datamaskiner og annet, identifisert med en MAC-adresse.
Se også:  NIC 
NMT  –  Nordisk Mobil Telefon.
Se også:  NMT  OLT  GPRS  UMTS  WAP 
NORID  –  administrerer toppnivået for registrering av domenenavn i Norge (.no). DNS.
NORID har noen av verdens strengeste regler for domeneregistrering. Det kreves bla. selskapsregistrering i Brønnøysund-registeret for firmanavn under .no-adresse.
Se også:  NORID  Bouvetøya  Domene  ICANN  IETF  DNS  IP-adressen  norid.no
NTP  –  Network Time Protocol brukes til å synkronisere klokkene på PCer.
PCen sender en forespørsel til en NTP-tjener og får tilbake informasjon om hva klokken er.
Se også:  NTP  DDoS 
NTSC  –  National Television Systems Committee.
Se også:  NTSC  PAL 
NTV  –  Norges Televisjon.    ☞ Digital-TV.
Se også:  NTV 
OLT  –  Offentlig Landmobil Tjeneste.
Se også:  GSM  NMT  UMTS 
Open Access  –  er vitenskapelige artikler åpent og fritt tilgjengelig på Internett.
Fordelene er at det er tilgjengelig for alle med nettilgang. Det rekker også til flere enn de som har tilgang på tradisjonelle tidsskrifter.
Forskning utført vha. offentlige midler bør publiseres gratis på nett.
Se også:  Open Access 
OSI  –  Open Source Initative.
Se også:  OSI 
OSI  –  Open Systems Interconnection er en 7-lags protokollreferansemodell.
7. Appliksjonslaget (HTTP, FTP, Telnet, mm).
6. Presentasjonslaget (for formatkonvertering, koding, komprimering og kryptering).
5. Sesjonslaget (for opp og nedkobling, synkronisering, DNS).
4. Transportlaget (for feilfrihet).
3. Nettverkslaget (for svitsjing, ruting, adressering).
2. Linklaget (for rammer, adresser, flytkontroll).
1. Fysisk lag.
Protokollen er veldig omstendelig med stadige håndtrykk og kvitteringer.
OSI-modellen må slankes med færre lag, færre kvitteringer og håndtrykk.
IP protokollen dekker funksjonen definert for lag 3 i OSI modellen. Adressebegrensninger har gjort av IP6 har dukket opp.
Se også:  OSI  DNS  FTP  IP  IP-adressen  IETF  IAB  RFC  TCP/IP.
Vise menn  –  I gamle dager gikk man til «vise menn» når det var noe man lurte på.
Idag går man ikke lenger til vise menn, men man går til google.no og søker på det man lurer på.
Se også:  Vise menn 
Overvåkning  –  Tilhengere av overvåkning sier ofte at «har du ikke noe å skjule, har du ingenting å frykte».
Argumentene for overvåkning går ut på at målet berettiger midlende.
De fleste datamaskiner har mikrofon og kamera som kan fjernovervåke deg.
Mange er mer ærlige med søkemotorer enn med egne partnere.
Se også:  Overvåkning  DLD  Personvern 
P2P  –  peer-to-peer. Fildelingsnettverk.
Se også:  P2P 
Pakkesvitsjing  –  går ut på at informasjon som sendes gjennom nettet blir delt opp i pakker som sendes enkeltvis via noder fra avsenderen til mottakeren, uten at det først er opprettet en direkte kommunikasjonslinje.
Motsatsen er linjesvitsjing, som tilsvarer det vanlige telefoni-prinsippet hvor det opprettes en forbindelse gjennom nettet før informasjonsoverføringen starter.
Se også:   Pakkesvitsjing  Nettverk  IP  TCP/IP 
PAL  –  Phase Alternating Lines.
Se også:  PAL  NTSC  SECAM 
PABX  –  Private Automatic Branch eXchange. Hustelefonsentral.
Se også:  PABX 

 

 

Teknologien sørger for at tradisjonelle main stream medier går i grava.
Rett og slett fordi Internett sørger for å gi folk en nærmest uendelig flom av gratis info.
MSM prøver seg med betalingsvegger og abonnements-lenker, men ikke mange nok bryr seg om det,
slik at det blir for lite inntjening til eierne av Main Stream Media.
Papiraviser  –  er basert på en teknologi som er mindre effektiv og mindre praktisk.
Papiraviser krever transport, papir, trykksverte og de forurenser. Jobbene er skitne og støyutsatte på trykkerier, i varebiler, osv.
Se også:  Papiraviser  Internett  Demokrati 
PCI  –  Peripheral Component Interconnect.
Se også:  PCI 
PCM  –  Pulse Code Modulation.
Se også:  PCM 
PDA  –  «Lomme-PC». Personal Digital Assistant.
Se også:  PDA 
PDF  –  Portable Document Format.
Se også:  PDF 
Personvern  –  Pop-up bokser om personvern har liten eller ingen nytte, og nærmest ingen leser dem.
En bør forvente at nettsider bruker cookies, at de samler informasjon om enhet og programvare, og IP-adresser blir lagret.
Så lenge dette er for eget bruk for å forbedre tjenesten er det ikke noe problem, det er jo opplysninger som er langt fra sensitive.
Se også:  Personvern  Informasjonskapsel  Overvåkning 
PGP  –  Pretty Good Privacy kryptering.
Se også:  PGP 
PLC  –  Powerline Communication. Power Line Carrier. Internett via strømnettet.
Datasignalene sendes sammen med 220 volt 50 Hz. Det krever at e-verkene installerer internett-rutere i sine lokale transformatorstasjoner. Fordelen er at alt kommer gjennom én kabel, (telefoni, dataoverføring, Internett og strøm). Tidligere har det vært problemer med EMC.
Se også:  PLC  EMC 
PNG  –  Portable Network Graphics bildekomprimering
Se også:  PNG 
PIN-kode  –  Personal identity number.
Se også:  PIN-kode  Mobil 
POP  –  Post Office Protocol brukes til innkommende epost.
Se også:  POP 
POTS  –   Plain Old Telephone Service, er det vanlige gammeldagse telefonnettet.
Se også:  POTS 
PXE  –  (pixie)   Preboot eXecution Environment.
Klientmaskiner kan starte opp via nettverket, uten eget operativsystem eller harddisk.
Se også:  PXE 
PWA  –  Progressive Web Apps.
Se også:  PWA 
QoS  –  Tjenestekvalitet. Quality of Service.
Se også:  QoS 
Quoted-printable  –  brukes til å kode 8 bits tegn v.hj.a. 7 bits tegn.
Det er noe som ikke trengs i en 8 bits protokoll.
(QP er også kjent som Quoted-unreadable.)
Quoted-printable brukes i epost. 0 til 127 er ASCII og likt i alle tegnsett og går uforandret gjennom. Tegnene fra 128 til 256 blir som regel kodet som quoted-printable, ved tre tegn hvorav det første er et escape-tegn (=) fulgt av to heksadesimale tall.
Et eksempel er anførselstegnet ‹ som kan kodes som =8B i Windows-1252 og ISO-8859-1.
Quoted-printable er ikke et egen tegnsett, men bare en koding av et tegn fra 128 til 256.
Se også:  QP  ISO-8859-1  MIME 
QUIC  –  Quick UDP Internet Connections er en UDP-basert (User Datagram Protocol) protokoll .
Den største fordelen med QUIC er redusert forsinkelse, sammenlignet med TCP.
QUIC avhenger ikke av at pakkene mottas i riktig rekkefølge.
Se også:  QUIC  HTTP/3  HTTP 
QuickTime  –  Digital video og multimedia.
Se også:  QuickTime 
Radio  –  Lydkringkasting
Se også:  Radio 
RDF  –  Resource Description Framework.
Se også:  RDF  RSS 
Ren tekst  –  er tekst uten formatering.
Se også:  Ren tekst  ASCII  ISO 8859-1  Unicode  Tekstformater 
RFC  –  Request For Comments er et I-D (Internet Draft) som er godkjent og har fått status som standarddokument.
Arkiveres av rfc-editor.org.
Se også:  RFC  IETF 
RFID  –  Radio frequency identification. Radiomerkelapp.
Se også:  RFID 
RINA  –  Recursive Inter Network Architecture-teknologi er en nyutviklet nettverksarkitektur.
Ruting i sann tid blir mer effektiv og føre til bedre ytelse av nettet. RINA finner stien med lavest metning i sann tid.
TCP/IP fører vanligvis til at all trafikk tar den samme stien uansett. Dermed blir det ujevn metning i nettet. Går noe ned, finner datapakkene kanskje en annen sti og gjenberegner den beste ruten.
Arkitekturen er enklere å administrere, og man vil antageligvis få billigere maskinvare.
Transport + ruting blandes i RINA.
Ble utviklet ved universitetet i Boston.
Oktober 2013. ProtoRINA (versjon 1.0) ble offentliggjort.
Se også:  RINA  TCP/IP 
RJ45  –  8-polet plugg brukes i Ethernet og ISDN.
Se også:  RJ45  UTP  Ethernett  CAT5   Kablede nettverk 
Ruter  –  er en boks som brukes for sammenkobling av flere datamaskiner i et stjernenett.
Mer effektiv enn HUB fordi data videresendes kun til den riktige datamaskinen. Brukes hvis flere maskiner skal dele én internettforbindelse når ISPen bare leverer én IP-adresse.
Hvis kun to maskiner skal kobles sammen kan en klare seg med en krysset ethernettkabel.
Se også:   Ruter  IP-adressen  DNS  HUB  ISP  Svitsj  DHCP.
RSS  –  RDF Site Summary eller Really Simple Syndication. (Tidligere Rich Site Summary.) Skreddersydde nyheter.
Se også:  RSS  RDF.
RTP  –  Realtime Transport Protocol. Sanntids multimedia-protokoll. RFC1889.
Se også:   RTP  UDP  TCP/IP  OSI  Ethernett  IETF.
SCART  –  Syndicat des Constructeurs d’Appareils Radiorécepteurs et Téléviseurs. Euroconnector. Eurokontakt.
Se også:  SCART 
SDSL  –  Symmetric Digital Subscriber Line.  Se SHDSL.
Se også: ADSL  SHDSL  VDSL  HDSL  UDSL  DSL  xDSL  DSLAM.
SECAM  –  er den franske TV-standarden
Se også:  SECAM  NTSC  PAL 
SGML  –  Standard Generalized Markup Language.
Se også:  SGML  XML 
SHDSL  –  Single-pair High-speed DSL. Symmetric high bit-rate Digital Subscriber Line. Ble tidligere kalt SDSL (Symmetrisk DSL).
Se også:  ADSL  SHDSL  VDSL  HDSL  UDSL  DSL  xDSL  DSLAM.
SIP  –  Session Initiation Protocol.
Brukes ved IP-telefoni til å lokalisere abonnenten det ringes til.
SIP overtar på en måte telefonsentralens funksjonen.
Forbindelsen kobles opp, og SDP (Session Description Protocol) brukes til å avtale kodek og båndbredde.
De fleste SIP-telefoner bruker ITU-standarder som G.711 og G.723 til talekanalen. RFC 2543.
Se også:  SIP  IP-telefon  ITU.
Skylagring  –  er lagring på et eller annet sted med billige IT-arbeidere og tvilsom lovgivning.
«Lagring i skyen» er veldig beskrivende;
Det handler om at man sender fra seg sine verdifulle og sensitive data inn i tåkeheimen, uten å ane hvor de havner, eller hvem som har tilgang til dem.
En sky er bare en tåke som er høyere.
Se også:  Skylagring 

 

 

:-)   Smilefjes  –  (emoticons) er symboler som skal gi uttrykk emosjonelle forhold hos senderen av en tekstbasert-melding i elektroniske samfunn. Dette kan være epost, diskusjonsgrupper, diskusjonslister eller tekstbasert samtale (talk, chat, irc). De ser ut som et sideveis smilefjes når de leses med hodet på skakke).
Fjes    Betydning
---------------------------------------
:-)    Smilende ansikt         ☺ ☻  
:)     Smilende, uten nese
;-)    Blunker
;)     Blunker, uten nese
:-(    Surt ansikt              ☹  
:(     Sur, men uten nese
8-)    Briller
8:-)   Briller på hodet
B-)    Solbriller
B:-)   Solbriller på hodet
:'-(   Gråter
:'-)   Gråter av glede
:-D    Latter
:-|    Bestemt, innbitt
:-/    Skeptisk
:-*    Surt
:-#    Tannregulering
O:-)   Uskyldig
:-X    Holder kjeft
:-o    Forskrekket
*:o)   Klovn
%-)    Full
<|-)   Kineser
:-)8   Et smil med sløyfe
[:-)   Smiler med walkman
:-0    No Yelling!  (Quiet Lab)
(-:    Smilende ansikt, med skakk til høyre
@}--\------,---      En rose.
};¬{|>
⍨   ⍤   ⍥   ⍣
Se også:   ☺   IRC  Epost 
SMPTE  –  Society of Motion Picture and Television Engineers.
Se også:  SMPTE 
SMTP  –  Simple Mail Transfer Protocol.
Se også:  SMTP 
SMS  –  Short Message Service sender korte tekstmeldinger mellom GSM-mobiltelefoner.
Se også:  SMS  Epost  GSM  MMS 
SoMe  –  Sosiale medier slik som Facebook, Twitter, osv.
Flere stemmer fra gulvet blir hørt. Det smitter over til debattspaltene i mediene, og påvirker den offentlige debatten.
Takket være hemmelige algoritmer og sporing vet SoMe-selskapene svært mye om oss.
Se også:  SoMe  Internett  Bibliotek  Demokrati 
SSH  –  Secure Shell er en kryptert og svært mye brukt teknologi for å kommunisere sikkert over usikre nettverk.
1995. SSH ble oppfunnet av Tatu Ylönen ved det tekniske universitetet i Helsinki. som et alternativ til FTP og Telnet.
SSH ble tildelt port 22 av IANA.
Vår 1995. Første utgave av SSH.
Se også:  SSH  IANA 
SSL  –  Secure Sockets Layer, kan brukes for å etablere en sikker kryptert forbindelse mellom to punkter, f.eks. mellom en vev-tjener og en nettleser.
Se også:  SSL  HTTPS 
Statusfeltet  –  finnes nederst i nettleseren.
Når man holder musepekeren over en lenk vises normal statusfeltet url-en.
Statusfeltet kan endres med javascript.
Se også:  Statusfeltet 
Stjernenett.  –  Det fleste kabelnett er serienett hvor kablene går i serie fra etasje til etasje, fra leilighet til leilighet   – fra toppen av hver bygning og ned –   på samme måten som juletrelys.
Dette kan i verste fall bety at dersom naboen over eller under «mekker» litt i veggen og kommer borti TV-radio-uttaket medfører det «snø» på naboens TV. Avlytting av telefon og Internett blir langt lettere å utføre for uvedkommende.
I et stjernenett elimineres disse ulempene ved at det fra en hovedkabel, via felles knutepunkt (forgrener, splitter), føres en separat ledning til hver leilighet. Hver beboer har da en egen kabel frem til det felles knutepunktet. Andre fordeler er service, vedlikehold, driftssikkerhet, samt at det er enklere å montere ekstrakontakter.
For eventuell IP-telefon (interfon) er det et krav fra myndighetene med slik stjernestruktur.
Se også:  Stjernenett  IP-telefon  TV   ☏  
Strømming  –  Streaming. Digital overføring. Direkteavspilling.
Se også:  Strømming 
SVG  –  Scalable Vector Graphics spesifiserer en todimensjonal vektorgrafikk for web.
Åpen standard utviklet under W3C (World Wide Web Consortium) Process.
Royalty-fri.
Leverandøruavhengig.
Lisensfritt.
Veldokumentert.
Bred applikasjonsstøtte. Alle moderne nettlesere støtter formatet direkte.
Støtter gjennomsiktighet, animasjon, skripting, komprimering, interaktivitet, hyperlenking, stilsett.
SVG-standarden spesifiserer en XML-basert filformat som inneholder beskrivelser av todimensjonell vektorgrafikk, basert på matematiske uttrykk.
Vektorgrafikk kan skaleres uten tap av oppløsning.
SVG kan manipuleres ved hjelp av JavaScript
Det er mulig å lage animasjoner basert på SVG.
Dagens spesifikasjon har versjonsnummer 1.1 Second Edition.
28.08.2012. SVG 2.0 ble tilgjengelig fra W3C. Det er en opprydding av spesifikasjonen ved at lite brukte elementer er fjernet. Noe ny funksjonalitet er lagt til. Bedre brukervennlighet i språket.
Lenk: w3.org 
Se også:  SVG  CSS  HTML  JavaScript  XML  W3C.
Svitsj  –  (switch) er en boks som brukes for sammenkobling av flere datamaskiner i en punkt-til-punkt- forbindelse i et stjernenettverk.
Mer effektiv enn HUB fordi data videresendes kun til den riktige datamaskinen.
Sniffing blir vanskeligere.
Se også:   Svitsj  Ethernett  HUB  IP-adressen  DHCP  Ruter.
TCP/IP  –  Transmission Control Protocol / Internet Protocol består av flere protokoller selv om navnet bare nevner to av dem.
Ble designet på 1970-tallet.
RFC791 og RFC793 spesifiserer hovedprotokollene.
TCP/IP kan beskrives som en firelags OSI-modell. TCP er transportlaget. IP er nettverkslaget.
Protokollen er designet for robust kommunikasjon i nettverk, som tåler at en node eller en linje faller ut.
Svakheten med TCP er at den er beregnet på tekst og feilfri overføring. Dette kan medføre mye unødvendig retransmisjon ved video-, TV- og telefon-overføring. UDP er en enklere protokoll uten kvitteringer og uten retransmisjoner.
På slutten av 1960-tallet ble ARPANET-eksperimentet startet av DARPA.
På den tiden fantes det flere ulike typer pakkesvitsjede nettverk, men de brukte forskjellige protokoller for bla. pakkeformatering. Dette gjorde det umulig å overføre noe mellom nettverkene.
Datakommunikasjonsprotokollen TCP ble utviklet for å støtte tilkobling blant ulike pakkesvitsjede nettverk.
1974. Det ble publisert en artikkel om protokollen i IEEE Transactions on Communications, «A Protocol for Packet Network Intercommunication».
Senere, for bedre å kunne håndtere overføringen av sanntidsdata, inkludert tale, ble TCP splittet i to deler, hvorav den ene ble kalt for IP. Tilsammen ble de to protokollene kalt for TCP/IP.
Se også:   TCP/IP  ARPANET  DARPA  Ethernett  IETF  IP  OSI  RINA  UDP 
Teknologirådet  –  anbefaler at de ulike typene nett må vurderes samlet.
Sikkerhet. Toveiskommunikasjon. Interaktiv mediebruk. Edderkoppnett.
teknologiradet.no.
Se også:  Teknologirådet 
Tekstformater    Se  ASCII  HTML  ISO-8859-1  PDF  ren tekst  SGML  Unicode
CSS  IRC  MMS    SMS  TCP/IP  XML  Åpen standard 
Bildeformater  Filmformater  Lydformater  Tekstformater 
 –  Telefon. Vanlig telefon. Mobiltelefon. Interfon.
Se også:   ☏   Konvergens  IP  Stjernenett 
~  –  Tilde.
Se også:   ~  

 

 

Tingenes Internett  –  er en fremtidig visjon der alt er koblet til nettet:
– Strømmålere. Lyspærer. Vaskemaskiner. Kjøleskap. Fyrkjeler. Pacemakere. Blodtrykksmålere.
Selvovervåkende rulletrapper. søplekasser som sier ifra når de må tømmes. biler. lys. dyr. pakker. gatelys. automater. industri. helse.
Osv. Osv.
En løsning kan være Bluetooth-«ruter/tjener» koblet til Internett og som gir BT-forbindelser til alle tingene i hjemmet.
Se også:  Tingenes Internett  IoT  Bluetooth  IPv6  NB IoT  5G 
TLS  –  Transport Layer Security, er en sikkerhetsprotokoll.
TLS bygger på SSL (Secure Sockets Layer) som ble utviklet av Netscape på midten av 1990-tallet.
2018. TLS 1.3 ble godkjent som Proposed Standard av IETF.
Se også:  TLS  HTTPS  SSL 
Topposting  –  er at svaret på en melding tastes inn over det som siteres.
Topposting bør unngåes ved diskusjoner.
Se også:   Topposting  Epost 
TV  –  Televisjon. Fjernsyn. 
Se også:  TV  Konvergens  IP  Stjernenett 
UCE  –  Søplepost. Spam. Unsolicited commercial email.
Se også:   UCE  Epost 
UDP  –  User Datagram Protocol er en forbindelsesfri transportprotokoll
beregnet for upålitelige dataoverføringer som telefoni, TV og video.
For telefoni er det bedre å miste en pakke enn å vente på retransmisjon. «Send and forget», ingen feilsjekk.
Se også:   UDP  RTP  TCP/IP  OSI  Ethernett  IETF.
UDSL  –  Uni-DSL kan teoretisk gi 200 mbps, symmetrisk eller asymmetrisk.
Rekkevidden er bare to-tre kilometer til nærmeste DSLAM. Bakoverkompatibelt med ADSL og VDSL. Utviklet av Texas Instruments.
Se også: ADSL  SHDSL  VDSL  HDSL  UDSL  DSL  xDSL  DSLAM.
Unicode  –  er en universell tegnkoding med alle verdens bokstaver og tegn samlet i ett tegnsett.
Se også:  Unicode  ASCII  ISO-8859-1  HTML 
UMTS  –  Universal Mobile Telecommunication System er 3G-bredbånd for mobiltelefoner.
3G, tredjegenerasjons mobilsystem. 2 ghz. ITU.
UMTS er kompatibel med dagens GSM (roaming). Datarater fra 144 kbps til 2 mbps gir betydelig høyere overføringshastighet sammenlignet med GSM.
Full hastighet fåes bare nært senderen.
TV-streaming og videosamtaler er hovedproduktet.
Den 01.12.2004  ble UMTS innført i Norge.
Innen mars 2007  skal tettsteder med over 200 innbyggere ha UMTS-dekning ihht. konsesjonsvilkårene.
Er en konkurrent til WiMax.
Turbo 3G-nett har hastighet opp mot 7,2 mbps.
(4G er et globalt nett, 100 mbps, 50 ganger raskere enn 3G-UMTS, nye tjenester.)
Se også:  UMTS  4G  NMT  GSM  GPRS  ITU  WAP  Wi-Fi  WiMax.
URI  –  Universal Resource Identifier.
Se også:  URI  URL 
URL  –  Uniform Resource Locator.
Se også:  URL  Domene  Unicode  URI 
UTP  –  er uskjermet tvunnet parkabel med fire par, «unshielded twisted pair». Vanligvis 100Ω, kategori 3, 4, 5 eller 6 spesifisert i TIA/EIA 568-A standard.
10Base-T og 100Base-T bruker bare to av parene.
1000Base-T bruker alle 4 parene.
FTP er folieskjermet og mindre følsom for elektromagnetisk støy.
STP har flettet skjerm og er enda mindre følsom for elektromagnetisk støy.
8-pins RJ-45 plugger.
Se også:  UTP  CAT5  Ethernett  Kobber  Bredband  EMC  RJ45 
VDSL  –  Very-high-speed DSL. Very-high-bitrate DSL.
Raskere enn ADSL, men begrenset til korte avstander. Kan teoretisk gi opptil 52 mbps.
Utstyret er proprietært og dyrt.
Se også:  VDSL  SHDSL  ADSL  HDSL  UDSL  DSL  xDSL  DSLAM.
Vevside  –  Webside. (Web site.) Nettside. Nettsted. Hjemmeside. (Homepage.)
Det er mulig å:
– Klippe og lime tekst.
– Lagre bilder.
– Vise kildekode for HTML, CSS, JavaScript, mm.
Se også:   Vevside  CSS  HTML  JavaScript  Webside  WWW 
Vevtjener  –  Webserver.
Se også:  Vevtjener  Apache 
VHF  –  Very High Frequency.
Se også:   VHF  FM-radio  DAB  Radio.
Video  –  Ukomprimert video tar mye plass.
Se også:  Video 
VoBB  –  Voice over Bredbånd.
Se også:  VoBB  VoIP 
VoIP  –  Voice over IP.
Se også:  VoIP  IP-telefon  VoBB 
VoLTE  –  Voice over LTE.
Se også:  VoLTE  Mobil 
VoWiFi  –  Voice over WiFi.
Se også:  VoWiFi  WiFi 
VPN  –  Virtuelt Privat Nett. Virtual Privat Network.
Se også:  VPN 
W3C  –  World Wide Web Consortium holder i hevd prinsippene bak Verdensveven, og videreutvikler standardene. Stiftet av Tim Berners-Lee i 1994.  w3.org
HTML, XHTML og CSS er standardisert av W3C.
Se også:  W3C  HTML  XHTML   CSS   WWW  XML.
WAP  –  Wireless Application Protocol var første steg for Internett på mobiltelefonen.
Nyheter, WAP-epost, sportsresultater og valutakalkulatorer.
Priset i henhold til oppkoblingstid. Gammeldags, dyrt&dårlig.
GPRS er nyere med pris i henhold til overført datamengde. (ganske treg)
UMTS (EDGE, 3G) og WLAN er enda nyere, hvorav sistnevnte forhåpentligvis vinner fram etterhvert.
Se også:  WAP  EDGE  GPRS  GSM  NMT  UMTS  WLAN.
WebDAV  –  Web Distributed Authoring and Versioning protokoll.
Kan brukes til Vevdisk.
Se også:  WebDAV  Webdisk 
Webdisk  –  bruker WebDAV.
Se også:  Webdisk  WebDAV 
WebM  –  er et videoformat.
Se også:  WebM 
WebRTC  –  Web Real-Time Communications, er en åpen standard som gjør det mulig med lyd- og videosamtaler gjennom nettleseren.
Se også:  WebRTC 
Web-programmer  –  En trenger bare en nettleser for å få tilgang til programmene.
SaaS (Software as a Service). Vanlige programmer levert gjennom et web-grensesnitt. Leverandøren har ansvar for tilgjengelighet og sikkerhet. Krever online internett-forbindelse.
RIA (Rich Internet Applications) en moderne web-basert arkitektur. Programlogikk, datakilder og brukergrensesnitt er komponenter som kan byttes og bygges som et puslespill.
Se også: Web-programmer  HTML  Nettleser  Nettskyen  Websider 
Webside.    Se Vevside.
Se også:  Webside  Vevside  
Webstandarder  –  er anbefalinger, ikke standarder.
– Prosessen starter med et arbeidsutkast (working draft), der noen få utviklere samarbeider.
– Når dette arbeidsutkastet er blitt stabilt får utkastet statusen «Candidate Recommendation».
– Dette implementeres i nettlesere. Hvis dette går bra får forslaget statusen «Proposed Recommendation».
– Når minst to store aktører har implementert dette kan det etterhvert kalles en «standard» eller W3C anbafaling (recommendation).
Se også:  Webstandarder 
WiMax  –  Worldwide Interoperability for Microwave Access, er en trådløs høyhastighets standard med lengere rekkevidde enn Wi-Fi. Punkt-til-flerpunkt og punkt-til-punkt.
WiMax 802.16 bruker frekvensbåndet mellom 10 og 66 ghz og krever fri sikt mellom sender og mottaker.
WiMax 802.16a bruker frekvensbåndet 2-11 ghz. Hastighet med fri sikt er gjennomsnittlig 70 mbps (opptil 268 mbps) over 48 km (8 km uten fri sikt). Det benyttes reflekterte signaler for å komme rundt hindringer. I prakis blir båndbredden mindre fordi flere deler på den samme forbindelsen.
Universal WiMax 802.16e standarden kan gi høyhastighets fast/flyttbart/nomadisk/mobilt internett og IP-telefoni over lengere avstander.
Lisensierte nett kan ha høyere utgangseffekt og kan oppnå bedre kapasitet over lengre avstander.
Er en konkurrent til UMTS.
Lenk:  wimaxforum.org 
Se også:  WiMax  EDGE  Ethernett  GPRS  IEEE  IP-telefon  LAN  TCP/IP  UMTS  Wi-Fi 

 

 

WiFi  –  Wireleless Fidelity, (ligner på «Wireless Hi-Fi») er et trådløst radiobasert lokalnett (WLAN) som bruker IEEE 802.11a,b,g standardene beregnet for bruk innendørs.
Uttales «vifi» på norsk og «vaifai» på engelsk.
– IEEE 802.11a opererer i 5 ghz-området.
– IEEE 802.11b bruker 2,4 ghz-båndet og har opptil 11 mbps overføringshastighet med rekkevidde opptil 300 m. Apple kaller sin implementasjon AirPort.
Frekvensområdet (fra 2,4 ghz til 2,4835 ghz) er et «rotebånd» som ikke er underlagt krav til konsesjon og kan brukes fritt. Det finnes mye utstyr som opererer på de samme frekvensene, som kan bli årsak til interferens og støy, og kapasitetsreduksjon. Mikrobølgeovner er muligens den største støykilden.
Utstyret sender konstant på en frekvens (av 10-14) (DSSS). Rekkevidden er noen hundre meter og krever fri sikt på lange avstander. En kan kun kjøre tre 11 mbps samband samtidig.
– IEEE 802.11n klarer teoretisk maksimalt 600 mbps. Det er fem ganger bedre ytelse og opptil dobbel rekkevidde sammenlignet med 802.11g. Bruker MIMO-teknologi (multiple-input multiple-output) som omfatter signalbehandling og smarte antenner, og gjør det mulig å overføre flere datastrømmer ved hjelp av flere antenner. Apple kaller sin implementasjon AirPort Extreme.
I praksis er ytelsen en god del lavere og avhenger bl.a. av om radiobølgene hindres, interfererer med andre frekvenser eller egne reflekser.
Kanalbredden er rundt 20 mhz og maks 40 mhz.
2007. De første produktene som støttet 802.11n kom på markedet.
Wi-Fi 4 er et annet navn på 802.11n-standarden.
– IEEE 802.11ac er en ny standard som opererer i 5 ghz-området. Den klarer maksimalt 1,3 gbps under helt ideelle forhold. Altså rundt tre ganger så god ytelse som med 802.11n. I praksis er ytelsen trolig godt under det halve. Bakoverkompatibel med eldre 802.11n.
Kanalbredden er økt til 80 mhz.
Smartere antenner som merker retningen til mottakeren. Dette bidrar til mindre forstyrrelser og ytelsen blir mer stabil og høy.
Det er rom for åtte antenner hver vei. Hver av antenne får sin egen datastrøm på 433,3 mbps ved 80 mhz kanalbredde. Standarden gir mulighet for å øke kanalbredden til 160 mhz. Teoretisk ytelse kan da bli opptil 6,93 gbps.
Hastigheten starter på 450mbps for en antenne. Tre antenner kan levere opptil 1,3 gbps under helt ideelle forhold.
Referers ofte til som 5G Wifi.
Wi-Fi 5 er et annet navn på 802.11ac-standarden.
– IEEE 802.11ad (WiGig) opererer i 60 ghz-området klarer maksimalt 7 gbps. Egner seg for høy kapasitet på kort avstand. Kan f.eks. brukes til kabelfrie samband mellom mediaavspiller og tv, eller mellom bærbar-pc og storskjerm.
60 ghz er et fritt bånd som kan brukes av alle lisensfritt. Frekvensen er klassifisert av den internasjonale teleunionen som EHF-båndet, Extremely high frequency. Det spenner fra 30 til 300 ghz.
– IEEE 802.11ah «Wi-Fi HaLow» trådløsstandarden. Bruker 900 mhz-området som gir langt høyere rekkevidde og bedre gjennomtrenging av vegger og andre fysiske hindringer, enn tradisjonell Wi-Fi som jobber i 2,4 ghz- og 5 ghz-båndene.
Standarden brukes for bredbåndskommunikasjon over korte avstander som f.eks. mellom PCer, TV-er, husholdningsmaskiner, osv. Men også som «hot spot» på flyplasser, kafeer, hoteller, osv.
Problemet er kort rekkevidde. Derfor ble en ny standard, WiMax, etablert.
Historikk:
I 1985 ble ble endel frekvenser, som ikke kunne brukes til noe nyttig, frigitt.
I 1988 brukte NCR frekvensene til kommunikasjon mellom kassaapparater.
I 1997 ble Wi-Fi standarden 802.11 vedtatt av IEEE.
Ca. 2019. 802.11ax, fungerer bedre når det er mange enheter i samme område.
Se også:  WiFi  802.11ax  DSSS  EDGE  Ethernett  GPRS  IEEE  IP-telefon  Kablede nettverk  LAN  Li-Fi  TCP/IP  UMTS  VoWiFi  WAP  WiMax  WLAN  WPA 
802.11ax  –  er et annet navn på Wi-Fi 6.
Se også:  802.11ax  WiFi  Wi-Fi 6 
Wi-Fi 6  –  er et annet navn på 802.11ax.
Opererer i de eksisterende 2,4 ghz- og 5 ghz-båndene.
– Høyere hastighet,
– Høyere kapasitet.
– Rekkevidden øker.
– Bedre ytelse med flere enheter.
– Lavere strømforbruk.
2019. 802.11ax, fungerer bedre når det er mange enheter i samme område.
2019. Eksisterende maskinvare med standarden har støtte for 1,1 gbps på 2,4 ghz-båndet og 4,8 gbps på 5 ghz-båndet.
Hastigheter på opptil 11 gbps kan oppnås.
2019. Fordelene med Wi-Fi 6 skal i teorien være mange, men foreløpig er det ikke er noe poeng å oppgradere.
Se også:  Wi-Fi 6  802.11ax  Wi-Fi 
WLAN  –  Wireless LAN. Wireless Local Area Network. Trådløst radiobasert lokalnett.
Se også:  WLAN  LAN  MAN  Wi-Fi 
WMV  –  Windows Media Video.
Se også:  WMV 
WOFF  –  Web Open Font Format-spesifikasjon webstandard tilbyr lettvekts komprimering av fontdata egnet for bruk med @font-face-regler i CSS.
Se også:  WOFF 
WPA  –  Wi-Fi Protected Access er en krypteringsmetode for å sikre trådløse nett.
Se også:  WPA  WiFi 
WWW  –  Verdensveven. World Wide Web. ‹Trippel-v›.
Verdensveven tilbyr universell tilgjengelighet, ved at et dokument kan leses av, og lenkes til, av alle som har tilgang.
Se også:  WWW  CSS  HTML  Hypertekst  NCSA  Vevside  XHTML  XML  W3C.
xDSL  –  Teknologier som gir den gamle telefonkabelen (kopperkabelen) nytt liv ved overføring av bredband.
x kan f.eks. være A, H, V.
Se også: ADSL  xDSL  SHDSL  VDSL  HDSL  UDSL  DSL  DSLAM.
XHTML  –  Extensible Hypertext Markup Language er en reformulering av HTML 4 i XML.   w3.org
Se også:  XHTML  HTML  CSS   Metatagger  Nettleser  Websider  WWW  XML  W3C  HTML.html.
XML  –  Extensible Markup Language er en forenklet utgave av SGML.
XML er laget for å beskrive innholdet i dokumentet. En egen fil tar seg av presentasjonen.
XML er et «extensible» metaspråk og ikke «fixed format» slik som HTML.
Se også:  XML  HTML  XHTML  CSS  WWW  W3C  HTML.html.
Åpen kildekode  –  er åpen for innsyn fra alle, kan modifiseres av alle, kan gjenbrukes i annen programvare og fritt distribueres til andre.
Se også:  Åpen kildekode  Åpen standard 
Åpen standard  –  er fritt tilgjengelig, fri bruk, avgiftsfri, plattformuavhengig.
Se også:  Åpen standard  Åpen kildekode